Blogg: Kontroverser om juryordningen – er flere endringer nødvendig?

Kritikken har haglet mot juryordningen – spesielt fra Russland i år, etter at juryene to år på rad har stemt ned seerfavoritten slik at et annet land har tatt seieren. Fungerer juryordningen etter sin hensikt, eller er det nødvendig med ytterlige justeringer? Eller bør hele ordningen avskaffes?

For tre år siden skrev jeg et innlegg om juryordningen der jeg skrev at det etter min mening var helt nødvendig å innføre juryordningen grunnet stadig flere desperate sceneshow, gimmicks og «tulle-låter» (som Spania 2008, Estland 2008 osv.), høy grad av innflytelse av diaspora og kjedsommelig nabostemming, som ga konkurransen mye kritikk og en noe forutsigbar avstemming. Juryordningen ble av foregående grunner innført på nytt i 2009.

jjuryetJuryavstemmingen – som illustrert av EBU (Bilde: Eurovision.tv)

2009 – Juryordningen blir innført og senere endret

I 2009 startet det med at juryens topp 10 og seernes topp 10 ga grunnlag for poengene til det enkelte land. Ved like poeng, ble seerstemmene vektet høyere. Denne ordningen ble også brukt i 2010, 2011 og 2012. Kritikken ordningen fikk var at den ekskluderte låter som lå rett utenfor topp 10 og at det var ikke like lett å få bukt med diaspora/tullelåter som man trodde fordi seerstemmene ble vektet noe høyere. I 2013 innførte man derfor en ny ordning der man kombinerte hele rangeringen av alle bidragene hos både juryen og hos seerne. Istedetfor å bruke bare topp 10 så ble derfor alle låtene vurdert. En låt som kom i topp 10 hos seerne kunne dermed bli dratt langt ut av topp 10 av juryen hvis det for eksempel var en useriøs låt.

Denne måten å rangere på har også møtt kritikk. Det er mulig for dommere og land å komme med synlige politiske meninger om land og evt. låter. Historier som at juryene i Aserbajdsjan og Armenia setter hverandre helt sist hvert år har vært velkjent, men i det siste har det også vært kritikk av stemmene til jurymedlemmer fra land der Russland ikke er spesielt populære og har satt gode låter som har ellers kommet høyt hos andre europeiske juryer langt, langt ned på listene. Denne metoden har også fått kritikk for å kunne gi for stor makt til juryene, da juryene kan gi negative poeng, altså dra låter ned med vilje, mens seerne bare kan stemme frem sine favoritter.

2016 – enda et nytt system

For å bøte på ulempene det daværende systemet hadde bestemte EBU seg for at konkurransen skulle avgjøres av en reell 50/50-ordning der TV-seerne og juryen har like stor makt teoretisk sett. Seerne fra hvert land får gi 1-8,10 og 12 poeng, mens juryene får det samme. Ingen av dem kan stemme ned den andres mening. Dermed vil den teoretiske poengsummen til vinneren nå bli dobbelt så stor som tidligere.

jurypoeng
Jamala jubler etter 12 poeng fra en av jurygruppene under Eurovision-finalen 2016. Bilde: Thomas Hanses (EBU)

Generell kritikk av juryordningen har gått ut på flere ting enn nevnt sålangt i innlegget. Kritikken går også ut på at jurymedlemmene blir offentliggjort før konkurransen, noe som medfører mulighet for bestikkelser/påvirkning. I tillegg mener noen at juryenes poenggivning virker noe «tilfeldig» og hvordan kan deres smak være så annerledes fra hverandre når *de* skal være ekspertene. Et tredje problem har vært at juryene tydeligvis ikke alltid klarer å stemme uten innflytelse fra andre medlemmer i juryen, noe som tidligere har ført til diskvalifikasjon av jurystemmer fra Georgia, Makedonia og Montenegro – blant annet fordi de skal ha stemt altfor likt. Ett av jurymedlemmene fra årets russiske jury ble også disket etter å ha filmet seansen og lagt ut på nett samtidig som hun hadde flere «uheldige uttalelser» og filmet sitt eget notatark. Se video under.

Til det første av de overnevnte kritikkene er jeg helt enig – navnene til juryene må ikke offentliggjøres før etter konkurransen. Dette burde si seg sjøl.

