Nå er det ikke lenge igjen til en ny vinner av MGP kan kåres og en representant for Norge skal i år sendes til Stockholm. Fans og anmeldere har allerede sagt sitt om årets ti låter og artister i Melodi Grand Prix 2016.
Nå skal skribentene i escNorge få gi sin mening om årets låter. I denne mini-serien i to deler skal du få lese ni av escNorges sine skribenter sin mening og vi gir poeng til hver låt på en skala fra 1 til 10.
De første som skal ut i ilden er Elouiz, Freddy Kalas, Laila Samuels, Pegasus og Makeda.

                                                                                    Elouiz – «History»

Anders

Andrè Lindahl er en norsk låtskriver med en Grammy på peishylla. I 2013 fikk han Grammy for albumet «Stronger» som Kelly Clarkson ga ut. Michael Jay er en California basert låtskriver som har skrevet for blant andre Celine Dion. «History» er for meg en tidløs poplåt som vinner seg. Elouiz er ukjent for de fleste, men har trygghet i framføringen. For meg blir dette likevel litt for anonymt. Selv om jeg elsker tekstlinjen: «We´ll be the inspiration to every happy ending».

Christian

Fengende låt som mangler trøkk. Høres litt ut som en «High School Musical» låt med ditto tekst. Låta tar aldri av og selv om Elouiz har en tilsynelatende flott stemme blir potensialet ikke utnyttet her. Denne låta kunne ha blitt til noe om man hadde hatt tonearthøyninger, full guffe på orkesteret og latt Elouiz synge av full hals.

Eirik F

Dette er låta jeg likte best etter først lytting. Den har falt litt, men er fortsatt en knakende fin låt.
Jeg elsker teksten, kunne lett ha vært sountracket i en stor kjærlighetsfilm fra Hollywood. Låten minner meg om «The Climb» med Miley Cyrus som også er en låt jeg liker veldig godt. Kommer neppe til gullfinalen, men er likefullt en av årets fineste bidrag etter min mening.

Eirik H

Årets unge lovende stiller med en låt som i og for seg passer hennes alder og uttrykk. Melodien er fin og pyntelig, men jeg savner litt trøkk – et høydepunkt. Det ender som en fin gjennomlytting, men jeg blir ikke revet med. Neppe superfinalesjanser.

Eivind

En slags radioballade som av en eller annen grunn gir meg assosiasjoner til en slags nesten R&B-ballade Whitney Houston kunne ha kommet med på slutten av 80-tallet. Akkurat denne låten ville til og med hun ha kastrert umiddelbart, for her er det ikke mye som vil huskes etter gjennomhøringen dessverre.

Mandy

Første gang jeg hørte History ble jeg veldig overrasket over stemmen til Elouiz. Nå har jeg ikke hørt henne live, men på innspillingen synger hun veldig bra. Teksten er tettpakket av klisjeer som vanligvis ville gitt meg sukkersjokk og kvalme, men jeg liker dette! En behagelig og fin pop-ballade som garantert vil bli på spillelista i lang tid fremover.

Michael


Klassisk med klassisk på. Ikke noget man kommer helt op at ringe over, men må betegnes som pænt, og hvor artisten kan løfte den et nøk højere (eller ned). Jeg vurderer ikke det visuelle på scenen, men her er et bidrag, som kan få medfart på telefonstemmerne, alt efter hvad mange seere kommer til at se.

Thomas

Melodisk og småpen poplåt av den typen som gjerne kommer på femteplass i en delfinale i Sverige. Har tatt meg i å nynne på denne et par ganger, men dette er nok en type bidrag som funker bedre på radio enn på en ESC-scene.

Tommy

Absolutt en veldig pen og kompetent låt, som ligger i kategorien moderne ballader. En kategori der jeg ofte finner favorittlåter. Jeg syns alikevel det mangler noe i låten for at jeg skal like dette veldig godt. Tror dessverre ikke på noen sjanse til å avansere for denne, men absolutt et fint bidrag.

Freddy Kalas – «Feel Da Rush»

Anders

Enten liker du dette, eller så liker du det ikke. En norsk nordmann med påtatt jamaica-språk og uten den snerten i teksten på norsk vi er vant til fra denne kanten blir dette bare rart i mine ører. Låta vil sannsynligvis ha noe større mulighet for å gå til finalen enn om vi sender sjakkspilleren Magnus Carlsen for å synge en akustisk vise på ukulele. Men ikke mye større. Vi ender nesten alltid sist når vi sender låter med en stil som Europa overhodet ikke forbinder med oss. Men låta som sådan får meg i godt humør, men det er fordi jeg er norsk og kjenner denne genren.

