(Oppdatert) Et eller annet rart har hendt ute blant Europas utvelgelser dette året. I gjennomlyttingen blant årets låter, måtte jeg til tider ta et par sikkerhetspauser for å se om jeg virkelig ikke anmeldte den samme låten opptil flere ganger.
Men, nei.
Det lyder faktisk slik. Året er en ren invasjon av kvinnelige artister som forsøker seg på ikke helt umoderne popballader. Til tider er låtene bra fremført med flotte stemmer, men i sum blir damene den rene musikalske overdosen.
Jeg har ikke sett låtene. Alt er basert på første lytting, og som bloggtittelen tilsier: Dette er et førsteinntrykk – ikke en endelig vurdering.
Slikt sett er det derfor vanskelig å se( … ) noen umiddelbar vinner. Et eller annet tikker i hodet mitt at det kan komme en liten fellesnevner og overraskelse som Aserbajdsjan i 2011, eller som ved Østerrike/Nederland to år tilbake. En god sceneopptreden med riktig lyssetting og kameraføring kan bety enormt mye når vi kommer til mai.
Kanskje det er et pluss for vår Agnete?
I skrivende stund leder Russland flere bettinglister, men jeg tror kanskje ikke dette er en typisk jurylåt og nettopp juryene kan felle denne fra det øverste trinnet.
Topp og bunn kom forøvrig nesten ulovlig sent i år.
ARMENIA
Iveta Mukuchyan – LoveWave
3/6
Ser jeg bort fra at kjærlighetsbølgen i starten høres ut mer ut som en sjokkbølge fra et eller annet Spielberg-eventyr, er dette slett ikke ille greier. Det blir imidlertid litt for mye «youuuuuuuuuuuu» etter hvert, og det blir en lettelse når bølgen endelig møter land med et ekte spielbergs «dunk».
FINLAND
Sandhja – Sing it Away
2/6
Frisk produsert popbidrag, med svake vibber av 90-tallet. Jeg klarer imidlertid ikke å se hvorfor Europa absolutt vil stemme på denne – eller jeg selv heller. Sist gang Finland sendte noe lignende, tilbake i 2002, endte det ikke akkurat med poengstorm. Typisk slikt bidrag som ingen elsker, men heller ingen direkte misliker. I ESC er det aldri noe godt tegn.
HELLAS
Argo – Utopian Land
2/6
Jeg våger ikke helt å gå tekstlinjene i sømme her, men jeg har mine mistanker. Og fordi grekerne kanskje har det noget tøft for tiden, hvorfor må det gå ut over oss andre? Gresk ræpp blandet med trist folklore og slapt tempo, er vel neppe det som lokker sårt tiltrengte turister til Hellas denne sesongen.
KROATIA
Nina Kraljic – Lighthouse
2/6
Det er mulig sjokkbølgen fra Armenia har oversvømt dette fyrtårnet fra Kroatia; et land som egentlig er hjertelig velkomne tilbake i denne sammenhengen. Balladen har absolutt noen fine elementer, spesielt i versene, men låten slår aldri over i de lydbølgene som kunne reddet bidraget fra å bokstavelig talt bli oversvømt av en rekke lignende, bidrag.
MOLDOVA
Lidia Isac – Falling Stars
3/6
Her starter jeg å se en tendens. Dette er nemlig stjernen som falt ned i havet, som skapte flodbølgen fra Armenia som oversvømte fyrtårnet til Kroatia! Jeg liker refrenget her, og pluss for litt dunkerytmer. Allikevel er det litt som med Finland: Det er liksom ingenting å mislike direkte her, men heller ingenting å direkte grave seg ned for. Så sant ikke stjernesmellen blir for voldsom i mai, da. Moldoverne har hatt en tendens nettopp til slike ting …
NEDERLAND
Douwe Bob – Slow Down
4/6
Fryktelig vanskelig låt å plassere, fordi den skiller seg på alle måter kraftig ut fra alle andre bidrag i år. Ting her minner meg litt om enkelte countrypopsaker tidlig på 70-tallet, og jeg har en følelse at dette er slikt bidrag som kan vokse etter noen lyttinger fremover. Har absolutt ingen ide hvordan dette vil fremstå på scenen i Stockholm, men er n/og/kså sikker på at nederlansk TV har lært av fadese-opptredenen fra i fjor.
