Det er forunderlig å hvordan den internasjonale utgaven av Grand Prix har ekspandert de siste årene, derom tre uker samles et rekordstort startfelt i Stockholm: Ikke ille for en konkurranse som var truet av boikott og nedleggelse for fem år siden.
Ellen Nikolaysen skal i ilden som nummer seks blant hele 19 deltakerland. Selvfølelig ikke uten kontroverser.
Lille Malta gjør et comeback, mens Frankrike er tilbake etter fjorårets presidentfrafall. Kontroversene står derimot nykommeren Tyrkia for.
Inntredenen fra landet midt mellom øst og vest, har ført til store overskrifter over hele Europa. Ikke minst i Hellas, som midt i Kypros-krisen bestemt har sagt nei til årets konkurranse. Men ta det rolig: Vi skal neppe til Ankara neste år.
Årets startfelt preges av en forunderlig neddemping av fjoråets Waterloo og glamourshow fra Brighton. Jovisst finner vi et par ringvirkninger av Abbas seier, ikke minst fra Nederland, men det er balladene som rår grunnen i Stockholm.
Det kan være både en fordel og ulempe for Ellen, som på scenen vil synge hjemmevinneren Det skulle ha vært sommer nå i engelske utgave: Touch My Life With Summer. Den store fordelen er at vi har en ballade som har klare melodiøse linjer, der de fleste andre landene fokuserer på refrenger – og trolig kostymer. Ulempen er at vårt bidrag kan finne på å drukne blant de andre kvinnesterke bidragene.
Et stort usikkerhetsmoment er også nyvinningen rundt poengsystemet. Fra i år skal alle land få poeng basert på en rangering. De ti beste fra hvert land blir belønnet fra 1 til 8 poeng, med 10 og 12 poeng til landenes «vinnere». Det skal bli spennende å se hvordan – og om – dette kan fungere på TV-skjermen, med så mange tall og stemmer i løpet av en enkelt avstemning. Undertegnende synes tanken er god, men er redd dette kan skape mer forvirring enn spenning i konkurransen.
Favoritter?
Etter en enslig gjennomlytting synes jeg Nederland, Irland Vest-Tyskland og Storbritannia har årets beste låter. The Shadows og Nederland utgjør også de beste tipsene på de utenlanske bettinglistene.
Men man skal aldri undervurdere balladene fra Mellom-europa – og de finnes det nok av i år.
Joker? Italia kanskje.
Merk: Gjennomlyttingen er basert usett og kun fra studioversjoner.
1. NEDERLAND
Teach-in – Ding-a-dong
4/6
Nederland dinger i gang på engelsk med en lettfattelig popgreie, som unngår å bli for «dong». Pluss for sin enkle lettfattelighet, men den blir kanskje for simpel til å vinne til tross for favorittstempelet?
2. IRLAND
The Swarbriggs – That’s What Friends Are For
4/6
Helt grei radioballade, med fine harmonier og en rufset gitar i bakgrunnen. Minuset er at den noe underlig bygget opp, uten et klart refreng som fester seg. I studioversjonen er det flesket til med noen svake gospelpartier, som høyst trolig ikke vil komme frem på scenen. I utfordrersjiktet.
3. FRANKRIKE
Nicole Rieu – Et bonjour à toi l’artiste
3/6
Frankrike roer seg overraskende ufranskt og behagelig ned i år, med kun piano og vokal i startfraseringene. Etter hvert blir ting både friskere og franskere, uten at jeg blir så veldig imponert. Landet har slitt med de høyeste plasseringene de siste årene, og jeg tror kanskje ikke dette er låten til å rett på det.
4. VEST-TYSKLAND
Joy Fleming – Ein Lied kann eine Brücke sein
5/6
En slags popballade med trøkk i – i både vokal og arrangement. Ved siden av britene kanskje årets mest moderne bidrag. Tyskland har ennå ikke vunnet konkurransen. Det kan skje i år.
5. LUXEMBOURG
Geraldine – Toi
3/6
Fin og stemningsfull intro som minner meg om en eller annen romantisk piano-trudelutt. Ikke så ulik storebrors bidrag, verken i stemme eller oppbygging. Det vil si neppe nok en seier fra miniputtlandet.
6. NORGE
Ellen Nikolaysen – Touch My Life (With Summer)
3/6
Litt uflaks å komme like etter en rolig, fransk ballade. Men duverden så flottere stemme Ellen har enn sine franskspråklige kollegaer. Ellens fall kan bli mangelen på et godt refreng, og skal jeg være ærlig – er jeg redd for at det også kan gi litt utslag på den endelige resultatlisten. Dessverre.
7. SVEITS
Simone Drexel – Mikado
4/6
Og jeg som alltid har trodd at Mikado var et slags pinnespill. Men her trår sveitserne til med en likandes popballade på tysk, som imidlertid slår over til en slags tivolipreget refrengdel. Trivelig, grei og absolutt blant årets bedre bidrag.
8. JUGOSLAVIA
Pepel In Kri – Dan ljubezni
2/6
Dette her høres ut som en forunderlig kombinasjon av amerikansk kristenpop og tysk schlager – fremført på slovensk. En liten dropspille, som kanskje gjorde sitt til at sveitsernes tivoligrefreng ble skrevet i moll? Kombinasjonen gjør at jeg blir mer forvirret enn nysgjerrig, og jeg tror neppe Tito velger denne til landets nye nasjonalsang med det første.