Christian

Det ble lovet at det nye refrenget skulle være mye bedre enn det første som ble levert inn. JFK hadde stjerner i øynene da han forkynnet dette etter Freddy Kalas var fersket i juks og fanteri og måtte skrive et nytt refreng i en fei. Dette refrenget er elendig, lurer derfor på hvor dårlig det første var. I det heletatt er denne låta så syltynn at det gjør vondt og Freddys tåpelige «Jamaica»-aksent skjærer i ørene. Denne låta fortjener ikke en plass i MGP-finalen og burde vært disket.

Eirik F


En låt som byr på fest og moro har de siste årene blitt like obligatorisk i MGP som at G:son og Kempe deltar med en drøss av låter i Melodifestivalen. Nei godeste Freddy Kalas er ikke den mest spennende artisten de kunne ha funnet, men han sørger for en heidundrende fest med øl, vin, snacks og den ultimate stemningen for å få frem de feteste dansemovsene i selv den mest trausteste mannen i lokalet. Jeg lar meg fenge, og mener Freddy har låten som appelerer mest til den yngre garde. Og som vi alle vet har den yngre garde mobiltelefonen i orden, så at denne er å regne med som en av kandidatene til å stikke av med årets gullpokal er utvilsomt.

Eirik H

Jeg klarer ikke sånne låter som dette. For meg er det bare useriøs støy og den påtatte Jamaica-engelsken hjelper ikke. Skandalen hjelper heller ikke på helhetsinntrykket. Jeg vet at dette har et stort publikum der ute, men tror heldigvis ikke de ser på MGP….

Eivind

Samtidig som dette er helt tidsriktig, bommer Freddy katastrofalt på å gå over til Jamaica-engelsk fremfor å holde seg til norsk. Bom-bom-bom og slikt var inn på slutten av 90-tallet. Ikke nå. Hadde funket bedre på norsk. Det blir definitivt ingen kalas-seier i Spektrum for kalasen.

Mandy

Dansefoten går i gang når hitmaker Kalas kjører i gang sitt rush av calypso med en dæsj Kygo.
Repetitivt og relativt enkelt å synge med, denne kan nok fenge alt fra ung til.. vel, litt eldre.
Det blir dessverre litt overdose karibisk cruise og paraplydrinker for min del, men han skal få plusspoeng for høy partyfaktor!

Michael

Her blev det med temmelig blandede følelser! Kan egentlig godt lide sangen, den giver en hyggelig sommerstemning. Havde det dog bare været med en artist som var autentisk, så havde der været en højere score. Her åbner jeg øjnene, og finder en ærke norsk fyr, som synger reggae-engelsk, og det bliver forkert.

Thomas

Back to the 90’s! Årets ‘Staysmann & Lazz’-innslag, og man blir jo i godt humør av glade karibiske rytmer og toneganger. Men kommer en melkehvit nordmann unna med å synge en slik låt? Dette kan fort gå til Gullfinale, tror jeg, men neppe noe mer.

Tommy

Irriterende Jamaica engelsk, og hans tragiske jukseforsøk gjør meg bare irritert. Denne skulle vært diskvalifisert.

Laila Samuels – «Afterglow»

Anders

«Afterglow» er kanskje den aller beste melodien i årets finale, med et besnærende refreng som får meg til å tenke både på tidligere irske låter og norske folketoner.Jeg synes dette er vakkert, og det vokser for hver gang jeg hører sangen, selv om jeg synes den mangler et instrumentalparti. Låta som sådan er kanskje årets beste, og har fått god mottakelse hos fans i utlandet på ulike fora, og er kanskje vårt sikreste kort i Stockholm.

Christian

Pen og pyntelig islandsk/irsk etnisk inspirert låt. Nok en gang en låt som kunne blitt noe om den hadde tatt av. Lydbildet blir for tamt og enkelt og for det meste føler jeg at jeg har hørt dette før. Tror ikke at låta vil løfte kuppelen i Globen men gir låta og Laila håp om å nå Gullfinalen i Spektrum. Kanskje finalens beste låt.

Eirik F

Mektig, stemningsfullt og kvalitet er stikkordene her. Laila har en nydelig stemme som minner litt om Susanne Sundfør og løfter denne litt krigerske låten som hadde passet utmerket i en tvserie som Game Of Thrones. Teksten er dyp og meningsfull. For meg gjør det ingenting å sende en ballade tre år på rad, men det kan nok hende at det norske folk nå er sultne på noe med fart i. Ingen sikker gullfinalist, men hører uten tvil hjemme der. Min personlige favoritt!

