I Eurovision-land der kan alt gå an! Da er det bare 5 timer igjen før Eurovision-sirkuset ruller i gang igjen! 18 låter står i kveld klare på scenen i Globen Arena. Og spørsmålene er mange. Klarer Sergej å innfri favorittstempelet? Hvordan går det med de to nordiske landene, Island og Finland? Klarer Måns og Petra og lede oss i gjennom sendingen på en ordentlig måte? Ja spørsmålene er mange, men svarene er like rundt hjørnet! I kveld braker det løs og her kan du lese mine synsinger om kveldens semifinale.

Kveldens semifinale er relativt sterk og her finner vi (i følge meg) vinneren av Eurovision 2016. Men det har blitt en vane og det er slik i år også: Den andre semifinalen er totalt sett sterkest. Men vi har mye digg i vente når godteposen åpnes i kveld, for her finner man en variert bukett med bidrag og tematikken er mildt sagt fantasifull, og jeg nevner i fleng: Moses går på vannet, stjerner, Utopia, James Bond og kjærligheten er selvfølgelig mer enn godt nok representert blant kveldens bidrag. Men så må vi ikke glemme fyrtårnet! Og da snakker jeg selvsagt om Kroatia og Nina som synger «Lighthouse» og den bekledningen hun har på seg kan ikke forklares, den må oppleves! Så går fyrtårnet videre? Usikkert. Men skulle den ryke ut kan vi alltids trøste oss med at fyrtårnet står opp fra de døde allerede Torsdag! Da stiller nemlig fyrtårnet opp igjen, men da i bandform….

Før vi kjører i gang med synsingen min tar vi en kort tur innom Fantasyland:

En gang i året samles alle land til vennskapelig kamp i musikk. Ja alle fansen er samlet i en egen boble under eurolekene og bor da på planeten Auvisiijon, all kontakt fra omverden blir da høflig ignorert.. Alle har de samme mål: Å slippe inn i Euroriket der det kun er plass til 26 heldige nasjoner. Og stormakten har allerede satt krav på fem av plassene der og 1 av plassene er satt av til vertsnasjonen. Og hvis man først er så heldig at man slipper inn i det hellige Euroriket er det kun 1 ting som gjelder! Å vinne glassmikrofonen som gir vinneren nøkkelen til gulltronen. Og med en gullstol følger det selvsagt også en gullkrone! Og stolen, ja den får man sitte på i et helt år før man må tre av og gi plass til den nye vinneren.

Det er bare et bakteppe med Eurovision i tillegg til adgang til gullstolen får man også den æresfulle byrden med å «host a show you can’t afford» som Petra Mede ville ha sagt det. Men Eurovisionland er ikke som noen andre land, det er selve himmelriket. Og Eurovision-boblen er nok en gang over oss fans, og dette er en høytid som gjør at påsken, 17.mai, julen og nyttårsaften bare blir ubetydelige merkedager i forhold. Gratulerer med uken kjære Eurovision-fans!

Og med de høytsvevende ordene vil jeg heve glasset høyt og si lenge leve Eurovision! The Winner is coming! (men først på Lørdag…)

Så kan den 61.utgaven av Eurolekene begynne! Let the Euro Games Begin! And May the Odds Be Ever In Your Favor! Og her en liten trailer (laget av undertegnede) i forkant av kveldens semifinale:

Nå over til det som dette blogg-innlegget egentlig handler om; mine meninger om årets Eurovision-bidrag. Jeg har rangert alle 42 bidragene og går grundig i gjennom hva jeg mener om hvert enkelt bidrag låt for låt, semi for semi før jeg til slutt rangerer finalen. Bloggen er delt inn i tre deler. Og dette er første del som omhandler første semifinale. Alle bidragene er poengsatt ved hjelp av mitt eminente poengsystem som jeg så fint kaller VFL-systemet. Jeg har siden 2010 valgt å rangere bidragene på denne måten og kommer nok til å fortsette med det i all fremtid. Noen har kanskje sett at jeg har nevnt VFL-poengskalaen tidligere, men dette er første gang jeg virkelig viser hvordan jeg poengsetter årets bidrag.

