escNorge anmelder årets Melodi Grand Prix låter – Del 1

Årets finale i Melodi Grand Prix er nå bare en uke unna. Ti låter skal kjempe om å få representere Norge i Eurovision i mai i Kiev. VG, Dagbladet og andre medier har sagt sitt, nå er det redaksjonen her i escNorge som skal synse og vurdere årets låter.

Anmeldelsene er delt opp i to deler. Dette er som du allerede vet del 1. Det er fem låter i hver artikkel og i dag er det Ulrikke, Jenny Augusta, In Fusion, Rune Rudberg Band og Ella som skal få sine bidrag vurdert.

Låtene blir premiert med antall feler og skalaen strekker seg fra en fele til ti feler. Nederst i saken får du en oversikt over rangering av bidragene etter antall feler, og en oversikt over hvem som har vært snillest og slemmest med felene sine.

Ulrikke – Places
Tekst og musikk: Tony Alexander Skjevik og Ulrikke Brandstorp

Alexander: Her er det bare gjentakelse på gjentakelse. Noen få linjer med vers, og et refreng som går om og om igjen. Det er ikke alltid teksten trenger å være god for at låten skal fenge, men denne fenger ikke.

01

Anders: Jeg skulle ønske refrenget var enda tydeligere, men Ulrikkes varme stemme kler denne ganske så sexy, uptempolåta. Den er moderne i lyduttrykket, og rytmen river tak i meg. Er spent på hvordan den fungerer live, siden det kan virke mer som en radiolåt enn en scenelåt. Ulrikke har masse TV- erfaring fra The Voice og Idol. Noe som kan komme godt med i formidlingen.

08

Anne: Helt grei goodfeel musikk, radiovennlig pop som helt sikkert vil bli spilt både her og der. Den gir meg ikke så veldig mye, hverken av kløe eller ekstase, litt sånn inn ene øret og ut det andre.

06

Charlotte: En velprodusert og fengende sak fra Ulrikke, som mange kjenner fra The Voice. Dyktige Tony Alexander Skjevik – vinneren av fjorårets The Stream – har bidratt på låtskriversiden. Ooh-ooh-refrenget klistrer seg lett til hjernen, men det er også et refreng som man fort går lei av. Føler at denne mangler det lille ekstra, men den kan fort løfte seg med en god scenefremføring, så er spent på det.

04

Christian: For en gang skyld en låt med trøkk og som svinger og som vil ha deg opp av stolen. Ulrikke har en flott stemme som bærer gjennom hele låta og hun kan dessuten danse mens hun synger. Dette vil tilføre låta masse energi og her kan man gjøre mye ut av sceneshowet. Rent musikalsk har låta et catchy refreng som sitter med en gang og et backing kor som trår skikkelig til og er med på å løfte låta. Hele pakken virker veldig frisk og amerikanisert og «Places» vil naturligvis skåre høyt hos de unge. Kveldens beste tror jeg.

08

Desiree: Broken sentences that continue in the next line and repetition are what I most notice when I listen to this modern pop song. It doesn’t really have anything that makes me instantly like it. Vocally it will have to be good, especially in the second part. For me this is not a winner.
Favourite line: I can make the ground beneath you shake

04

Eirik F: Tidsriktig låt som du hører er laget i 2017. Sannsynligvis den av årets låter som har størst sjanser til å få mye radiospilling. Fengende sak som hadde vært enda mer fengende med et ordentlig refreng. Men hvis Ulrikke klarer å overføre energien fra låta til scenen kan dette bli en joker til å stikke av med pokalen neste lørdag. Dette er en slik låt som enten kan komme veldig langt i ESC eller bli helt glemt og strande i semien. Så en liten risk å stemme denne frem som vinner, men jeg blir på ingen måter skuffet hvis Ulrikke blir vår representant i Ukraina!

07

Eirik H: Låta starter helt riktig og spesielt i oppbygningen til refrenget er Ulrikke inne på noe. Ooh Ooh refrenget føles for flatt og blir en liten nedtur. Svinger greit nok, men går ikke riktig ”igång».