9. STORBRITANNIA
The Shadows – Let Me Be The One
5/6
Oddsfavoritter. Og jeg forstår hvorfor, selv om dette på ingen måte er banebrytende. Låten er imidlertid allerede en stor hit hjemme, og bare det er et kvalitetsstempel. Samme hvordan det går i Stockholm, tipper jeg at The Shadows vil svirre rundt på platetallerknene denne sommeren..
10. MALTA
Renato – Singing This Song
3/6
Det blir neppe en ny sisteplass for middelhavsøya, noe de utrolig nok klarte på sine to første forsøk noen år tilbake. Nå er de tilbake på engelsk med en ordentlig tralalala-syng-med-alle-sammen-sak. Og det vipper nesten over i det parodiske, så enkelt er dette. Men humøret tar vi med oss.
11. BELGIA
Ann Christy – Gelukkij zijn
2/6
Næmen … Nok en popballade fra landene midt i Europa. Denne har en flamsk tittel, men mystisk nok har min innspilling en engelsk språkdrakt. Her høres det ut som låtskriverne har hørt litt for mye på hestepopen til Olivia-Newton John – men når ikke hennes innspillinger opp til skjørtekanten. Uforglemmelig.
12. ISRAEL
Shlomo Artzi – At va’ ani
1/6
At va dette for noe? En slags orkestrert poplåt, båret frem av noe slags liksomperkusjoner og full fres i orkester? Det kunne jo egentlig blitt artig, om det ikke var for at noen på veien har gjemt (glemt?) melodien dypt inne i Klagemuren.
13. TYRKIA
Semiha Yanki – Seninle bir dakika
1/6
Fascinerende intro, som kunne ha vært fra en amerikansk B-film scene forsøksvis lagt til Istanbul (men filmet i Chinatown). Det resterende er like forunderlig: Vestlige toner, men med en slags nesten-østlig identitet gjemt i både stemme og arrangement. Hadde melodien vært sterk nok, kunne dette kanskje ha blitt noe. Dessverre havarerer alt sammen, når dama setter i gang med en slags «lø-lø-lø» som jeg regner med er lokal variant av «la-la-la».
14. MONACO
Sophie – Une chanson c’est une lettre
5/6
Om Luxembourg er lillebror, er Monaco franskmennenes lillesøster. Og i år bør de slå begge de franske konkurrentene. Joda, her er alt det franske på plass både i arrangement, tekst og melodi – men låten har noen fascinerende taktskifter som gjør at bidraget absolutt utmerker seg positivt. Hos meg en nokså stor joker i år, og et stort pluss for akkordion!
15. FINLAND
Pihasoittajat – Old Man Fiddle
1/6
Jeg ser det for meg. Hjemvendte amerika-farere har vendt tilbake til de dype skoger i indre Kuopio. Her fant de seg ikke bare en forlatt bondegård, men også en fele og klesplaggene til det stakkars bondeparet fra 1883 som mistet alle sine kjære til landet i vest. Det jeg ikke forstår, er hvorfor denne finske piruetten av en western-låt plutselig dukker opp i Grand Prix. Like uforståelig som om Kjell Habling legger handlingen i sin neste Morgan Kane-bok til Lahti.
16. PORTUGAL
Duarte Mendes – Madrugada
1/6
Det skjer mye dramatisk i Portugal. Det skjer også mye dramatisk i Grand Prix-bidragene til Portugal. Det er sikkert derfor de heller aldri har vunnet Grand Prix. Det gjør de heller ikke i år heller. Det hviskes om nok en låt med politiske undertoner fra landet, og jeg forstår godt hvorfor det blir opprør i et land med slik «populærmusikk».
17. SPANIA
Sergio y Estibaliz – Tu volveras
2/6
Meget skuffende fra spanjolene, som har levert konkurransen flere flotte låter de siste årene. Dette er en anonym ballade uten refreng og smittende gitarer og harmonier. Gi meg temperement, rytmer og «Eres tu». Ikke dette skvipet!
18. SVERIGE
Lasse Berghagen – Jennie, Jennie
3/6
Svenskene vinner neppe på hjemmebane, og det vil de nok ikke heller. Hjemme har denne blitt nesten slaktet i pressen, men så ille da ikke Lasses bidrag. Helt grei, men ikke akkurat noen hjemmevinner.
19. ITALIA
Wess & Dori Ghezzi – Era
5/6
Et uvanlig forsøk fra Italia, med en amerikansk-italiensk duo som underveis løfter dette bidraget fra det lett anonyme til det lett dramatiske og melodiøse. Det kan være en fordel å starte sist i dette store startfeltet, og denne popballaden kan ha det lille særpreget som virkelig kan dra nytte av dette. Fin låt – men det behøver jo ikke alltid å bety noe i denne sammenhengen.
Merk. Skribenten kan selvfølgelig aldri huske denne finalen, da han var knappe fem måneder gammel. Han vet knapt hvor han bodde på denne tiden, men det må bli en annen historie .
Imidlertid er det første gang han har hørt de fleste av disse låtene i sin helhet, og dermed er meningene oppriktige – og ikke konstruerte.
Og selvfølgelig er det skrevet i anledning at det er 40 (+1) år siden Stockholm for første gang arrangerte en Eurovision-finale.
Følg oss til Stockholm.