Slik fungerer VFL-systemet:
VFL står for: Visuelt, fremføring og låt. Disse tre utgjør hver sin kategori og jeg gir alle bidrag poeng fra 1-10 i hver av de tre kategoriene og tilslutt får man en totalsum som spenner seg fra 3 poeng (dårligst) til 30 poeng (best). Hvis flere bidrag har fått lik poengsum så blir det bidraget som har høyest låtpoeng vurdert høyest. Og hvis de har lik låtsum er det låta jeg i helhet synes jeg liker best som blir prioritert først på resultatlisten. Så enkelt og så vanskelig. Håper dere ikke allerede har falt av lasset, for nå går vi over til bidragene og mine poeng og kommentarer! Ingen tid å miste, here we go som de sier i Latvia!

18.Finland

Visuelt: 1
Fremføring: 3
Låt: 2
Totalt: 6/30 

Huff være sværre nord i værre, det kan ikke bli værre en det hærre! Dette er absolutt bunn for mitt vedkommende. Nei, PKN i fjor var ikke akkurat noe mesterverk, nen den hadde i hvertfall karakter mye takket være bandets historie. Men «Sing It Away» er bare fryktelig, fryktelig irriterende i mine ører. Stylingen er så krise at her kan de bare dele ut seieren i Barbra Dex Awards til Finland med det samme! Ja Sandhja har en helt grei stemme med noe kraft. Men hennes pinlige takter på scenen overskygger det totalt. Og låta i seg selv er av typen – Neste takk!

17.Montenegro

Visuelt: 3
Fremføring: 3
Låt: 2
Totalt: 8/30 

Mørk rock som er en drukningsulykke der overdreven bruk av nedstemte gitarer var dødsårsaken. Lyspunktet hvis man kan kalle det det er hun J.L.O-kopien som står å vrikker i alle slags rettninger. Litt eyecandy er jo aldri feil, men selvfølgelig helt malplassert. Hva har hun med låta å gjøre?
Har de selv skjønt hvor dårlig «Real Thing» er at de i siste liten har hyret henne inn for å piffe opp litt? Ikke vet jeg, og ikke har jeg tenkt å bruke mer tid på å finne det ut heller. Semifinalens mest sjanseløse. 

16.Hellas

Visuelt: 3
Fremføring: 2
Låt: 3
Totalt: 8/30 

Det var fryktelig leit det som skjedde i studioet den dagen «Utopian Land» skulle spilles inn. Assistenten til produsenten var overarbeidet og når han skulle balansere kaffekopper til alle 7 (!) medlemmene av gruppa samt til han selv og produsenten i den ene hånden samtidig som han skulle bære ni pannekaker med sirupsglasset skjedde det fatale.
Assistenten mistet balansen og ramler så lang han var på gulvet og kaffekopper flyr til alle kanter mens sirupsglasset treffer midt i miksebordet.
Det forårsaker en oversvømmelse av sirup over alle mikseknappene.
Og slik lyder historien om hvorfor Hellas sin låt høres ut som sirup, mens artistene høres ut som de har alvorlig koffeinmangel. Og det er jo ikke så rart, for den kaffen de sårt trengte fikk de jo aldri… Absurd dårlig fra Hellas. Er det noen rettferdighet i verden ryker Hellas ut av semifinalen for første gang siden semifinalene ble introdusert i 2004.

15.Armenia

Visuelt: 3
Fremføring: 5
Låt: 2
Totalt: 10/30 

Her har produsenten gått alldeles amok i soundeffects-butikken og resultat blir en krig mellom vokal og lyder der Iveta vinner den krigen såvidt.Det er takket være hennes skriking i mikrofonen i et forsøk på å bli hørt i alt bråket. Ikke imponert nei, men man skal slett ikke se bort fra at den kvalifiserer seg. Hvis man ser på dagens salgslister for musikk er det mye som jeg definerer som bråk som regjerer helt øverst på resultatlisten. Låta mangler rett og slett sjel. 
Og det er der problemet ligger for meg og ikke hos artisten.