RUSSLAND
Sergey Lazarev – You Are the Only One
4/6
Ah. Rrrrusicha! Sergey! Stjernen. Med Stor S for all del!! Dette er kalkulert ESC-pop anno 2016 som garantert vil hamstre flere poeng enn hva Putin klarer å hamstre land, unnskyld: stemmer, på en middels god valgdag. Skal vi til Moskva, eventuelt with my girlfriend, 2017? Det er jeg litt usikker, kamerat Sergey. For var ikke dette litt mer innafor produksjonsmessig et godt tiår tilbake?
SAN MARINO
Serhat – I Didn’t Know
1/6
Stemmen Serhat kryper seg under senga, skremmer vettet og gjør sengevætere ut av så vel barn som voksne. Ålende og nå også dansende kommer han, mørkere og mørkere utover låten – helt til Serhat heldigvis går tom for batteri og det hele ender med det dypeste brummelummet hørt på denne siden av Tolkien. Selve låten er en vanvittig blanding av disco og rødvinsballade ala Cohen. Fantastisk.
UNGARN
Freddie – Pioneer
3/6
Definitivt ingen pioner til å finne en vinnerformel, men denne kraftballaden har to store fordeler: Freddies hese stemme og et besnærende tema som egentlig ligger i refrenget, men som forsiktig presenteres gjennom hele bidraget. Et godt tegn at dette er blant årets låter jeg fikk lyst til å høre flere ganger. Det måtte jeg også, og da synes jeg 3-en var noe streng. Jeg lar den derimot stå – under sterk tvil.
ASERBAJDSJAN
Samra – Miracle
3/6
Aserbjad … Aser(!) røk nesten ut i semi-en I Wien, og nå skal de ta en grusom revansje. Jeg synes faktisk de nesten klarer det, selv om dette vel er det 48. kvinnelige mollstemte bidraget i år. Her er det imidlertid et bra refreng som fester seg, uten at det vel tar så voldsomt av? En «grower» som jeg ikke vil avskrive kan hevde seg skyhøyt i Stockholm.
BOSNIA & HERCEGOVINA
Datal & Deen feat. Ana Rucner & Jala- Ljubav ve
3/6
Hellas part 2? Med den stakkarslige forfatningen bosnisk TV befinner seg i, er det nesten opplagt at de sender minst fire av sine mest velstående artister til å finansiere en deltakelse. Bidraget er typisk balkansk og har noen fine melodilinjer både i vers og refreng. Dessverre er produksjonen like håpløst stilt som det hjemlige TV-selskapet, og jeg er slett ikke sikker på hva den superhippe ræpperen gjør inne i alt dette foruten å bidra på åtte små takter – og kanskje noen euro til sponsingen av låten.
ESTLAND
Juri Pootsmann – Play
2/6
Pootsmann Pat pootrer seg gjennom slags retroaktig popsak som melodimessig er «grei nok». Det ligger noen svake 60-tallsgreier i kompet, som imidlertid føles rimelig overlesset ut. Det er også noe med pootsmannens stemme som jeg ikke liker, så dette bidraget pootter jeg fint til side inntil videre.
ISLAND
Greta Salome – Hear Them Calling
3/6
Jeg går herved ned i knestående for å be Geysir umiddelbart å våkne, for islendingene trenger hjelp og sprutende inputs. Hvorfor skal alle islandske bidrag høres ut som de er plukket opp av en kiste nedsnødd i 1995? Det er mye bra i Gretas låt, men det hele blir så flatt og dødt at interessen for flere gjennomlyttinger blir seg dødere enn lavaen etter Heklas forrige utbrudd. Skjerpings, islendinger!
KYPROS
Minus One – Alter Ego
5/6
Der kom den! En rett på sak radiopopsak med trøkk i. Kalkulert og produsert, ja, men det gjør meg absolutt ingenting. Pluss for en gitarsolo som faktisk høres som noe som er laget i dag, og ikke i puddelåret 1988 som nesten sedvanlig fra en rekke sørøsteuropeiske land (Jeg nevnte ikke Albania? Nei, det gjorde jeg ikke). Bra låt.
