Da er alle bidragene til Eurovision Song Contest 2013 i Malmö valgt, og vi setter derfor i gang med årets ekspertvurderinger.
I fjor begrenset vi oss til tidligere deltagere, men i år velger vi å inkludere også andre eksperter, som kommentatorer, korister, låtskrivere og så videre. Først ut er Jostein Pedersen, mangeårig kommentator for NRK, paneldeltager i SVT’s Inför Eurovision og Eurovision DJ.
Tradisjonen tro stønner og spør en hel verdensdel: » Verre har det vel aldri vært?» I år er spørsmålet betimelig ettersom 18 av 39 bidrag er temmelig temperamentsløse ballader som passer bedre i respesjoner på sjelløse Petter Stordalen-hoteller enn som handlingsmettet lørdagsunderholdning for oss kulturinteresserte. Men, også tradisjonen tro, finnes det perler blant vrakgodset.
1. DANMARK: EMMELIE DE FOREST – ONLY TEARDROPS
Storfavoritt – ikke uten grunn. Dette er en yndig sang med riktige ingredienser i korrekte mengder av fløyte, trommer og suggererende refreng og rytme. Det instinkte refrenget gjentas nesten seks ganger og sitter limt i øregangene. Emmelie er ikke den mest rutinerte sangeren, men fremstår som sjarmerende. Siden hun synger om tårer, går jeg utifra at scenografien med flammer blir byttet ut med piskende regn eller hav på scenen i Malmø. Og vindmaskin – hun må jo gråte i motvind!
2. ITALIA: MARCO MENGONI: – L’ESSENZIALE
Selvsagt må kjærlighetens språk bekle en klassisk crescendo-ballade skapt av og for lidenskap. Årets San Remo-vinner er klassisk på alle måter: Forelsket gutt sittende ved klaveret (klaver, ikke piano!) småhest syngende ut hjertet sitt. Siden ESC er fargefjernsyn på sitt beste, gjør det heller ikke noe at den godeste Marco ligner en utsultet Dolce & Gabbana-modell som får Oslo Fashion Week til å fortone seg som en forhutlet hønsegård på vei til Prior. Belissimo!
3. STORBRITANNIA: BONNIE TYLER – BELIEVE IN ME
Forståsegpåere kan fleipe så mye de vil om Bonnie Tyler, men dette går veien. Hele 37 år etter gjennombruddet med Lost In France er Tyler fremdeles et stort navn over store deler av verden. Grunnen til dét er at hun er elsket og fargelegger livene våre med en av popmusikkens mest gjenkjennelige og uttrykksfulle stemmer. Dette er P4-pop av solid merke og som en kvinnelig Bon Jovi er hun stødig som fjell. Go, Bonnie, go!
4. NORGE: MARGARET BERGER – I FEED YOU MY LOVE
På samme måte som Bonnie Tyler trekker veksler på Bon Jovi-smaken over Europa, vil Norge og Margaret Berger nyte godt av Depeche Mode-lyden som denne våren dunker ut fra Europas radiokanaler. Denne konfektbiten av mørk grunnrytme og lysere melodilinjer ville gutta i DM gitt sminkepungen sin for å få tak i! Dette er en popperle som skiller seg ut nettopp på grunn av sangens kontraster og den minimalistiske fremføringen. Heia Hitra og Sandnessjøen!
5. RUSSLAND: DINA GARIPOVA – IF WE
En av årets sterkeste stemmer i en oppskriftsmessig kraftballade i landskapet rundt Lloyd Webber og Disney. Her betyr fremføringen alt, og det er trolig at frøken Garipova køler på opp mot og etter moduleringen. Sånt liker vi!
6. HVITERUSSLAND: ALYONA LANSKAYA – SOLAYOH
I et år blottet for latinske strandprinser og fyrrige balkanrytmer, er det Hviterussland som byr på årets hoppsasa-nummer. Det er faktisk en cha-cha-cha (dette kan jeg!) der det ikke tas et eneste cha-cha-cha-trinn, forenklet til bare «cha-cha» i teksten av kunstneriske hensyn. Den litt andpustne frøken Lanskaya er flankert av anemisk dansende Ken-dukker med like stort testesteroninnhold som herr Huseby Mørch jr, og det hele ender i en riktig artig latinosmørje by air mail fra Minsks mørkeste kjellerklubber. Brød og sirkus til folket!
7. SVEITS: TAKASA – YOU AND ME
Sveits vinner på oppløpssiden i årets sjarmøretappe. Her er minst 15 tidligere ESC-bidrag blandet til en ufarlig og fengende kompott anført av en 94-årig Frelsessoldat. Oppgaven er jo å få sjarmen til å gnistre på scenen i Malmø, og det tror jeg de klarer. Bra jobba!
8. IRLAND: RYAN DOLAN – ONLY LOVE SURVIVES
I det minste er herr Dolans engelskuttale uangripelig. I tillegg har sangen et snev av intelligens i seg der den gallopperer avgårde dynket i billig U2- og Kate Perry-parfyme. Han er den beste av årets popprinser, for som ire har han popmusikken i blodet der popprinskolleger fra Belgia, Sverige, Makedonia, Malta, Azerbaijan, Latvia og Litauen kommer til kort.
9. HELLAS: KOZA MOSZTRA & AGATHONAS IAKOVIDIS – ALCOHOL IS FREE
Etter fjorårets russiske bestemødre er det bare å stålsette seg for nye påfunn, og årets påfunn må være Hellas. Både budskap og rytme er universelt så det holder, og da er de avhengig av at fremføringen er sjarmerende og fenger. Med den europeiske finanskrisen som bakteppe og turistsesongen nært forestående, må man være usedvanlig surmaget for ikke å like dette.
10. UNGARN: BYEALEX – KEDVESEM
Idet poplistene over hele Europa pepres av Passenger, Ed Sheeran, Matt Waters og hva de ikke heter alle disse småtriste, upretensiøse folkemusikksangerne med popen i sitt hjerte, kommer altså ungarske ByeAlex med sin lille småtriste popametyst. Jeg aner ikke hva de synger om, men det er bittersøtt og fengende, trist og glad på samme tid – som en stillferdig protest mot glitter & stas, vindmaskiner & divaer, koreografi & pyroteknikk. Takk, Ungarn!
Bilde; vg, wiki