14.Bosnia-Hercegovina

Visuelt: 3
Fremføring: 4
Låt: 3
Totalt: 10/30 

Stakkars Bosnia. De hadde ikke råd til lokale for å spille inn forhåndsvideo så de har brutt seg inn i et ubebodd slott og slått seg løs. Resultatet er mildt sagt av den variable sorten.
Litt balkan, og litt stryker, en duett, forsøksvis pasjon og en dæsj ræpp og du har årets bidrag fra Bosnia-Hercegovina.
Den allerede nevnte ræppen er forøvrig det som faktisk trekker bidraget opp noen hakk, og det sier mannen som ofte er sterk motstander av rap.

13.San Marino

Visuelt: 3
Fremføring: 3
Låt: 4
Totalt: 10/30 

Årets kalkun, javisst. Men ikke årets dårligste av den grunn. Serhats sleske blikk og hans mørke «stemmeprakt» har en viss underholdningsverdi. Dette var egentlig en ballade, men de «lure» San Marinerne fant likså godt ut at diskoversjon var på sin plass når første versjon ikke falt i smak hos folket. Det var ikke lurt. Balladen «I Didn’t Know» hadde mye mer verdighet enn dette cabaretnummeret av ymse kvalitet. Men som sagt underholdningsfaktoren er til stede, og derfor er jeg såpass snill med poengene til San Marino som jeg er. Kommer vel helst til å falle pladask i semifinalen, men det er et spenningsmoment her. For jaggu ser det ikke ut til at en del ser ut til å like diskoen og Serhat. No comment.

 
12.Østerrike

Visuelt: 5
Fremføring: 4
Låt: 3
Totalt: 12/30

Advarsel! Dette bidraget bør ikke under noen omstendigheter overværes av mennesker som lider av diabetes! Dette er som en softis med altfor mye sjokolade saus og nonstop og annet stæsj: kvalmende søtt. Men fremføringen til Zoe er egentlig ganske sjarmerende og en liten vitamininnsprøytning. Det er bare at kombinasjonen søtt på søtt blir til overdose. 

11.Malta

Visuelt: 6
Fremføring: 6
Låt: 4
Totalt: 16/30 

Jeg elsket Ira Losco sitt bidrag i 2002. «7th Wonder» var en nydelig låt som strengt talt skulle ha vunnet det året. «Walk On Water» er kanskje en av årets mest moderne bidrag,
men den gir meg ikke særlig mye av inntrykk. Og det hele blir en smule komisk når bidraget plutselig tar en helomvending og kjører fullt gospelnummer noen sekunder. Veldig sært.
Ira har en veldig god stemme og ser bra ut, men dessverre er ikke låten det helt store for meg denne gangen. Men som siste land ut i semifinalen er jeg ganske sikker på at Malta blir å se i finalen.

10.Moldova

Visuelt: 6
Fremføring: 5
Låt: 6
Totalt: 17/30

Liker stemmen, liker låta og liker faktisk også schlagerkrydderet som det er spandert raust med her.
«Falling Stars» som er skrevet av blant andre Gabriel Alares (som også har vært med å skrevet årets norske bidrag) er en fin og ufarlig liten komposisjon som står i fare for å bli glemt i kveld når det skal stemmes. Er også litt usikker på Lidia vokalmessig, for hun har vært litt hit or miss på opptredene jeg har sett og hørt av bidraget.

9.Aserbajdsjan

Visuelt: 7
Fremføring: 7
Låt: 4
Totalt: 18/30

Aserbajdsjan har hyret svensker for å skrive bidraget sitt. Den var ny! NOT. Samra er kanskje en av årets flotteste kvinner og hun synger med imponerende kraft og selvsikkerhet i hvertfall i forhåndsvideoen. Håper hun klarer å gjenskape den samme gutsen når det virkelig gjelder. Artisten er bedre enn låta som jeg vil definere som «helt grei». The Land Of Fire vinner ikke i år, men finaleplass er innen rekkevidde. 