Eirik H

Dette var låta som var mest umiddelbar for min del. Nydelig ballade med fin nerve. Her merker man godt håndverk og ikke minst høres det ut som om det er en personlig låt. Siden dette var låta som traff meg mest første gangen kommer den vinnende ut for min del.

Eivind

Fin og stemningsfull ballade med antydninger til småuniverselle folkefraseringer gjemt i tonene. Vil nordmenn ha nok en ballade til Eurovision, vil det bli denne. Men jeg tviler. Den berømmelige prikken mangler til å løfte låten til de største høydene.

Mandy

Afterglow bringer meg inn i et mørkt og spennende eventyrland og låta hadde vært perfekt som soundtracket til en film. Det er mystisk, krigersk og vakkert.
Selv om låta har noe nordisk og kjølig over seg, kan jeg fint forestille meg at denne kan nå ut til en rekke andre nasjoner, f.eks. på Balkan.
Definitivt en av de beste låtene i årets finale og Laila vil nok være med å kjempe om seier i Spektrum.

Michael


Rigtig pæn og nydelig, med mange noter af norsk i sig. Tager sig ikke helt op at ringe, men et bidrag som er mere end godkendt, og hvor artisten kan afgøre meget på scenen live.

Thomas

Her forflytter vi oss til snødekt og trolsk Game of Thrones-land. Fine harmonier og et vakkert lydbilde i denne låten, og Laila synger godt. Det tar aldri riktig helt av for meg, men med god iscenesetting kan dette være en spennende kandidat til Stockholm.

Tommy

Første gang jeg hørte denne fikk jeg gåsehud og frysninger. Dette er virkelig vakkert. Melodien er hypnotiserende, og teksten er virkelig vakker. Jeg håper Laila klarer å åpne seg litt mot publikum og seerne i Spektrum, slik at dette ikke blir for mørkt og lukket.

Makeda – «Stand Up»

Anders

 
Danne Atlerud er en godt voksen svensk låtskriver, men som også har gitt ut et par solo-album på 80-tallet. Michael Clauss har en lite ærerik fortid i MGP, som opphavsmann bak låta «High» som kom på sisteplass for Norge i 2004. De sto også bak Wenche Myhres MGP bidrag «Alt har en mening» nå i 2009. Den kvalifiserte seg til andresjansen, men Wenche Myhre ville ikke delta i den finalen, og låten endte uplassert. Låta er forsåvidt fengende nok, men dessverre bærer den preg av denne pregløsheten og sjelløsheten jeg ofte finner hos disse svenske samlebånds-låtskriverne. Jeg liker riktignok saxofon-soloen godt. Makeda er for øvrig i stand til å gjøre, om ikke gull, så i alle fall sølv av gråstein.

Christian

Kjedelig 60-talls inspirert låt som får meg til å rive meg i håret. Her finnes det ingenting originalt what so ever. Dette har vi virkelig hørt før. Makeda har jo veldig all-right stemme og det er underlig at hun har fått en sånn ukledelig låt. Denne låta kommer seg dessverre ikke til tops noen steder er min spådom, og det er kanskje like bra.

Eirik F

Norges svar på Duffy? «Stand Up» har helt klart sin målgruppe, men jeg er ikke med i den. Dette er rett og slett ikke min musikkgate, uten at det er noe galt med bidraget i det hele tatt. Kompetent og proff produksjon. Pluss for saksofon og for at den skiller seg ut som den eneste låta i den mer jazzy sjangeren.

Eirik H

Makedas duett med Geirmund i The Voice er omtrent det eneste jeg husker fra programmet så dette var et fint gjenhør. Låten skiller seg ut fra de andre poplåtene i konkurransen med sitt Meghan Trainor/retro-preg. Her ser jeg for meg en god fremføring. Låta i seg selv er småfengende og en av de bedre i årets felt. Det som trekker litt ned er at den blir litt repeterende i lengden.

Eivind

Nå skal jeg være stygg. Her kommer den berømte smile-uten-sjarm-be-happy-bidraget. Uten at noen vil huske verken jente eller låt i ettertid. JFK, dette kunne vi ha vært foruten, takk.

Mandy

Denne ligger godt innenfor det jeg vanligvis hører på rent sjangermessig, derfor burde den egentlig ligge helt i toppen av skalaen, men hver gang jeg hører den daler den nedover på lista. Etter å ha hørt «Stand Up» ca. 20 ganger har jeg ennå ikke fått taket på teksten. Hva handler den egentlig om? Jeg detter helt ut underveis. Makeda har en helt rå stemme som garantert vil få folk til å reise seg i Spektrum, men er det nok? Jeg tror dessverre ikke det. Plusspoeng for saksofon!

