I går kveld presis klokken 21.00 rullet EBU-logoen over skjermene mens Charpentiers ‘Te Deum’ strømmet ut av høyttalerne. Ett års ventetid var over idet Eurovision Song Contest 2016 for alvor kunne sparkes i gang.

Med Stockholm som vertsby ble vi TV-seere straks tatt med innenfor den spektakulære fasaden og bydd på åpningsnummeret – fjorårsvinner Måns Zelmerlöw med en spesialutgave av seierslåten Heroes, komplett med levende ‘strekgutt’ og barnekor. Denne versjonen så vi strengt tatt allerede i Melodifestival-finalen i mars, men for majoriteten av publikum over store deler av verden spilte nok dette mindre rolle, da det var første gang de fikk se nummeret.

Måns ikledde seg også programlederhabitten for kvelden, i stramt kompaniskap med selveste Petra Mede, som dermed ble den første siden britiske Katie Boyle på 1960- og 70-tallet som gjentok sin rolle som ESC-programleder. Elegant og noe mer neddempet antrukket enn i 2013 loste Petra oss gjennom de drøyt to timene sendingen varte, med Måns ved sin side.

Før lang tid var gått var vi i gang med første låt, og finske Sandja fikk æren av å innlede årets konkurranse på scenen – en scene som var spektakulær og hypermoderne, og som klarte å gi hver enkelt låt sitt særpreg, men som samtidig kanskje manglet litt struktur og et sammenbindende element som kunne gi den identitet (slik f.eks. lysstillaset i København i 2014 maktet).

I rask rekkefølge stiftet vi så bekjentskap med artistene fra de 18 landene som kjempet om kveldens ti finalebilletter. Mens noen land, som Armenia og Russland, hadde brukt i nærheten av et middels afrikansk statsbudsjett på sceneeffekter som pyro, hologrammer og avansert LED-teknikk, var det litt mer neddempede takter over fremføringene til andre land – uten at det nødvendigvis gikk ut over de musikalske kvalitetene. Vi kunne også glede oss over comeback fra to land som hadde hatt flere års fravær i konkurransen: Balkan-naboene Kroatia og Bosnia.

Kroatia, representert ved Nina Kraljić, var å se i ESC for første gang siden 2013. Foto: Andres Putting / EBU.

Etter de 18 bidragene, et pauseinnslag som satte søkelys på flyktningesituasjonen i verden og noen korte innslag der vi blant andre fikk se Petra Mede på drosjetur med ingen ringere enn Ukrainas Verka Serduchka, ble vi så presentert for tre av de seks låtene som allerede er klare for lørdagens finale. I motsetning til korte videosnutter fikk TV-seerne for første gang se lengre klipp fra scenefremføringen til ‘Big 5’-artistene fra Frankrike, Spania og vertsnasjonen Sverige.

Så skulle spenningen utløses idet kveldens ti vinnerlåter skulle utropes. Dette skjedde i ordnede former, i motsetning til under sendingen fra Wien i fjor, der man knapt rakk å applaudere ett land før neste land kom seilende opp på skjermen.

De ti finalistene fra denne semifinalen ble, i annonsert rekkefølge: Aserbajdsjan, Russland, Nederland, Ungarn, Kroatia, Østerrike, Armenia, Tsjekkia, Kypros og Malta.

Storfavorittene innfridde altså, mens det for våre nordiske naboer Finland og Island ble en dyster kveld idet ingen av dem maktet å ta seg videre. I Finlands tilfelle var dette kanskje ikke helt overraskende, i hvert fall ikke etter å ha sett fremføringen deres live, men at Island skulle ryke kom nok som en bombe på mange. For begge landene blir dette dermed deres andre år på rad utenfor finalen.

To land fikk ødelagt sin perfekte kvalifiseringsstatistikk i går kveld, noe denne artikkelens tittel også henspeiler på: For aller første gang klarte ikke Hellas – eller Bosnia – å gå videre fra sin semifinale. Med startnummer to og en vanskelig tilgjengelig låt hadde Hellas et tøft utgangspunkt, mens Bosnia som var nest sist ut på scenen kanskje hadde større sjanser. Men ingen av dem falt tilstrekkelig i smak hos juryene og TV-publikummet, og dermed går en ESC-finale for første gang siden 2000 av stabelen uten at Hellas er representert.

Ved siden av østerrikske Zoë, som kanskje var kveldens aller gladeste, kunne delegasjonen fra Tsjekkia juble høyest over gårsdagens resultat. For første gang på fem forsøk lyktes det tsjekkerne å ta seg videre fra en semifinale, og Gabriela Gunčíková blir dermed første artist til å representere det sentraleuropeiske landet i en ESC-finale.

Du kan lese ytterligere statistikk over vinnerne og taperne i gårsdagens semifinale her.

Den store forhåndsfavoritten, Sergey Lazarev fra Russland, innfridde forventningene og tok seg til finale. Foto: Andres Putting / EBU

Etter at scenelysene var slukket, ble så oppmerksomheten vendt mot vinnernes pressekonferanse, der spørsmål av varierende kvalitet ble stilt til de ulike artistene. En viss kontrovers oppsto da Armenias Iveta Mukuchyan ble konfrontert med at hun i Green Room hadde viftet med et flagg der den omstridte grenseprovinsen Nagorno-Karabakh var avbildet, og da Russlands Sergey Lazarev måtte kommentere hjemlandets omstridte homopolitikk. Eurovisions uttalte målsetning om å være upolitisk røk altså på nye smeller, men samtidig gjorde flere på sosiale medier et poeng ut av at SVT som arrangør også dro inn politikk – om enn med gode hensikter – i pausenummeret om flyktninger.

På pressekonferansen ble også hver av de ti låtene trukket i hvilken halvdel av finalen de skulle opptre – og mens Aserbajdsjan, Nederland, Tsjekkia og Ungarn havnet i første halvdel, fikk Armenia, Kroatia, Kypros, Malta, Russland og Østerrike plass i andre halvdel.

Med første semifinale vel unnagjort vender vi nå blikket mot andre semifinale i morgen kveld, der vår egen Agnete skal i ilden med sin Icebreaker. Om et drøyt døgn får vi svaret på om vi følger etter våre finske og islandske naboer ut av konkurransen, eller om det blir jubel og finaleplass på lørdag. Vi venter i spenning…