8.Ungarn

Visuelt: 6
Fremføring: 7
Låt: 5
Totalt: 18/30 

Hvis det finnes en pris for «årets hunk» regner jeg med prisen går til Freddie fra Ungarn. Her kommer han nok til å få en del bonuspoeng fra
kvinner og menn som stemmer på utseende (ja de finnes faktisk flere av men man skulle tro…!), men det gjør ingenting når Freddie faktisk har så mye talent som han faktisk har. Greit nok stemmen hans er hes og mørk, og ved første lyttning høres det veldig merkelig ut. Men kombinasjonen funker allikevel like godt som kombo’en surt & søtt noen ganger gjør. En låt man blir glad av å høre på og som er lett å huske. Til finalen med deg, Freddie!

7.Tsjekkia

Visuelt: 5
Fremføring: 8
Låt: 6
Totalt: 19/30

Hvis jeg bare skal bruke et ord til å beskrive årets Tsjekkiske låt velger jeg «pent. For dette er pent og pyntelig, og tidvis riktig så vakkert å høre på.
Tsjekkia har aldri vært i finalen, det blir nok endret på i år. Og det er jo veldig gledelig! Så er sjansen betraktelig større for at Tsjekkia blir med videre også til neste år. En fin ballade sunget av en billedpen Gabriela. Noen kan sikkert synes dette blir for stillestående, men jeg håper og tror disse er i mindretall. For «I Stand» er en låt som stikker seg ut ved hjelp av en enkel melodi og en strålende stemme. Noen ganger kan slike låter være veldig befriende å høre på. Årets Tsjekkiske er et slikt bidrag.

6.Kroatia

Visuelt: 4
Fremføring: 8
Låt: 7
Totalt: 19/30

Fyrtårnet var min første forelskelse av årets bidrag. Det er en veldig fin låt som slår i mot deg som en hærlig havbris allerede ved første lytting. Bidraget er mer enn bra nok til å gå videre, selv om jeg nok var enda mer begeistret for bidraget tidligere enn nå. Nina er også en veldig bra vokalist med en nydelig fløyelsmyk stemme. Men etter å ha sett prøvene har jeg fått litt tvil om Kroatia tar seg videre. For hva i huleste er det hun har på seg?? Er redd det kommer til å vekke lattermusklene hos folk og at man mister fokuset på låta.
Men som norlænning er jeg evig optimist og sier: Dette går veien til finalen, Nina!

5.Estland

Visuelt: 6
Fremføring: 7
Låt: 7
Totalt: 20/30

James Bond er i vinden i Eurovision i år. Dette er et av flere bidrag som får meg på en eller annen måte til å tenke på 007-agenten. I dette tilfellet er det mest det visuelle uttrykket som minner meg om filmhelten, og her tror jeg ikke det er en tilfeldighet heller. Juri kler den kule attituden og synger med selvsikkerhet og gir virkelig alt for å gi oss den beste opplevelsen av bidraget som mulig. «Play» er en kul sak, som til tross for at den er litt «seig» og kronglete melodimessig så fremstår den som et tvers i gjennom gjennomført nummer. Stig Rästa som representerte Estland i fjor sammen med Elina Born er i år også med som låtskriver for Estland. Estland sender for andre året på rad kvalitet og det bør bli belønnet. Skiller seg positivt ut i mengden, ingen andre låter som er i samme kategori som denne, det kan bli en fordel for Estland i år.

4.Kypros

Visuelt: 7
Fremføring: 8
Låt: 7
Totalt: 22/30

Rock on! Vi får sjeldent servert ordentlig vaskeekte rock i Eurovision, men det hender og som regel må vi nøye oss med et par rockeinspirerte bidrag per år.
Og som eneste skikkelige rockelåt fremstår kanskje «Alter Ego» som en bedre låt en den faktisk er. Men jeg lar meg «lure» og lar det stå til med rockefot og headbanging.
For det er kompetent for all del, men utenfor Eurovision er dette det stikk motsatte av nyskapende, mens i denne sammenhengen føles det som et nytt og friskt pust. Kypros er med dette så godt som en sikker finalist å regne.