MALTA
3/6
That’s one small step for Eurovision, one giant leap for … Malta? Alvorlig talt: Når man først skal vrake sin egentlige finalelåt, bør det i det minste være noe stort pluss med den nye. Joda, her er det masse stort – men heller lite pluss.
MONTENEGRO
Highway – The Real Thing
1/6
Interessante greier. Ser jeg bort fra at teksten neppe hadde sluppet gjennom på puritanske, amerikanske radiostasjoner … Og at dette kalles et boyband … . Og at vokalisten høres ut som går tom for strøm i refrenget … Og at refrenget, vel, knapt nok er et refreng? I grunnen er kanskje det tryggeste å egentlig se bort fra det aller meste her.
ØSTERRIKE
Zoë – Loin d’ici
5/6
Næmen, i alle dager. Her kommer det noe så usedvanlig som en fransk og nynnbar truddelutt – fra Østerrike av alle land. Dette er riktig så trivelig. Melodien er på ingen måter banebrytende, men det hele er gjennomtenkt og produsert til fingerspissene. En virkelig hyggelig overraskelse, og kanskje en joker i Stockholm?
AUSTRALIA
Dami Im – Sound of Silence
3/6
Der var vi tilbake til mollstemt balladeland, ja. Denne er blant de bedre, og vel blant de mer up-to-date i uttrykket. Allikevel skuffer et så bra musikkland som Australia meg, for foruten det musikktekniske er ikke dette riktig så ordinært da på alle måter?
HVITERUSSLAND
Ivan – Help You Fly
3/6
Ah! Ivan help me fly? Jeg hjelpe deg poeng, jeg. Det kule med ESC er jo å få slike ivanske engelske-aksenter som dette. Låtmessig er dette litt som stjernefallet til Moldova. Sterkt refreng, og nesten litt overprodusert i uttrykket. Eivind snill og gir Ivan 3. For forsøket.
IRLAND
Nicky Byrne – Sunlight
4/6
Denne er snill. Faktisk litt grei. Gjerne også pyntelig og koselig. Hyggelig. Og slikt. Bare det å få høre en låt som ikke kun er mollstemt, gir nesten en ekstra stjerne i margen. Versene er nesten geniale og vekker ørene med det samme. Refrenget er dessverre ikke like sterkt. Blant haugen av deprimerte syngedamer, bør imidlertid ex-westlifen i det minste kapre en finaleplass.
ISRAEL
Hovi Star – Made of Stars
3/6
En av finalefeltets to store ballader, og begge er fremført av gode herrestemmer. Denne går imidlertid litt i Didrik-fellen og kommer alt for sent i gang. Da har jeg sovnet. Dessverre. For det finnes noen riktig så finfine elementer i refrenget her.
LATVIA
Justs – Heartbeat
2/6
Fordi Latvia var overkule i fjor, betyr vel ikke det bety at de behøver å være overkule i år? Joda, her er det originale og stilige lyder, rytmer og elementer. Da er det bare så synd at den forsøksvise melodien helt har druknet i kreativiteten.
LITAUEN
Donny Montell – I’ve Been Waiting for This Night
4/6
Jeg har aldri likt et bidrag fra Litauen. Det har Donny rettet på i år. En litt anonym start slår plutselig over i en nesten overdosisk kakofoni av Donny selv og synthlyder. I motsetning til flere andre låter i år har man forstått poenget at versene faktisk skal lede opp mot refrenget, og ikke være hovedelementet. En hyggelig overraskelse.
MAKEDONIA
Kaliopi – Dona
4/6
Nok en hyggelig overraskelse, og også det fra et land jeg sjeldent har hatt høyt på mine lister. Jeg hadde absolutt ikke sans for Kaliopis forrige bidrag tre år tilbake – men her kommer hun med en seig poplåt med trøkk i som balanserer helt på grensen av å bli for pompøs i uttrykket. Hun lander helt riktig. Refrenget minner fryktelig om en glemt slager som jeg ikke klarer å plassere, men det gjør ingenting når Kaliopi gjør det hele til sin egen.