06

Eivind: Grei radiolåt, med forsøksvis EDM-beats bak pop-preget. Litt slik kjøre-gjennom-storbyen-på-tredjegir-låt, rett fra Radio 1. Slett ikke ille, men mangler det særegne som kan heve låten.

04

Mandy: Låta starter bra og forventningene stiger, men refrenget blir hakket for svakt med all “ooh-ingen”. Places er fengende og jeg tror Ulrikke kommer til å levere et fantastisk show live og men dessverre tror jeg ikke den har store sjanser til å hevde seg i konkurransen.

07

Michael: Fin og god radio-venligt pop, som vil kunne gjøre det fint, hvis der synges rent live og presentationen ordentlig på scenen.

07

Silje: Personlig er jeg ganske lei av denne typen musikk for tiden, men Ulrikke overrasket meg virkelig. Places er utrolig fengende, og det er noe originalt over den. Rytmen er fengende, men noe av det beste med sangen for meg er hvor godt stemmen til Ulrikke kommer frem, og hvor godt den passer til låta. Jeg er spent på sceneshowet!

08

Thomas: Kjølig elektropop med groovy rytmer. Velprodusert liten sak, dette, og Ulrikkes stemme passer godt til lydbildet, men det tar liksom aldri helt av. Det er ikke noe feil med låten, men det mangler en slags ‘gnist’ her som ville gjort at jeg fikk lyst til å høre den igjen.

04

Tommy: Dette er kanskje den låten vi burde satse på, men for meg er det mye som drar ned her. For det første syns jeg refrenget blir for enkelt, det er for mye ooh. Samtidig er denne rammet av det som alle MGP låtene i år er: Det tar aldri av. Mye reddes inn av Ulrikke som jeg tror er en veldig habil og stødig artist.

04

 

 Jenny Augusta – I Go Where You Go
Tekst og musikk: Jenny Augusta Enge (musikk) og Inga Þyri Þórðardóttir (Tekst)

Alexander: På en måte skiller den seg litt ut fra de andre låtene, men setter den seg på hjernen? Svaret er enkelt: nei.

01

Anders: Jeg er veldig svak for det absurde universet Jenny skaper i musikken sin, og ikke minst i vidoene på låter som «Drit og dra» og «Cooking».
Denne låta blir litt mer alminnelig, og det skuffer meg bittelitt. Men det ligger jo an til et absurd sceneshow her også med enhjørninger og delfiner med mashmallow horn, med sukkerspinn-skyer i bakgrunnen.
Låta har vokst veldig i min bevissthet, men førsteinntrykket er viktig og da var den litt likegyldig.

06

Anne: Liker! Denne står på pallen min i år, har definitivt ingenting i mot enhjørninger med marshmallowhorn.

09

Charlotte: For ett år siden tittet jeg på noen av videoene til Jenny Augusta på YouTube og tenkte faktisk at det ville vært morsomt å ha henne med i MGP. Derfor var det ekstra gøy da jeg hørte at hun var en av årets deltagere. Jenny Augusta har sjarme og egenart. Låta «I Go Where You Go» er en søt, men også spennende folk country-låt som skiller seg ut. Stemmemessig er hun nesten en krysning mellom Dolly Parton og Kate Bush. Er spent på hvordan sceneshowet blir.

09

Christian: Spesiell dame, spesiell, stemme og spesiell låt. Det er noe som appellerer til meg samtidig som jeg ikke liker låta noe særlig. Men her er det klart pluss for selvskreven låt sammen med Inga Þyri Þórðardóttir og hele pakka er virkelig original. Tror ikke på hverken Superfinale eller seier men det er et klart interessant bidrag som fortjener oppmerksomhet.