3.Island

Visuelt: 9
Fremføring: 8
Låt: 8
Totalt: 25/30 

Jeg bare simpelten elsker den trolske stemningen som brer seg over dette bidraget. Jeg var i fjor på Island og falt pladask for den fantastiske naturen landet har å by på, og denne sangen tar meg tilbake til minner om episk natur og det litt mystiske som jeg synes sagaøya representerer.
Jeg liker «Hear Them Calling» mye bedre enn Gretas debut i Eurovision i 2012, da sammen med artisten Jonsi. Låta treffer blink i mitt musikkhjerte, men jeg må innrømme at de kule effektene og Gretas overbevisende fremføringer gjør bidraget enda bedre. HVIS et nordisk land skulle vinne i år må det i såfall være Island. Det hadde vært fantastisk! Lov å håpe.. Men noe annet enn topp ti i finalen synes jeg er uakseptabelt. Magisk.

2.Russland

Visuelt: 8
Fremføring: 9
Låt: 9
Totalt: 26/30 

Jeg er så sikker som jeg kan få blitt: Dette er årets vinner! Og mens jeg holdt på å redigere disse kommentarene så fikk jeg brått et bevis på at jeg har blitt fullstendig rammet av den svært smittsomme sykdommen EPHD (Eurovision på hjernen disorder). For når jeg satt her i min egen euroboble med vinduet oppe og Bodøs bylarm som bakgrunnsstøy,
hørte jeg plutselig en lyd jeg dro kjensel på. Jeg spratt opp og utbrøt for meg selv – Jøss det er jo noen som spiller årets russiske bidrag! Det viste seg å stamme fra klokketårnet til domkirken… Helt kliss lik lyd som i starten av Sergeys låt! Ja visst er «You Are The Only One» kalkulert og ultrakommersiell og er skamløst taktisk produsert. Men hva gjør vel det, når resultatet er en genistrek av en komposisjon? Russland vil vinne i år. Og det kommer de også til å gjøre. Mark my words. Og det er fullt fortjent.

1.Nederland

Visuelt: 8
Fremføring: 10
Låt: 10
Totalt: 28/30

Country, hurra! Okei så er det egentlig mer tradisjonell folk/rock, men jeg hører klare inspirasjonskilder fra Nashville her. Jeg er så glad for at vi har et slikt bidrag med i år! Min andreplass i år, kun slått av et bidrag i den andre semifinalen. (som vi kommer tilbake til på torsdag…) Når det Commet Linnets klarte 2.plass burde denne i mine ører ha gode sjanser, da jeg synes dette er et klart sterkere bidrag enn Nederland var for to år siden. Selv om det også var en kvalitetslåt, er denne i sentrum av min musikkgate og synes det er synd jeg ikke kan stemme i kveld! Så da krysser jeg alt jeg har for at Nederland tar seg videre. Jeg tror det, men er neimen ikke sikker, man vet aldri med Eurovision. Så jeg hever ølglasset fylt med Guinness høyt i været og sier Go The Netherlands, Go Douwe Bob!

Litt statistikk:
Antall poeng delt ut i semifinale 1: 292 av 540 mulige
Snittkarakter: 16,22 poeng

Avslutningsvis vil jeg rette en stor takk til webmaster Eivind Charlie M.Sætre som hev seg rundt og hjalp meg med å fikse 3 stunning forsidebilder som var skyhøyt over det jeg hadde forhåpninger om, for dette var jo en ide jeg fikk helt i siste liten. Først på Torsdag bestemte jeg meg for at jeg skulle poengsette alle bidragene og ideen om dette Game Of Thrones-temaet dukket opp i hodet mitt etterhvert. Men forslaget jeg ga til Eivind for forsidebilde var veldig vagt for å si det mildt:
– Et Europakart!
– Ja også gjerne lag det litt Game Of Thrones aktig!
– Ja og forresten, jeg vil ha med et bilde av meg på den tronen de har i serien!
Jeg tror vi alle skal være glade for at Eivind gjorde sin egen twist på ideen for å si det sånn…
Dere kan glede dere til de 2 neste forsidebildene, som dere får se i henholvdsvis del 2 og 3! Stay tuned! 

Del 2 av 3 i denne serien kommer på Torsdag. Da ser jeg nærmere på semifinale to som sendes 21.00 samme dag. Si gjerne din mening om mine kommentarer eller legg til dine egne i kommentarfeltet under artikkelen!