POLEN
Michal Szpak – Color of Your Life
4/6
Plutselig strømmet det på med likandes låter her. Dette er sammen med Israel årets andre store herreballade, men mer moderne i uttrykket enn Israels stjernehåp. Låten høres ut som en blandings av Gilbert O’ Sullivan anno 1973 og et ESC-refreng tjue år senere. Resultatet er imidlertid riktig så bra og hørverdig.
SERBIA
ZAA
Goodbye
1/6
Øh … Jeg godtar nok en mollstemt kvinnestemme. Jeg er nesten på grensen å godta litt knotet engelsk. Men jeg godtar bare ikke at det hele blandes med et håpløst 80-tallsarrangement tilsatt et søtt serbisk tilsnitt i noen totalt malplasserte fløytetoner. Et sted går grensen. Håpløst!
SVEITS
Rykka – The Last of Our Kind
2/6
Jada, jada. Rykka blir nok akkurat det, den eneste av sitt slag. Dette kan da nemlig aldri bli noe annet? Anonymt på alle forunderlige måter. For å si det slik, det rykkar svært lite på noe som helst her.
TSJEKKIA
Gabriela Guncikova – I Stand
3/6
ENDA EN??? Nå er jeg dritlei mollstemte kvinnegreier. Unnskyld, alle søte snille jenter og kvinner som leser dette. Men i denne sammenhengen må det da være måte på! Når jeg så setter Gabriela til 3, er det fordi hun har en særpreg i stemmen som jeg liker. Og denne balladen vokser gjennom de tre ikke altfor lange minuttene og er absolutt blant de bedre i ÅSS 2016 (Årets Store Sjanger).
ALBANIA
Eneda Tarifa – Fairytale
2/6
Det hele starter så bra, faktisk riktig så interessant og spennende. Men så klarer man ikke å videreføre de spennende elementene videre i låten. Man introduserer et slags tema i kompet fra start, som bare blir borte. Borte, vekk. Forsvunnet. Og det dukker aldri opp igjen. I stedet for man en slags kunstig og kanskje typisk albansk kunstpopballade som bare blir stående på stedet hvil.
BELGIA
Laura Tesoro – What’s the Pressure
1/6
Nei, vær så snill. Det hele starter med et basskomp som høres ut som en blandings av Queen anno 1980 og .. .skrekk og gru … Sugarhill Gang samme anno 1980. Jeg hater det. Intenst! Låten fortsetter i samme tilsnitt, klart inspirert av samme årstall og sendisco-en som var populær da. Bring meg Donna Summer tilbake, takk.
BULGARIA
Poli har hørt på Madonna. Og når Madonna har skuffet litt de siste åra, gjør det absolutt ingenting at Poli overrasker – og det gjør hun overbevisende. Her er det klare referanser til Confessions on a Dance Floor fra 2005, der nøkkelen var tidsriktig dance med klare 80talls-vibber. Ved første gjennomhøring er dette klart årets beste låt. Jeg vil til Sofia 2017!
6/6
DANMARK
Lighthouse X – Soliders of Love
3/6
Danskene sender i år en usedvanlig frisk og innovativ sak, som garantert vil endevende listene i de fleste land etter finalen i mai. Tuller jeg? Ja! For meg er dette danskenes svakeste bidrag på et tiår, og hadde det ikke vært for at refrenget i det minste var litt fengende – hadde terningen mitt landet ærlig og brutalt enda lengre ned.
GEORGIA
Nika Kocharov & Young Georgian Lolitaz – Midnight Gold
1/6
Nå har georgierne vært på handletur igjen. Denne gangen har de shoppet (sikkert via eBay) gitarer fra Seattle, litt for mange drinker (og lolitas?) fra Hamburg – og noe Liverpool-engelsk fra … øh … Liverpool! Disse varene har man tatt med seg til Berlin, blandet godt – og deretter snekret sammen på en fyllefest hjemme i Tbilisi. Resultatet har blitt som deretter.
NORGE
Agnete – Icebreaker
4/6
Agnete bør og skal ha alle muligheter til å ta seg til finalen, spesielt om man velger å videreføre konseptet fra MGP-finalen. Jeg står ennå for at refrenget her ikke er bra nok, faktisk direkte uinteressant. Men det visuelle, sammen med de fine verselinjene (og bridgen) bør gjøre susen. Låten står ennå «bare» til 3 i mine ører, men jeg høyner til 4 grunnet denne berømmelige totalpakka.
