Det drar seg mot finale i årets Melodifestival, og tradisjonen tro henter jeg frem terningen for å gi min vurdering av startfeltet.

I år er det med større vanskeligheter enn vanlig jeg prøver å rangere finalelåtene. Grunnen til det er at det klare flertallet av dem er «midt-på-treet»-låter som verken forarger eller begeistrer i særlig stor grad. I fjor hadde jeg en Busy Doin’ Nothin’ å hate og en Undo å elske, men i år mangler nok de helt store følelsene for MF-bidragene. 

Uansett ruller jeg terningen og forsøker å skille etter beste evne, og jeg takker samtidig SVT for en ‘trevlig resa’ gjennom seks innholdsrike uker. Med Sanna Nielsen og Robin Paulsson som programledere har vi vært i trygge hender, selv om introduksjonen av praktikanten Filippa Bark må sies å ha vært den dårligste idéen siden noen i april 1865 foreslo for Abraham Lincoln at han skulle ta seg en tur i teateret…

1) Samir & Viktor – Groupie

Finalens stødigste vokalister (NOT!) satser på at ungdommelig sjarm, oj-oj-oj-allsang og høy partyfaktor skal gi dem stemmene de trenger på lørdag. Det funker et lite stykke på vei, men musikalsk sett holder jo ikke dette mål. Språkentusiasten i meg gir dog et ekstra øye på terningen for kreativiteten bak den nye meningen til ordet «groupie».

2) JTR – Buildng It Up

Ungdommelig friskhet til tross, dette er dessverre finalens svakeste bidrag – i hvert fall det mest anonyme. Guttene i bandet gjør så godt de kan, men det låter tidvis direkte surt fra mikrofonene, og selve låten er en ganske så blek kopi av noe One Direction lot ligge igjen på gulvet i platestudioet. En rimelig malplassert rap-del gjør heller ikke saken bedre.

3) Dinah Nah – Make Me (La La La)

Denne typen heseblesende ‘untz-untz’-musikk hører hjemme på spinningtimen på det lokale treningssenteret, for på Melodifestival-scenen får den ikke blodpumpa mi i gang i hvert fall. Dinah er imidlertid proff og sikker på scenen, og det redder en treer på terningen med minste mulige margin.

4) Jon Henrik Fjällgren – Jag är fri (Manne lejam frijje)

Finalens etno-innslag, komplett med brennende leirbål, samedans og flagrende snøengler i bakgrunnen. Jag är fri funker som en kule i salen, men mister noe av «magien» når den overføres til TV-skjermen. Det er også litt lite stigning og utvikling i låten, en stor modulasjon til tross. Fireren er sterk.

5) Jessica Andersson – Can’t Hurt Me Now

Helproffe Jessica stiller med finalens beste stemme, en meningsfull tekst og en varm og god scenefremføring. Can’t Hurt Me Now kan tjene på å være finalefeltets eneste ballade, men den mangler i mine ører det lille ekstra som hennes forrige MF-bidrag, I Did It For Love, hadde. Og jeg savner en skikkelig toneartshöjning før siste refreng. Femmeren er innen rekkevidde, men glipper dermed på målstreken.

6) Måns Zelmerlöw – Heroes

Storfavoritten i år lider etter min mening av «Tor Endresen-syndromet» – alle mener det endelig er hans tur til å vinne, og glemmer å høre på låten han fremfører, som fremstår grå og tung som betong. Måns er proff på scenen, og det er morsomt med tegnefilm på bakveggen, jo da – men er det ærlig talt det som skal avgjøre? Slik oddsen og ulike polls ser ut, kan dessverre mye tyde på det…

7) Linus Svenning – Forever Starts Today

Fra gråtkvalte hulk over sin døde storebror i fjor til G:Son-pop, brennende oljefat og irske fløyter i år. Overgangen er stor for Linus Svenning, men han leverer stødig og godt på scenen, og låten sitter fint i øregangene, selv om det må sies at den er noget blass i kantene. Treeren er sterk.

8) Isa – Don’t Stop

16 år gamle Isa er et funn på scenen, der hun med stor trygghet leverer maks innsats i denne temposterke poplåten. Refrenget er veldig fengende, men låten hadde tjent på å være et halvt minutt kortere – mot slutten går den over til å bli masete og slitsom, og da henger fireren i en tynn tråd.

9) Magnus Carlsson – Möt mig i Gamla stan

Finalens fremste schlager-låt burde få meg til å juble, men på samme måte som med Jessica må jeg motvillig innrømme at det er et eller annet som mangler her. Kanskje er det refrengets likhet med Fames Vindarna vänder oss fra MF 2004 som gjør det? Magnus gir alt, og det rekker langt, det – men ikke riktig opp til femmeren.

10) Eric Saade – Sting

Med årets MF-bidrag legger Eric Saade det kjølige elektro-preget som han har hatt på sine siste album på hylla til fordel for et mer organisk lydbilde der akustisk gitar og saksofon er fremtredende. Sammen med en fartsfylt og velkoordinert sceneopptreden fungerer det godt, og selv om Sting ikke er like umiddelbar og superfengende som Popular var, hører den definitivt til i toppen av årets startfelt.

11) Mariette – Don’t Stop Believing

Kred-alibiet som får alle musikkjournalistene til å væte pennen i begeistring hører absolutt ikke til mine favoritter. Med sine flagrende sorte gevanter og rastaflettede hår minner Mariette mest om en krysning mellom en flaggermus og Albanias Rona Nishliu, og med alle falsett-tonene i refrenget blir selve låten bare slitsom i lengden.

12) Hasse Andersson – Guld och gröna skogar

Dette er utvilsomt årets gla’låt, med den mest nynnevennlige melodien i hele startfeltet. Det er nærmest umulig å ikke la seg sjarmere av Hasse og spillegleden hans på scenen, og jeg lar meg mer enn gjerne rive med. Jeg vet ikke om jeg helt ser for meg denne i Wien, men akkurat det spiller ikke så stor rolle – for her blir det ‘dans og hålligång’ for alle penga…

Hvilke bidrag vil du ha på topp, og hvilke mener du hører hjemme i bunnen av listen? Si din mening i kommentarfeltet nedenfor og stem på dine favoritter i escNorges poll.