04

Desiree: I’m giving my highest mark to this song and I’ve surprised myself by doing so. Jenny has a very distinctive voice that at first I didn’t like at all, but the song full of bizarre (magical?) lyrics speaks for itself and wins me over. The song itself also mixes several genres, the verses have an Asiatic touch while the banjo gives it a country feel. I love the instrumental parts with the violin and I think it’s the most interesting of the songs so far. Only too bad the unicorn dies in the end.
Favourite line: Cats riding dolphins with marshmallow horns

09

Eirik F: For de som er bevandret i norsk såpeverden så kan det virke som det er dattera til Jens August som skal delta i MGP! Men den gang ei! Jeg hadde sansen for Jenny Augusta når hun var med i Norske Talenter, men jeg synes hun skuffer litt med denne låten. Country-hjertet mitt bør jo banke for dette, men det blir litt for hverdagslig og for sukkersøtt til at jeg faller for det. Men det er i hvertfall et bidrag som du hører er skapt av ekte instrumenter og som nordlænning må jeg selvfølgelig heie litt på Jenny. Men dette er ingen innertier i mine ører.

04

Eirik H: Dette er melodien jeg liker best i årets felt. Veldig søt og drømmende låt. Kanskje litt ”for snill” i lengden og derfor når den ikke helt opp allikevel. Den som satt best etter én gjennomlytting for min del.

07

Eivind: Jada, Jenny. Gå hvor du vil, men gå først til Oxford å få litt sving på engelsken din først. Den er nemlig mildt sagt elendig, og ødelegger en spennende miks mellom litt country, litt folk – og litt pop.

04

Mandy: Jeg syns låta har et fint budskap, samtidig har jeg sans for de som satser og beholder sin egenart når de leverer bidrag til MGP. Dette skal Jenny Augusta ha cred for! Fiolin er et farlig instrument i GP-sammenheng, men jeg tror allikevel at denne er ganske ufarlig. Det blir veldig repetitivt og tidvis syns jeg det bikker på grensen til støyete (Beklager!).

03

Michael: Fin lyd og et lidt mystisk bidrag – Norden møder det vilde vest i USA. Whats not to like!

08

Silje: Jeg har gått flere runder med meg selv for å bestemme meg for om jeg hater eller elsker denne sangen, og har kommer frem til at jeg elsker den. Det er definitivt den mest originale sangen i år, spørsmålet er bare om den blir FOR spesiell for å gjøre det bra. Men som sagt, etter å ha hørt den over 10 ganger har eventyrland-følelsen virkelig vokst på meg. Det er en magisk følelse over hele sangen, og fela i bakgrunnen gir sangen en veldig norsk følelse. Fele har jo tidligere vist seg å funke bra i Eurovision…

08

Thomas: Her stikker banjoen seg ut, og countrytaktene er et kjærkomment avbrekk fra den anonyme radiopopen som ellers dominerer startfeltet. Men låten følger ikke opp den smått positive starten, og når vokalen i tillegg høres litt ‘sytete’ ut, er jeg bare glad når det hele fader ut og er over.

03

Tommy: Sisteplassmateriale for meg. Liker hverken sjanger eller låten.

02

 

In Fusion – Nothing Ever Knocked Us Over
Tekst og musikk: Gustav Eurén, Danne Attlerud, Niklas Arn, Karl Eurén og Cissi Kallin

Alexander: En låt man har hørt før, og det er ikke akkurat positivt i MGP-sammenheng.

02

Anders: Nok et refreng som fester seg med en gang. Men som melodi gir ikke dette meg den helt store følelsen. Kanskje jeg må justere litt for min relativt høye alder.

04

Anne: Nei! NEI NEI NEI!!! Dette er vel så langt unna tekoppen min som det er mulig å komme. På steder som spiller slik musikk, snur jeg i døra og går igjen!

01

Charlotte: Du vet de låtene som starter veldig bra, men som faller sammen når man kommer til refrenget? Jeg føler at denne er litt slik. Versene er ganske fengende, og bygger opp, men så kommer refrenget, og det hele blir litt uoriginal «schlagerpop».

02

Christian: Får aldri helt grepet om denne låta. Samtidig som den er up-tempo låt med frisk og dansbar innpakking hviler det noe gammeldags og utdatert over hele låta. Jenten i In Fusion synger OK men jeg tror det må et hei dundrende sceneshow til for å få dette til å løfte. Jeg har ennå ikke blitt «knocked over» av In Fusion og dette er dessverre heller ikke en låt som jeg husker etter x-antall gjennomspillinger.

05

Desiree: This typical dance anthem will surely have fans but I’m not one of them. For me this song is just too simple and something I’ve heard a thousand times before.
Favourite line: And if we had a doubt it was buried in a cave in lore land.

04

Eirik F: Glowstick for alle pengan! Dette er et aldri så lite «blast from the past» og låter som dette burde kanskje ha vært et tilbakelagt kapittel for lenge siden. Men jeg blir i godt humør av dette, vel… i hvertfal det første minuttet, så begynner jeg å bli lei og før det har gått to minutter har jeg bare lyst til å slå av maset. Pluss for at det er lett å synge med på og skal ha gode sjanser til å klare å skape liv i salen i Spektrum.

03

Eirik H: Skjønner ikke helt hva denne låta gjør her? Har vi ikke hatt med lignende låter i sånn 2007-2008? Oppbyggingen til refrenget er ganske okei, men trancedelen er forferdelig. Det er en sjanger jeg ikke takler så det trekker mye ned. Anonyme artister også.

03

Eivind: Jeg aner ikke hva dette er. Jeg aner ikke en gang hva de tre forsøker på, men tross det billige uttrykket – er det den eneste låten i årets startfelt som ufrivillig glir inn i øregangen. Dessverre/heldigvis (stryk det som ikke passer), vil nok dette passere verken juryer eller sarte strikkemødre i Indre Guddalen.

05

Mandy: Vent litt.. Denne har vi da hørt I Melodifestivalen så alt for mange ganger tidligere? Det er gøy med glowsticks og party, men låta har ikke nok pondus til å ha noen som helst effekt på meg. Den bare skurrer og går til den plutselig er ferdig. Veldig synd, jentene i In Fusion hadde fortjent en mye bedre låt enn dette.

02

Michael: Karakteren er givet ud fra, at de kan levere live – for ellers ender den rigtigt hurtigt, med at blive en meget uineressant oplevelse.

07

Silje: På artistpresentasjonen ble denne sangen presentert som «glowstick-sangen» og det tror jeg absolutt stemmer. Jeg tror jentene kommer til å lage skikkelig party i spektrum, og det får meg til å angre på at jeg ikke bestilte meg billetter i år. Men sangen gjør desverre ikke noe mer for meg enn glowsticks. Det er en ok låt, men den føles ganske overfladisk og kunne aldri blitt favorittsangen min.

04

Thomas: Ut fra artistbildet kunne man kanskje forventet seg noe sint feministrock fra disse damene, men i stedet får vi grei, glattskurt pop med årets mest iørefallende refreng – og sånt kan jeg like. Jeg blir ikke slått i bakken over dette, men det har trøkk og en positiv ‘vibe’ som – med tanke på hvor mange kjedelige ballader som allerede er sendt til Kiev – gjør dette til min favoritt i årets MGP.

07

Tommy: Dette er en låt I min sjanger. Morsomt, schlageraktig og med det som jeg tror er tre gode vokalister. Dette blir nok en fest i spektrum når denne er på scenen.

05

 

Rune Rudberg Band – Run Run Away
Tekst og musikk: Peter Danielson, Åsa ​Karlström og Mats Larsson

Alexander: Årets beste låt. Det eneste som trekker den ned er at teksten ikke er på norsk, og at den dermed ikke blir like bra som låtene til Gunslingers, Byting og Lothepus for å nevne noen.

08

Anders: Det er moro når Grand Prix veteraner returnerer, og country har jo vist seg å kunne nå høyt i Eurovision. Refrenget er irriterende fengende, men likefullt må jeg vurdere ut ifra min egen smak, og for meg blir dette litt irriterende Yi-ha country.

03

Anne: Vel altså, dette blitt for enkelt for meg selv om han har skjønt at MGP må ha minst én modulasjon, hehe. Helt grei, men ikke noe stor køntri å skrive hjem om. Og kjære Rune! Få skrelt tvangstrøya av han bassisten din! Her har vi vel tidenes flateste og mest uinspirerte basslinjer gjennom tidene, i hvert fall nesten…

04

Charlotte: Ganske likandes danseband-country med godt driv, og Rudbergs stemme er det ingenting å si på. Dette er ikke den type musikk jeg hører mest på, men må jo si at Run Run Away er fengende – selv om den i denne sammenhengen nok blir litt for anonym.

05

Christian: Jeg hadde aldri trodd jeg skulle si dette, men jeg liker faktisk denne låta og den framføres perfekt og trygt av Rune Rudberg. Er det noe jeg er sikker på så er det at han kommer til å levere. Melodien er trallvennlig, alt lyder harmonisk og Rune har stemmen i behold. Har aldri likt hverken danseband eller «køntri» men er faktisk beredt til å anbefale denne låta. Dette liker nordmenn og mange nok kan faktisk stemme denne fram til seier om den kommer til Superfinale.

06

Desiree: More songs telling people to run? Why not. It seems there always just has to be a song of this genre and while I can’t even say it’s very unpleasant to listen to, I think it’s the most old-fashioned song and it’s too country for me.
Favourite line: So wind blows, well a restless breeze

05

Eirik F: Går det an å bli sur på Rune Rudberg? Neppe!
Dette er så trivelig og jovialt at jeg kan ikke annet enn å smile og småsynge med mens jeg tramper takten med foten. Selvfølgelig skal ikke Rune til Kiev, men det er et viktig bidrag i årets MGP likevel for det bidrar til sjangerbredde og god stemning i stuene og i Spektrum. Folkelig og trygt.

06

Eirik H: En ganske jovial melodi, men lite original. Dette må vi ha hørt hundre ganger før av andre countrysangere. Bedre enn fryktet.

05

Eivind: Først: Man kaller bare ikke en låt for «Run Run Away». Det er bare èn låt som kan hete «Run Runaway», og den ble brukt for alltid tilbake i 1984. To: Rudberg kler denne country-danseband-greiene helt utmerket. Da er det synd at låta rett slett ikke er god nok.

03

Mandy: Dette er en låt som vil treffe bredt, både på grunn av sjangeren men også på grunn av Rune Rudberg. Den kan sannsynligvis ha en sjans til å komme topp 4, men dette er ikke min kopp te.

03

Michael: Er egentligt glad for country-rytmen her, men den kommer ikke helt op i gear, og står derfor lidt kedelig tilbage, uden rigtigt at komme i mål.

05

Silje: Jeg liker denne sangen overraskende godt. Jeg var litt redd for at det skulle bli en skikkelig irriterende danseband sang, men jeg får egentlig mer country-følelse av denne sangen. Melodien er catchy, men jeg syns sangen er litt ensidig.

06

Thomas: Hvis Jenny Augusta synger country, er dette mer køntri… men behagelig nok, selv om versene lover mer enn det ganske så kjedelige refrenget kan holde. Men her får vi tross alt årets eneste (sukk) modulasjon, og det er verd en fele alene.

04

Tommy: Hører at det er noe der, men dette er ikke I min målgruppe tenker jeg.

02

 

Ella – Mamma Boy
Tekst og musikk: Ida Maria og P.K. Ottestad

Alexander: Denne er litt typisk MGP, og jeg merker at jeg er litt lei av det. Et godt show i Spektrum kan likevel trekke den opp, for den har god trøkk i motsetning til så og si alle låtene i årets startfelt.

04

Anders: En kan mene mye om MGP, men det mangler ikke på fengende, refrengsterke låter i år. Dette er ikke noe unntak. Det blir litt masete, som et lokomotiv. Men det er jo det som er denne låtas personlighet.
Teksten krever litt glimt i øyet for ikke å være nesten «mobbete» og slem.
Ella har lang erfaring som sceneartist og vant med å sjonglere med ulike følelser på scenen, så dette kan bli spennende.

