Som hvert år hører jeg sjeldent finalelåtene før alle land klar er klare – så også i år Her er mine umiddelbare rekasjoner på årets startfelt.
Årets trend virker å være delt omtrent ved Gotthard-tunnelen: Her er det moderne, her er det kreative – og her er balladene. Ingen av delene faller selvfølgelig like heldig ut for alle, og noen av de mer like låtene – spesielt balladene – tror jeg kommer i slå hverandre halvt ihjæl.
Jeg ser ingen umiddelbar vinner i år, og kanskje kan vi håpe på en thriller av en avstemning? Skal jeg nå gi noen vinnertips, må disse gå til Romania, Storbritannia – eller Danmark(!).
I motsetning til fjoråret, ser jeg også at jeg har forholdsvis få låter på midten av skalaen – her er det virkelig mye enten-eller.
Karakterene er basert på lytting, for det meste studioversjoner.
Semi 1
ALBANIA – Hersi – One Night’s Anger – 3/6
Albanerne kan dette med dramatikk. En hyggelig og nokså vestlig balkansk vise ender i død og fordervelse midtveis. Om noen lurer på hvor alle 80-tallsgitarene tok veien, finner vi svaret her: I Tirana! Frem til da, er faktisk låten riktig så trivelig, den.
ARMENIA – Aran Mp3 – Not Alone – 3/6
Dramatisk og stemningsfylt fra Armenia i år. En låt vanskelig å plassere, men allikevel nesten mystist fascinerende. Den skiller seg klart ut fra andre av årets ballader, og det kan bli et stort pluss i mai. Litt avventende her.
ASERBAJDSJAN – Dilara Kazimova – Start a Fire – 2/6
Aserbjr… Aserbajdas… Aserberi sender en tilbakelent ballade i år, satt midt mellom vestlige og hjemlige tradisjoner. Stemningsfylt, men akk så kjedelig.
ESTLAND – Tanja – Amazing – 3/6
Hyggelig låt fra Estland i år. En rett på sak popgreie, som du (jeg) sitter og nikker riktig så positiv til mens den står på. Sverige og ABBA høres også forsiktig i kulissene. Men vil jeg og andre huske den?
ISLAND – Pollapönk – No Prejudice – 2/6
Kun en ting er verre enn hardrock på finsk – og det er liksompønk på islandsk. Heldigvis har disse gærningene sendt en engelsk versjon til Køben. Det redder den fra totalt kastrering fra min side, og humøret tror jeg faktisk sender dem til finalen også i år.
LATVIA – Aarzemnieki – Cake to Bake – 1/6
Jeg tar poenget. Dette er kaka hviterusseren gir til sin kjære (se senere). Låta? Den høres ut som en småparodisk reklamelåt fra Coop eller Mors Beste Hjemmebakte.
RUSSLAND – The Tolmachevy Sisters – Shine – 3/6
Puh! Et øyeblikk var jeg redd for at russerne skulle gjenta fjoråets fredslåt og tenne lys og late som verden virkelig var et trivelig sted – for både øst og vest. I stedet går disse tvillingene hånd i hånd og drømmer om å skinne for sin kjære. Bidraget er så gjennomført ufarlig at det nesten blir ironisk. Helt greit, midt på treet – og EBU slipper å tenke Moskva neste år.
SVERIGE – Sanna Nielsen – Undo – 4/6
Sverige sender i år hva de kan best. Balladen er typisk svensk, men den er bra svensk – og Sanna vet hva hun gjør. Den mangler kanskje innertieren, men klart en av – om ikke – den beste balladen i år.
BELGIA – Axel Hirsoux – Mother – 1/6
Jeg unner ingen mødre i hele verden å overhøre på dette kadaveret av en patosfylt ballade. Her er det ikke bare smør: Det er sukker, tårer, gørr, Sjokade blandet med Hapå og full pakke til alle mødre med silkelommetørkler i brystlommen. En parodisk ballade i mangel for absolutt all selvinsikt.
MOLDOVA – Cristina Scarlat – Wild Soul – 2/6
Moldova har i år lært seg ordet «mercy, og dette er alt annet enn lystige greier å lytte til. Balladen blir nesten hysterisk i sin giver etter å virke moderne og bør forhåpentligvis drukne i sin egen forsmedelighet.
MONTENEGRO – Sergej Ćetković – Moj svijet – 4/6
Dette er en balkanballade som faktisk unngår å bli for kalkulert. I stedet føles den ekte og nærverende, og jeg tror Montenegros første finaleplass er spikret. Fin låt – og fin stemme.
