Beate Jacobsen, som fremførte Monroes’ og Lars Kilevolds Strand Hotel til en andreplass i MGP 1984, har i etterkant av Lage Fosheims bortgang åpenhjertig trått frem fra skyggenes dal i et intervju denne uken.

I 1984 var Beate og bidraget storfavoritt til å vinne Melodi Grand Prix, men måtte se seg slått på målstreken av Dollie de Luxe og Lenge leve livet.

Beate avslører nå hvordan Fosheim og Eivind Rølles hadde klare planer med bidraget, som et et ledd i deres markedsføring for det internasjonale markedet.

I 1983 var Monroes blitt rett og slett digre i Norge med album og single Sunday People, og de var under MGP-finalen kanskje landets største popnavn.

Planen var klar. I den norske finalen strakk man seg så langt man kunne etter reglene, og Strand Hotel ble fremført på norsk – men med en god del engelskspråklige fraser og setninger. I den internasjonale finalen i Luxembourg var det på forhånd bestemt at denne regelen skulle bevisst brytes, om Strand Hotel vant den norske finalen.

Om dette skulle skje under selve sendingen eller under generalprøven, hvor juryen også på den tiden overhørte bidragene, kjennes ikke. Men Fosheim og Rølles visste at dette ville skape store medieoppslag, og dermed skaffe Monroes’-navnet uvurderlig presseomtale.

Nå ble jo ikke historien slik. Strand Hotel ble nummer to i MGP, og Dollie de Luxe endte i Luxembourg som nummer 17 av 19. Ironisk nok overgikk Dollie-jentene Monroes i utenlandske salgstall noen år senere med sin Rock vs Opera.

Lage Fosheim var forøvrig Beate Jacobsens manager i ytterlige to år etter MGP-opptredenen, uten at hun fikk en større karriere her hjemme videre.

 Vi omtalte den norske versjon av Strand Hotel søndag —>. Her er den engelske studioversjonen: