Team Karlsen inviterte escNorge og Grand Prix klubben til NRK i kveld og der fikk vi høre gjennom årets MGP-låter. Her kan du lese våre inntrykk etter første gjennomlytting.

Det var en fornøyd gjeng som forlot NRK etter å ha hørt gjennom årets MGP-låter.

Her er Christian sitt inntrykk etter å ha hørt årets låter:

Først og fremst vil jeg nevne at etter at fjorårets finale i MGP ble en gedigen nedtur for meg, må jeg si at min opplevelse er at Team Karlsen&Karlsen har tatt seg selv i kragen og kommet mye sterkere tilbake i år og presenterte et knippe låter som i mine ører speiler norsk musikk anno 2017 veldig godt. Kanskje er dette resultatet av at NRKs lyttergrupper i år har vært større og mere bevisst på hva de lette etter eller kanskje det er så enkelt at det ble sendt inn bedre låter i år. Sjangerbredden er like stor som tidligere men fordelen er at alle, bortsett fra to låter, høres ut som de er laget og produsert i 2017.

Det er catchy og velskrevede låter framført av spennende artister med tilsynelatende svært gode stemmer og nå gjenstår det bare å høre om de også kan levere live. De to låtene som er mere tidløse enn de andre framføres av dyktige artister på sine områder og som vi vet kan levere både vokalt og scenemessig. Disse to kan faktisk bli utfordrere til gullfinalen pga. sine sjangere. Jeg har fått oppleve artister i dag som nesten har tatt pusten fra meg og som stiller med låter som faktisk har sjanse til å ta hjem en seier i den internasjonale finalen. Disse låtene er på full høyde med det som spilles på radio, på klubber og det som nå streames over hele verden.

Jeg må si at det er første gang på flere år som jeg kjenner meg spent foran en norsk MGP finale. Ikke bare fordi jeg synes alle 10 låtene er brukbare på sin måte, men fordi jeg jeg mener at her er det flere låter som kan ta hjem seieren og slik jeg tolker det kommer det til å bli en spennende finale. Jeg håper bare at det norske folk tørr å være litt vågale når de stemmer og ikke bare stemmer på det trygge og velkjente. Her spenner det fra nord-norsk dramatikk til østlandsk rock og pop og fra girlpower til myk, hes balladesang. Jeg tror det finnes noe for alle i denne «twistposen» og følger dere med på NRK førstkommende tirsdag vil dere enten få tidenes sjokk eller et adrenalinkick dere sent vil glemme. Jeg anbefaler det siste.

Her er Mandy sitt inntrykk etter å ha hørt årets låter:

Ettersom fjorårets MGP-låter var en opptur for meg, må jeg være ærlig og si at jeg gikk inn med litt senkede skuldre da vi i kveld skulle få høre årets låter.
Jeg syns det er et par låter som skiller seg veldig positivt ut med et moderne sound og disse kan virkelig ha en sjanse til å gjøre det bra internasjonalt. Det er også et par låter som i mine øyne ikke har en sjanse til å hevde seg i Eurovision, men de er joviale, koselige og bidrar jo til MGP-festen på sin egen måte.

Team Karlsen beskriver låtene som en «twistpose» og det skal jeg si meg helt enig i. Her er det noe for enhver smak. Her har vi alt fra pop, EDM, country, elektronika med etnisk preg, rock og en enslig ballade. Alt i alt et variert og spennende startfelt der flere av låtene også har potensiale til å få mye spilletid på radio.

Årets låter er sterke og velproduserte, og artistene som skal stå på scenen i Spektrum kan nok både overraske og skape diskusjon blant seerne. Det er en god miks av godt etablerte og velkjente navn, men også en del ukjente artister vi får presentert førstkommende tirsdag. Mange vil nok savne de helt store stjernene.

Det er flere låter som er veldig allsangvennlige og lett kan sette seg på hjernen. Aller størst inntrykk fikk jeg av en etnisk og storslagen låt, der artisten har med seg et velkjent navn i MGP-miljøet på laget. Jeg holder en knapp på denne låta og tror den kan stikke av med seieren i Spektrum, men konkurransen er veldig åpen i år og flere kan utpeke seg som favoritter. Mye står og faller på hvordan det klaffer på scenen med pyro, glitter, glam og alt annet som hører hjemme i en MGP-finale.

Tommel opp til team Karlsen! Det er bare å glede seg til tirsdagen!

Her er Anders sitt inntrykk etter å ha hørt årets låter:

Inntrykket mitt etter å ha hørt årets låter er at er et mye mer spennende år enn i fjor. Av mange grunner. Låtene virker mer moderne, og det er mange spennende lydbilder. I år, som i fjor er det ulike sjangere representert, men de er dratt litt lenger ut i svingene enn i fjor. Dermed svarer årets MGP på noe av det jeg savnet i fjor: Flere kompromissløse låter.

Det er bare med en ballade i år, og ingen av låtene har forvirrende temposkifter, om noen måtte være redd for det. Jeg gikk ut etter å ha hørt på låtene med to låter i hodet som jeg likte bedre enn de andre. Rett og slett fordi de var i en sjanger jeg er glad i, og som jeg har savnet i MGP. Litt kjølig, spennende elektronika med et moderne etnisk preg. En av de framføres også av en artist jeg personlig har ønsket meg på MGP scena etter at jeg så vedkommende gjøre fantastisk opptreden både på teaterscenen og på TV. Jeg hadde ikke peiling på at denne artisten var Eurovision-fan, men det er desto hyggeligere. Det er kanskje noen i enkelte kretser som forundres over at denne artisten deltar. At sangen er på norsk gjør det egentlig enda bedre for meg.

Den andre sangen med litt etnisk preg er moderne og med en hard og mektig produksjon. En av bakmennene har hatt stor suksess tidligere i MGP og ESC, og preger låta på sin måte sammen med den troverdige artisten som formidler sine røtter i et landskap som kan minne litt om gode, gamle Enigma men i helt tydelig 2017-lydbilde. Jeg er likevel litt redd i år. Det er ofte et poeng å skille seg ut i MGP og ESC. Med bare en ballade havner den automatisk i favorittsjiktet. Dette kan bli det første året siden 2007 hvor ikke den sangen jeg liker best vinner MGP og ESC. Når det er sagt ser jeg det slik at det vil være mange fordeler og spennende omstendigheter om vi velger å sende årets ballade til Kyiv. Men det kan se ut til å bli et balladetungt startfelt i Kyiv, og derfor frykter jeg litt årets ballade. Men det er i år ingen låter jeg overhodet ikke kan se for meg på scenen i Kyiv. Selv om flere av de jeg lyttet sammen med i høyeste grad virkelig ikke kunne se for seg den ene av låtene i Kyiv, uten at det blir litt flaut.

Av årets låter mener jeg personlig at det er et par låter som virkelig bør kunne hevde seg internasjonalt, og muligens snuse på Topp 5, selv om det er mange usikkerhetsfaktorer: At de fungerer live, at sceneshowet sitter som det skal, og at det ikke er altfor mange låter som ligner i den europeiske finalen. I årets MGP får de virkelig dansbare låtene. Vi får en nesten litt rocka EDM-låt, ja det går faktisk an, og vi får en glowstick-låt. Vi får skikkelig rock. Vi får også gjensyn og gjenhør med artister som har vært med i MGP-sirkuset både en og to ganger, og begge stiller med tydelige refrenger. Det er en stund siden vi hadde plystring i MGP, en stund siden vi hadde banjo også. I år får vi begge deler, om enn ikke i samme låt. Vi får også låta i den genren som en forventer seg i et norsk MGP for tida, med en DJ-produsent bak spakene i møte med en sterk vokalist som drar låta opp til et et nummer med veldig bra trøkk, og god «Topp 20 på rådhusplassen»-stemning.

Dersom du skrur på artistslippet på tirsdag klokka 10:30 på NRK1 og forventer deg en kjendisbonanza blir du nok skuffet. Det er så absolutt noen tildels veldig kjente navn med, men det er låtene som gjør dette til et spennende MGP for meg. Og uten å spenne forventningene for høyt så gleder jeg meg mer til MGP i år etter å ha hørt låtene, enn jeg gjorde i fjor. Voi Voi!