I ukene fremover skal skribentene her på escNorge synse seg gjennom 60 år med ESC-historie, i all ærlig brutalitet. I dag er det Eirik F som tar oss med på sin rundtur i historien.

Mitt første ESC-minne er fra jeg var fem år. Jeg og min storesøster var mest opptatt med å spille kort, men jeg husker veldig godt at en dame som tidligere hadde vært mann vant. Dana International med «Diva» vil nok aldri bli en klassiker hos meg, men som mitt første minne av denne fantastiske konkurransen har låta en nostalgisk verdi for meg.

Siden den gang har jeg aldri sett meg tilbake og Eurovision har blitt min store hobby og interesse her i livet. Stig Van Eijk stilte i 1999 med låta «Living My Life Without You» for Norge og jeg hadde naturligvis store forventninger med tanke på norsk resultat. Dessverre var Stig uheldig med teknikken finalekvelden, men låta og artisten må ha gjort ganske godt inntrykk på meg, for i flere år etter dette opptrådde jeg på skolen og i lokal stjerner i sikte der jeg mimet og danset til MGP-låta utkledd som Stig Van Eijk.

Grunnen til min fascinasjon for Eurovision Song Contest er mange. Men hovedgrunnen er og blir at vi hvert år får servert god og variert musikk. Norges-patrioten i meg er nok en annen stor grunn og selv om jeg ikke bestandig har likt norges bidrag håper jeg bestandig at vi skal gjøre det best mulig og siden jeg ble fan har jeg med noen få unntak vært fornøyd med det vi har sendt til Eurovision-scenen. At så mange land får mulighet til å vise frem sin kultur synes jeg er fantastisk og mye av mine geografiske kunnskaper om Europa er takket være ESC.

Av norske favoritter kunne jeg ha nevnt mange, men den store favoritten er «For Vår Jord» skrevet av Anita Skorgan og fremført av Karoline Kruger i 1988. På en god andreplass har jeg «Romeo». Av de senere bidragene vil jeg trekke frem «In My Dreams» , «Hold On Be Strong», «My Heart Is Yours», «Silent Storm», «A Monster Like Me» og selvfølgelig «Fairytale».

Siden jeg regner at min interesse virkelig tok av fra 2000, fokuserer jeg på årgangene etter det i mitt tilbakeblikk. Her er ti favoritter og gode minner fra 2000 frem til i dag:

Russland 2000

I 2000 fikk jeg min første store favoritt i Eurovision. Det var Russlands Alsou som sang «Solo». En fantastisk fengende poplåt som jeg lærte meg teksten til utenatt i forkant av konkurransen takket være Adresse-programmene som ble ledet av Jostein Pedersen. All ære til Danmarks brødrene Olsen og den kjempefine «Fly On The Wings Of Love», men jeg er nok av den formening av at Russland hadde fortjent seieren i 2000. ESC 2000 fra Globen er forresten min favoritt årgang, her har jeg mange gode minner og kvalitetene på låtene var veldig høy. Sverige, Latvia, Norge, Romania og Danmark er bare noen av mine favoritter fra 2000.

Hellas 2001

Det er ingen tvil i mine øyne at «Die For You» burde ha vunnet i København i 2001. Jeg bare elsker denne låta og den har en hærlig smak av sommer over seg. Helena sin Solo-låt i 2005 «My Number One» som hun vant med er jeg bare sånn passe begeistret for, mens jeg synes 2001-låten virkelig hadde gjort seg fortjent til seieren.

Litauen 2005

I likhet med 2000 er 2005 en slik årgang som allerede nå fortjener å få «klassiker status». Det var utrolig mye bra dette året som Sveits, Latvia og Nederland. Og vi nordmenn hadde en av de kuleste bidragene, Wig Wam ble etter dette en av mine favorittband som jeg har hørt mye på siden den gang. Men min favoritt dette året kom på 25.plass i semien, altså helt sist… Landet var Litauen, bandet het Laura and the Lovers og låten het «Little By Little».

Bosnia-Hercegovina 2008

En perfekt kombinasjon av en god dose galskap og en fengende låt som fester seg i øregangene. Et hærlig bidrag fra Laka som gjør meg i godt humør hver gang jeg setter den på.

Island 2009

2009 er for meg og mange andre nordmenn et magisk år i ESC-sammenheng. Jeg var overbevist etter Alexander Rybaks delfinale i MGP at her satt vi på et bidrag som hele Europa kom til å bli begeistret over. At Norge, Alexander Rybak og «Fairytale» vant ESC 2009 er nok den mest fortjente seieren noensinne og interessen min for Eurovision ble ikke akkurat mindre etter dette. Jeg ble i 2010 skribent her på escNorge hvor jeg har fått diskutere min hobby med utrolig hyggelige mennesker, tusen takk for alle de gode minnene så langt team escNorge! Selv om jeg selvfølgelig heiet på Norge i 2009 var min personlige favoritt Yohanna og «Is It True».

Sverige 2010

Finalen i Telenor Arena er den første og foreløpig siste internasjonale finalen jeg så live. Det var en veldig bra finale og Lena og «Satellite» var en verdig og tidsriktig vinner. Men den beste av dem alle gikk ikke en gang til finalen. Min største favoritt gjennom tidene er Sveriges bidrag fra 2010, Anna Bergendahl med «This Is My Life». En fantastisk fin ballade om å være seg selv! Nydelig fremført av Anna.

Finland 2011

«Da Da Dam» ble min ummidelbare favoritt dette året fra første tone i den finske utvelgelsen og jeg var overlykkelig da Paradise Oskar/ Axel Ehnstrøm ble kåret til Finlands representant. En kjempefin låt som er en tankevekker og har et enkelt men viktig budskap. Så glad Norge ga den 12 poeng!

Makedonia 2012

En litt annerledes favoritt fra meg, men en knakende god låt med en like knakende god artist. Litt sånn goth-inspirert rock litt ala Nightwish og er uten tvil Makedonias beste bidrag i konkurransen. Sverige vant fortjent i 2012, men denne låta hadde fortjent å plassert seg høyt oppe i topp ti.

Storbritannia 2014

Power to the people! Fjorårets desidert beste bidrag og veldig synd at den ikke gjorde det bedre enn den gjorde.

Australia 2015

Eurovision 2015 var et stort år for meg. Jeg har de siste årene etter å ha sett mange australske tv-serier som X Factor, Home And Away og Neighbours fått en forkjærlighet for Australia, og gleden og overraskelsen var derfor stor da det helt ut av det blå ble annonsert at Australia skulle få delta i 60-utgaven av ESC. Jeg tenkte ummidelbart at «Please, la det bli Guy Sebastian som skal representere dem» og mitt ønske gikk sannelig i oppfyllelse. Jeg har hørt en god del på Guy de siste årene bla annet takket være hans plass som dommer i X Factor. «Tonight Again» er en hærlig poplåt som Guy fremførte helt utmerket kvelden det gjaldt. Femteplassen var dem vel unt, selv om jeg håpet det skulle gå hele veien til seier. En annen viktig begivenhet for meg dette året var at for første gang siden jeg ble fan av konkurransen var Norges bidrag min absolutte favoritt! «A Monster Like Me» er en fantastisk låtskriverprestasjon og Kjetil og Debrah ga låten den troverdigheten og prikkfrie fremføringen låten fortjenter.

Tusen takk Eurovision for fantastisk gode minner og jeg gleder meg allerede til å oppleve flere uforglemmelige øyeblikk! Hipp hipp hurra for de fylte 60!