Det andre «problemet» – med den «tilfeldige» poenggivningen er jeg uenig i. Ja, juryen har fått visse kriterier fra EBU de skal rette seg etter for å gi poeng, men til syvende og sist er ikke jurymedlemmene roboter. De har ulik smak i sjanger, språk, rytme og også sceneshow/vokal og har gjennom sitt liv blitt påvirket av masse forskjellige ting som gjør at deres stemmer helt uten tvil vil være forskjellige fra hverandre. Sålenge de stemmer politisk uavhengig og stiller med et åpent sinn, samtidig som de har kriteriene til EBU i bakhodet, ser jeg ingen grunn til at dette er et problem med juryene. En av årsakene til at de er der er å jevne ut diasporapoeng, nabostemming og stemme ned useriøse låter som gir konkurransen lite kredibilitet. Denne oppgavene klarer de i stor grad å gjennomføre – selv om de ikke er helt perfekte der heller, men ett skritt om gangen…!

Det tredje problemet ser jeg på som det største. Juryavstemmingen MÅ overvåkes i større grad. Selve seansen bør ha en representant fra EBU (enten lokalt eller sentralt) tilstede i tillegg til at seansen blir videoovervåket. Det bør også være mulig å bøtelegge jurymedlemmer som ikke overholder reglene. Det bør være helt uproblematisk å følge de få reglene EBU setter – med at de skal vurdere låtene individuelt og ikke la seg direkte påvirke av andre jurymedlemmer eller bli «enige» om hvilke bidrag de skal sette hvor på rangeringsarket.

Når dette er sagt – hva slags alternativer har vi egentlig? Skal vi beholde ordningen som den er i dag, eller må noe endres? Jeg lister opp noen forslag under.

spørsmal

FORSLAG 1 – Beholde det som det er i dag

Dette sier seg selv. Behold poengsystemet som ble innført i år og presenter dem på samme måte som i år (her vil jeg skyte inn at jeg ønsker at også 8 og 10 poeng blir lest opp fra juryene).

FORSLAG 2 – Beholde det som det er i dag, med noen modifikasjoner

Hvis vi bare skal endre noe på dagens metode, måtte det være å ha en strengere overvåkning av dagens utvelgelse av jurymedlemmer og EBU må være mer på banen når det gjelder hvem som blir plukket ut til å bedømme låtene. I tillegg må stemmeseansen være strengere overvåket, også per video. Jurymedlemmenes identitet kan ikke avsløres før finaledagen. Når stemmene blir avgitt på finalekvelden skal poengene til seerne annonseres i reversert rekkefølge utifra juryens rangering. Land nr. 26 etter juryenes poeng vil derfor få sine seerpoeng avslørt først.

FORSLAG 3 – Drastisk endring i juryens innflytelse, presentasjon og omfattelse.

Hvert land får fortsatt ha fem jurymedlemmer hver. Her vil jurypoengene gjelde for en viss % av totaltresultatet. Hvordan dette skal regnes ut får være opp til EBU. Et alternativ er at det innføres halve poeng slik at juryen kan gi 0.5, 1, 1.5, 2, 2.5, 3, 3.5, 4, 5 og 6 poeng. 1160 poeng får juryen juryen ved 40 land og 2320 poeng til seerne. Her vil også modifikasjonene under punkt 2 gjelde, bortsett fra presentasjonen som må bli annerledes.

FORSLAG 4 – Avskaffe juryen

Vi har nå fått bukt med tullebidrag og useriøse innslag i veldig stor grad. Juryordningen HAR øket kvaliteten i finalefeltet, men også gjort det noe «safe» og litt «kjedelig». En avvikling vil kanskje gjøre at de ulike landene «tør» å skille seg mer ut. En avvikling kan prøves for noen år, for å se hvordan det går. Det er heller ikke lenger ett problem at Vest-Europa og de små land ikke går videre. Bulgaria kom på 4. plass i år, Kypros har vært i finale to år på rad og Østerrike, Belgia og Nederland har og gjort det sterkt de siste årene.

Hva synes du om juryordningen og hva slags endringer bør eventuelt innføres? Trenger vi den fortsatt?

Del:
Relaterte artikler
Basel
Melodi Grand Prix
2024: Alle låtene
Intervjuer
2025: Bekreftede land
Vi teller ned til Eurovision 2025
Dager
Timer
Minutter
Utforsk historien