NEDERLAND – The Common Linnets – Calm After the Storm – 6/6
Nederland har fått blod på tann etter sin nesten alternative suksess fra fjoråret. Årets bidrag er like ekte, fri for Glam og og effekter satt på en varm terasse i på tørrgrønne bakker i Tennesse. Gjennomført, annerledes – og stemningsfullt. En overraskende innertier – også for meg selv.
PORTUGAL – Suzy – Quero ser tua – 4/6
Portugal sender for året noe som sjeldent som en strandlåt, fri for dype budskap, men inkludert afrikanske chanter og humørfylte rytmer. En lettvekter, men det en bra lettvekter.
SAN MARINO – Valentina Monetta – Maybe – 3/6
Nå er det snart på tide at Ralph Siegel musikk-kastreres en gang for alltid. Når skal denne tilårskomne gubben forstå at tiden har løpt fra ham? Stakkars Valentina må synge denne 1972-melodien i en forsøkvis moderne produksjon (i Siegels verden er dette cirka 1995) foran hele Europa. Jeg synes synd på henne. Imidlertid … Når det er sagt, er dette egentlig en fin 1972-melodi satt i 1995 fremført i 2014 – og langt fra det verste i år.
UKRAINA – Maria Yaremchuk – Tick-Tock – 3/6
En låt jeg hadde tenkt å gruse til bunnen av Svartehavet grunnen tekstrimene «tik tok tok» og «talk talk talk». Imidlertid har noen smarte musikksjeler innsett at dette bærer fullstendig på havstur og endret både tekst og arrangement, og nå fremstår Ukraina plutselig helt midt-på-treet. Skuffet, men også lettet …
UNGARN – András Kállay-Saunders – Running – 2/6
Næmen huff, dette var da triste saker, det. I en slik setting skal og må jo heller ikke melodien være oppløftende, men det forsvarer ikke at ingenting eller lite skjer i løpet av de tre minuttene.
Semi 2
GEORGIA – The Shin & Mariko – Three Minutes to Earth – 1/6
Se for dere denne situasjonen: En full indianer møter en brunstig brunette fra Indre Tyrol. Åstedet er Kaukasus. Da nærmer vi oss årets bidrag fra Georgia. Andre stikkord er musikalsk lapskaus og syngende hærverk.
ISRAEL – Mei Finegold – Same Heart – 4/6
Israel kommer med sitt beste bidrag på årstider, der jeg forventer en tvekamp mot Italia – som har noe av det samme uttrykket. Her og nå vurdere jeg Israel som en liten vinner av denne duellen, der kanskje Italia tar juryen – mens Israel tar seerne og refrenget. Fin låt.
LITAUEN – Vilija Matačiūnaitė – Attention – 1/6
Inni granskauen i år skal Litauen virkelig være moderne! Da er det synd at graunskauen har blitt brent ned, og bare trestubbene står tilbake av en låt som oppleves mer som en ruset jamsession iscenesatt av Rihanna med litt for mye innabords.
MALTA – Firelight – Coming Home – 4/6
Er det noe som kan kalle middelhavscountry, må det være hva Malta slenger fra seg i år. Litt Smokie møter Nitimen, kanskje? Enkelt og litt banalt, slik en låt fra Malta nettopp skal være – og jeg er sjarmert.
NORGE – Carl Espen – Silent Storm – 2/6
Carl Espen havner dessverre i kategorien bidrag-jeg-finner-enda-mer-galt-med. Etter å ha hørt resten av årets startfelt, må jeg dessverre sette karakteren enda et punkt ned. Beklager, for meg er dette vårt labreste bidrag siden Guri i 2007. Men jeg heier på deg, lell.
POLEN – Donatan & Cleo – My Słowianie – 4/6
Galskapen trår til i Polen, og hadde dette vært et bidrag spesielt skrevet for Eurovision – kunne jeg trodd det kunne vært en sak fra naboen i øst (Ukraina). Originalt, fengende og spennende, og heldigivs skal Polen veksle mellom polsk og engelsk i Køben. For den engelske versjonen var da vel ikke helt bra?
ØSTERRIKE – Conchita Wurst – Rise Like a Phoenix 3/6
Thomas – for det er han heter – kan synge, det er ikke det. Orkesterballaden er heller helt ikke bak mål, det er ikke det heller. Men jeg tror jeg må ha misforstått helheten i dette, for en slags Bond-ballade blandet med falskt skjegg og et dagsforbuk på sminke som overgår de fleste filmstjerner … Nja … Noe stemmer ikke helt her.
FINLAND – Soft Engine – Something Better – 3/6
Finland har funnet tilbake til gitarene. Ingen masker eller skumle fraser på finsk denne gang, men i stedet litt Bryan Adams-akkorder satt i en miks av Green Day/Coldplay-setting. Dette er selvfølgelig ikke i nærheten av noen av idolene, men resultatet er helt greit.
HELLAS – Freaky Fortune feat Riskykidd – Rise Up – 2/6
Landet uten et egentlig TV-selskap gjør det vi burde gjort i år: Tatt sjansen å sende ultramoderne rytmer til Køben. Midt i vågale house-elementer har dessverre grekerne satt repeat-knappen på, og et bra utgangspunkt ender i repetisjon og ensidighet. Dessverre.
HVITERUSSLAND – TEO – Cheesecake – 2/6
Hviterusserne er dype i år. De sammenligner en ostekake med sin kjære. Nå liker jeg ikke ostekaker, så dermed blir denne anonyme reggea-dub-pop og velidig «want to be æmerikæn»-saken raskt glemt.
IRLAND – Can-Linn feat Kasey Smith – Heartbeat – 5/6
Jeg har sjelden blitt så deppa over at irene kastet ut sitte-på-taket-å-se-på-stjernene-låten min. De er derimot (nesten) tilgitt, for årets låt mikser irsk pop og folk nettopp slik bare irene kan uten at det høres konstruert ut. Europa: Hør og lær!
MAKEDONIA – Tijana – To the Sky – 4/6
Jeg har blitt advart mot at dette bidraget fra Makedonia ikke ser ut. Jeg vet ikke helt hvordan tolke de advarslene, men det høres da jo absolutt ikke helt ille ut? Tvert imot glir denne poprocken inn i ørene mine – og jeg liker det.
ROMANIA – Paula Seling & OVI – Miracle – 5/6
Romania er knutepunkt for musikken i det sørøstlige Europa. Det har ikke alltid kommet like godt frem i Eurovision, men i år klarer de å kombinere sin hjemlige musikkindustri med det mer spiselige vestlige. Ovi kjenner vi, og sammen med Paula serverer de en låt mer ekte og bedre enn hva de fremførte i Oslo. En vinnerkandidat.
SLOVENIA – Tinkara Kovač – Round and Round – 3/6
Dette er en slik helt grei sak fra en helt grei artist med en helt grei låt. Problemet med slike helt greie ting, er at du helst hører og legger merke til helt andre litt greiere låter og ting. Anonymt, men ikke ille.
SVEITS – Sebalter – Hunter of Stars – 2/6
Det er kun en ting som er verre enn knotete engelsk, og det er knotete plystring. Sveits serverer oss i år utrolig nok begge deler. Selve melodien er helt grei, den.
Finale
DANMARK – Basim – Cliche Love Song – 3/6
Basim? Bassen? Gutten sin. Den danske gutten. Yr og vårkåt, er han. Men det hjelper så lite å ta et halvhvitt oppgulp av Archies møter Jacksons anno 1969. Jeg tror våre venner i Sør kommer høyt også i år, men dette skubdubbidubbidatt-greiene glir ikke inn hos meg. Funker bedre radio enn live.
FRANKRIKE – TWIN TWIN – Moustache – 2/6
Frankrike har misforstått det meste i år. For det første er barter nå kun populære i movember og definitivt ikke i mai; for det andre kan de ikke opptre live – og for det tredje ser gruppa som ut som en blanding av Sgt Pepper og Dschingis Khan. Bortsett fra det, er det faktisk elementer i «låta» som gjør at den ikke kan strykes helt fra kartet.
ITALIA – Emma – La mia città – 4/6
Kvaliteten lurer nesten som alltid under årets italienske bidrag, Den er vanskelig å få helt inn i øregangene, men det er allikevel elementer i denne gitarbaserte poplåten som gjør at du må lytte etter. Ubestemmelig, men langt fra dårlig. Modig.
SPANIA – Ruth Lorenzo – Dancing in the Rain – 2/6
Det er ingenting så kjedelig å skrive om, som en låt som du ikke vet du hva du skal si noe om. Årets spanske bidrag hører med til disse. Helt grei, men forglemmelig.
STORBRITANNIA – Molly – Children of the Universe – 5/6
Britene har kastet ut pensjonistene og sender en up-and-coming. Er det noe britene kan, er det nettopp up-and-coming. Låten er kanskje litt gammeldags, til tross for det moderne uttrykket – og kanskje kan budskapet bli oppfattet som vel politisk lengst øst – selv om det ikke er ment slikt. En vinnerkandidat tror jeg, og en soleklar femmer på min terning.
TYSKLAND – Elaiza – Is It Right – 2/6
Gi meg Nicole. Gi meg Dschingis Khan, Guildo Horn eller Stefan Raab. Dere er bedre enn dette vaset av en forsøksvis popfolk-låt, som mer irriterer enn den fenger.
