Kringkastingssjefen Thor Gjermund Eriksen har gitt hele NRK èn ordre: Vinn Eurovision! I sommer har prosjektleder Stig Karlsen og hele MGP-redaksjonen jobbet fram en strategiplan for å vinne Eurovision. Kringkastingssjefen skal i flere møter ha sagt at å vinne Eurovsion Song Contest er en prioritert oppgave for NRK i tida som kommer. Hvordan skal det skje?
Her er min liste over punkter om hva som skal til om NRK skal lykkes med en slik målsetting.
1. GLEM EUROVISION
Å skulle lete etter, eller kalkulere seg fram til hva som funker i Eurovision er en mildt sagt risikabel strategi. Det som har vist seg å fungere er kompromissløse løter innenfor sin genre. «La det swinge» var en kompromissløs danseband-swing låt som var en slags pastisj av foregående danske låter. Den var så teit, så fengende og så rosa at den gikk akkurat «over the top». Derfor vant den. «Nocturne» hadde bare 28 ord i teksten. Ellers var den kompromissløs vakker instrumental. Ingen tilpasninger her til hva som kan funke i Eurovision. Så var det «Fairytale» i 2009. Kompromissløs folkemusikk og ompa ompa pop. Ikke et element er lagt inn for å modernisere låta. Den er fulgt av hallingkast og hardingfele. Ingen tilpasninger til moderne pop. Riktignok ble det ifølge Per Sundnes gjort et arrangement av låta, basert på hva som hadde fungert i ESC tidligere. Men resultatet ble kompromissløst, og en soleklar vinner. En vinner ikke ESC ved å tilpasse seg for mye.
De gangene vi ikke har vunnet, men gjort det bra så er det også med kompromissløse låter som «I feed you my love», «Hold on be strong», «I`m not afraid to move on». Eksemplene er mange, men dette er tre gode tilfeller.
2. IKKE GLEM JURYEN
Juryene teller 50% og skal, når de funker slik de skal, legge vekt på originalitet og musikalske kvaliteter. Det er derfor ikke nok å sende en artist med masse sjarme. Låta må være musikalsk interessant nok, og med en melodi i bunn som står seg uansett arrangement. Jeg mener fortsatt at om en låt ikke kan framføres med et flott resultat akustisk, så er det ingen ESC låt.
3. FINPUSS DETALJENE
Det er små marginer i Eurovision. En vinner ikke om en synger surt om produksjonen er spinkel eller om showet ser billig ut.
4. LÅTA VIKTIGERE ENN NAVNET
Noe av det farligste med tanke på et godt resultat er artister med stor personlig popularitet. Vi risikerer at folk stemmer fram en sympatisk artist, framfor en god låt. Vi så det med Tor Endresen som i 1997 ble belønnet med seier for lang og tro tjeneste med et takras av en låt. Han skulle selvsagt vunnet med «Cafe le swing» eller «Radio Luxemburg». Den elendige kopien «San Francisco» vant fordi mange mente sympatiske Endresen fortjente det. Jeg tror det samme skjedde med Guri Schanke, Stella Mwangi og delvis Agnete Johnsen. Vi stemte på de kjente, trygge personlighetene og ikke på låtene. Skal en ha med kjente artister, noe som er bra for interessen, må de ha kompromissløse låter som Margaret Berger hadde i 2013. Det er faktisk viktigere at de kjente har bra låter, enn de ukjente. For de kjente risikerer å vinne uansett låt.
5. HELE TEAMET MÅ STRÅLE AV VINNERVILJE.
I 2016 gikk alt av ulike grunner på sparebluss. Det sier noe om det lave blusset at musikkansvarlig Jan Fredrik Karlsen ikke engang var tilstede under Agnetes første prøver i Stockholm. Agnetes sykdom hemmet selvsagt hele teamet som utstrålte en holdning som tilsa at de gjorde det som var absolutt nødvendig for i det hele tatt å delta, men heller ikke mer. En litt pussig opptreden fra Jan Fredrik Karlsen på ABBA museet var hans inntreden i sirkuset. Det som trengtes var en god guiding og et godt innsalg av hvorfor Agenete valgte som hun gjorde. Det var helt sikkert spesielle omstendigheter i år. Min teori er at Agnete ikke maktet å være med på prøver, og at nummeret ble nedskalert slik at det var gjennomførbart for artisten.
Det er ikke lett å utstråle vinnervilje med en syk artist. Men musikkansvarlig og MGP-general må i det minste være tilstede fra første prøve, og selge inn hele det norske konseptet fra første dag. ESC handler ikke om bare de tre minuttene i semi og finale. Det handler om vinnervilje, motivasjon og guts.
Det er ikke noe som tyder på at PR rundt i Europa er nødvendig for å vinne. Men å være synlig under finaleuka, og å utstråle vinnervilje og tilstedeværelse er en forutsetning, ikke minst for interessen her hjemme i Norge.
Jeg er ganske sikker på at det var frustrerende for alle i hele teamet, og vanskelig å håndtere. Neste år satser vi på mer normale omstendigheter.
6. VINNERLÅTA MÅ BACKES AV NRK
NRK er et mediehus. For å vinne må hele NRK stille seg bak påstanden om at ESC er verdens største musikkonkurranse, og at vinneren er NRKs representant inn i denne viktige konkurransen. Det er forunderlig at hele lyttergruppen i 2016 kom fra NRK systemet, og at vinneren likevel knapt ble spilt på radio. Pia Skevik var en av de fire i lyttergruppen. Hun er også musikkprodusent i NRKP1. Likevel ble ikke «Icebreaker» listet for særlig mye spilling på NRKP1. Når NRKs musikkprodusenter mener at låta ikke er god nok til å spilles på radio, så er den i alle fall ikke god nok til å vinne Eurovision. Å bli spilt på radio gir backing til artisten og gjør låta kjent. Det vil hjelpe med å gi det nødvendige frasparket når låta skal lanseres inn mot ESC.
7. LÅTSKRIVERE OG ARTISTER MÅ INVITERES OG OVERBEVISES.
Dessverre er mange norske musikere feige og patetiske når det kommer til Eurovision. Hvis NRK mener det de sier at dette er den største musikkonkurransen må de våge å bruke dette til å invitere og overbevise de største navnene i norsk musikkbransje til å delta. De kommer ikke av seg selv.
Ingen som har vært med i MGP og ESC har skadet karrieren sin. Selv om de kom dårlig ut resultatmessig. Didrik Solli Tangen kom nesten helt sist, men har nå sommershow rundt omkring, synger opera, gir ut plater og er programleder. Ville det samme skjedd uten MGP? Tooji provoserer og er stadig i media. Ville han hatt den samme posisjonen uten MGP? Kjetil Mørland har sagt at deltakelsen i ESC med «A monster like me» gjorde at han tjente nok penger til å realisere andre musikalske drømmer. Han fikk platekontrakt og har gitt ut et fabelaktig album. Ville det skjedd uten MGP? Debrah Scarlet er listet for radiospilling. Ville det skjedd uten MGP?. Eksemplene er mange. I verste fall blir du totalt glemt etter en MGP-deltakelse. Men nesten alltid får karrieren et løft.
Det må NRK fortelle artister og låtskrivere tydelig!