ROMANIA
Ovidiu Anton – Moment of Silence
1/6
Det var da voldsomt dette, da. Kanskje kunne herr Anton glidd inn som den tredje store herreballaden av året, men dette blir altfor øst-ambisiøst og direkte patetisk. Dette er noe en avdanket og gullglitrende, oversminket russisk stjerne kunne ha kommet med på 90-tallet – og fysj for noen urfæle gitarer. Det blir definitivt ikke et øyeblikks stillhet her i huset, da jeg vrir meg i latterkramper.
SLOVENIA
ManuElla – Blue and Red
4/6
Et forfriskende pust fra den store country-hovedstaden Ljubljana. Og det gjør ingenting, for dette bidraget er riktig så trivelig. Definitivt ingen vinner, men bare det å få inn litt tempo og noe countryjodling og herlige banjoer gjør vei i vellinga i årets startfelt. Ikke noe mesterverk, men en nostalgisk og likandes gladlåt.
UKRAINA
Jamala – 1944
1/6
Fordi om låt og tekst tar oss tilbake til et alvorlig tema, er det ingen unnskyldning for at denne Jamalaen absolutt må leve seg inn i overgrepene. Det høres nemlig ut som hun er kvelningsdøden nær til tider, og dødsskriket kommer som ventet mot slutten av låten. Dette er direkte spekulativt og fælt, og slike låter og tekster burde ikke vært tillatt i konkurransen.
FRANKRIKE
Amir – J’ai cherche
5/6
I likhet med Italia under, har denne låten blitt noe kortet ned fra den opprinnelige versjonen. Det har i mine ører skadet den noe, men allikevel har Frankrike en av årets absolutt beste låter. Dette er virkelig et friskt pust, som bør få flere poeng hjem til Paris enn på veldig, mange år. I utgangspunktet liker jeg ikke når man absolutt må blande språk, men her fungerer det underlig nok.
ITALIA
Fransesca Michielin – Nessun grado di separazione
4/6
Tradisjonen tror krever et italiensk bidrag kanskje mer enn en, simpel gjennomhøring. Men jeg aner kanskje årets, fineste kvinnelige ballade her. I motsetning til Frankrike, tror jeg også låten kan tjene å bli kortet ned – for her er det litt «dødflesk» å kvitte seg med. Den endelige versjonen er ikke publisert i skrivende stund.
SPANIA
Barei – Say Yay!
2/6
Jeg vet ikke helt om det er så veldig mye yay, yay her. Det hele virker som et nokså desperat forsøk på å vise at «oi, vi kan faktisk lage slike låter i Spania også» – med det resultatet at det egentlig ikke viser noe som helst. Litt billig og frenetisk, egentlig.
STORBRITANNIA
Joe & Jake – You’re Not Alone
5/6
Endelig sender britene noe som er helt og holdent britisk. Jeg tviler kanskje på om det holder til en topplassering, men det bryr jeg meg ikke om. Selve bidraget er noe billig produsert, men potensialet med sine svake referanser til navn som Simple Minds er defensivt der. Absolutt blant mine favoritter blant årets bidrag.
SVERIGE
Frans – If I Were Sorry
5/6
Sist gang svenskene våget å sende et like «usvensk» bidrag, endte det bokstavelig talt i nød og fornærmelse. I Oslo kvalifiserte de seg ikke til finalen. Det gjør svenskene selvfølgelig i år, uten at jeg tør å spå hvor på listen Frans ender. I mine ører er dette både ekte og sjarmerende, og jeg håper at selv et slikt bidrag bør kunne hamstre inn en gode del poeng i mai.
TYSKLAND
Jamie-Lee Kriewitz – Ghost
2/6
Selvfølgelig måtte jeg «få» et mollstemt, kvinnelig bidrag til sist. Denne eier dessverre ingenting som hever den over de 48 andre like bidragene i år, men Tysklands fordel kan være at en god del rett og slett er eliminert til finalen – der tyskerne som vanlig er forhåndskvalifisert.
Bloggen oppdateres når de to siste bidragene, fra Bulgaria og Malta, blir publisert.