Michael

60erne møder 80erne. Jeg kan nu ganske godt lide den, men til sammenhængen tror jeg desværre at den stikker «negativt» ud. Ærgeligt hvis det bliver tilfældet, for jeg synes den har noget hyggeligt over sig.

Thomas

Herlig retrolåt i den doo-wop stilen som Meghan Trainor har gjort populær det siste året. Denne fenger fra første sekund med flott driv og kule rytmer, og jeg digger saksofonsoloen. Refrenget kunne gjerne vært enda litt mer umiddelbart, så skulle jeg kjørt skalaen til topps. Nå blir det i stedet: 9 poeng.

Tommy

Går vanligvis i gang på festlåter, men jeg liker ikke retromusikk. Og her mangler jo også et høydepunkt. Makeda har en flott stemme, virkelig synd at hun ikke har fått en bedre låt så hun får vist frem hva hun virkelig kan.

Pegasus – «Anyway»

Anders

Låta «Anyway» er etter min mening for spinkelt produsert til å få fram gåsehud. Refrenget er der, allsangfaktoren er innen rekkevidde. Men likevel blir det noe spinkelt over det hele. Vokalen er det stort pluss. En vokal som faktisk kan minne litt om Aleksander Stenerud da han tuslet opp og ned av MGP secena for noen år siden. Dett er nok ikke blant gullfinalistene, men et bidrag som mange vil nikke anerkjennende til, med en lighter over hodet.

Christian

Litt country inspirert boyband musikk som nesten får en til å sovne. Bandet er like blodfattig som låta og det eneste som skjer er en liten toneartshøying i siste refreng. Hadde Garth Brooks gjort låta hadde det vært kraft, styrke og pasion og man hadde sittet igjen med en følelse av noe. Nå er følelsen helt fraværende og dette må være det tammeste jeg har hørt på mange år. Har en følelse av at denne låta har blitt plukket ut pga sjangerbredden og ikke pga kvaliteten.

Eirik H

Flatt og kjedelig. For å være helt ærlig skjønner jeg ikke helt hvorfor denne kom med? Det er ikke en dårlig låt, men jeg sitter ikke igjen med noe som helst og er redd den bare kom med for ”breddens” skyld.

Eirik F

Det nærmeste man kommer country i årets MGP, selv om de beskrives som et danseband. Låta er forsåvidt ingen av delene, men en ballade i pop/rock-sjangeren. Det er store ord, men Pegasus klarer ikke å bevege meg. Til det er den for pyntelig og for mye etter boka. Låta med størst «vifte med ligher»-faktor i årets felt, men jeg spår at den blir glemt ikke lenge etter at de har gått av scenen.

Eivind

Bandet bak radioplagen Kine gir oss her en låt som høres ut som en blanding av Return uten sukker og film-Aerosmith. Denne er faktisk ikke ille i det hele tatt, men mangler trøkk nok til å at det hele tar av. Et par gitarer til i kulissene, og dette kunne ha blitt riktig så bra. Nå blir det litt for mye klinings og siste dans i Innerdalen.

Mandy

Jeg er temmelig sikker på at jeg har klina til denne låta på et nachspiel for omtrent 15 år siden! Dette er ikke nytenkende eller spennende på noen måte, det bringer bare frem en del kleine minner som jeg helst vil glemme. Men det finnes sikkert et publikum for denne låta, spørsmålet er bare om de har stått opp til MGP-finalen. De ligger mest sannsynligvis og sover etter en sen natt med NRKs jukebox. Årets sisteplass for meg.

Michael

Her vakler jeg meget mellem at give 7 og 8… Det kommer meget an på live-optrædende på dette bidrag, jeg er positiv til sangen, men den mangler lige det sidste, før den rammer mod en top hos mig.

Thomas

Skal man ha danseband med i MGP, så synes jeg de skal holde seg til sjangeren sin. Her får vi i stedet en skikkelig 80-talls-Aerosmith-rockeballade av typen ‘siste klinelåt på lokalet’. Egentlig ingenting galt med dette, bare ganske så traust og kjedelig i mine ører.

Tommy


Først Stage Dolls dølle låt, og nå over til en annen. Pegasus sin låt er akkurat som Into the fire, kjedelig. Kjenner jeg sovner nesten her jeg sitter å vurderer. Nok et innslag for å fylle ut tiden.

 
I andre og siste del kan du lese hva vi mener om låtene til Agnete Johnsen, Stage Dolls, Stine Hole Ulla, Suite 16 og The Hungry Hearts feat. Lisa Dillan.

Artistbilder: © Kim Erlandsen, NRK