07

Anne: Slett ikke ille, blant de jeg liker best i år., tett på pallen her.

07

Charlotte: Litt rocka Girl Power og mye fart over denne, og i versene er det tidvis tilløp til noe bra, men føler at det blir litt for masete og intetsigende. Det er nok ikke helt min smak dette her, men det skal sies at strofene «Run to your mama boy», klistrer seg irriterende lett på hjernen!

02

Christian: Her kommer min tredje favoritt. «Mamma Boy» falt jeg for etter første gjennomlytting. En velprodusert låt med lekker tekst og catchy refreng. Tror denne kan nå langt. Synes Ida Maria og P:K: Ottestad har laget et lite «mesterverk» her. Jeg får en intens trang til å synge med og de rykker i dansefoten. Ella bærer studioversjonen veldig godt og jeg håper hun får til en kul sceneopptreden. Da er mye gjort og en plass i Superfinalen kan være sikret.

08

Desiree: Now this is fun! This year’s Eurovision can still use a song to shake things up a bit. Cheeky lyrics that don’t get mean and a contagious and instant chorus, only too bad most of the verses get repeated instead of offering more fun in the lyrics. With a good live performance this could make it to Ukraine.
Favourite line: You play the game or you get played

08

Eirik F: Ella har jeg sett opptre flere ganger som en del av duoen Voi Voi i forbindelse med vorspiel til MGP der hun og makkeren har livet opp stemmningen med kjente hits fra Eurovisions verden.Så jeg var veldig positiv til at hun skulle være med i MGP og hun skuffer ikke! «Mama’s Boy» er en fengende og småfrekk rockelåt som er lett å la seg rive med av. Tøft at Ida Maria stiller på låtskriversiden, og dette er absolutt en velykket debut fra henne. Med et solid sceneshow kan denne snuse på en gullfinale. En av mine favoritter.

08

Eirik H: En morsom liten sak dette som jeg faktisk har fått mer øynene/ørene opp for etter hvert. Kanskje fått lite oppmerksomhet pga. ukjent sanger? Tror det kan bli kult på scenen og den er litt ”crazy”, noe jeg liker.

07

Eivind: Stilig låt, som drar veksler på jente-på-60-tallet-referansen noen år tilbake. Det blir noe for masete og liktlydende underveis, men tross alt et godt forsøk.

05

Mandy: Fantastisk at Ella er med i MGP i år! Forventer et rått show til denne tøffe og rocka låt med masse attitude! Versene er sterkere enn refrengene, men hele låta sparker hardere ifra seg enn mange andre låter i år.

06

Michael: Et bidrag som ikke gør meget af sig, meget ordinært og lige til en placering midt på treet.

05

Silje: Denne sangen gir meg en skikkelig følelse av MGP-perioden 2010-2012, som er en tid jeg virkelig savner. Det er kanskje derfor jeg liker denne sangen så godt. Og så er det noe utrolig fengende over hele sangen, og jeg tror og håper Ella serverer et rått show! Eneste jeg har å klage på er at jeg begynner å bli litt lei av «Huff and Puff»

07

Thomas: Her kommer det endelig noe som skiller seg litt ut. Dette høres en smule rotete ut ved første gjennomlytting, men det er flere elementer som pirrer nysgjerrigheten her, og det er et tøft driv og noen gode melodilinjer i låten. Det blir spennende å se hvordan dette funker live på scenen.

06

Tommy: Fengende låt dette. Årets overraskelse for meg. Låten er et solid håndverk, og har et ganske så godt hook. Liker dette.

06


Rangering etter antall feler:

1. Ella 86 poeng
2. Ulrikke 78 poeng
3. Jenny Augusta 77 poeng
4. Rune Rudberg Band 64 poeng
5. In Fusion 54 poeng

Hvem har vært snillest og slemmest:

Alexander 16
Tommy 19
Eivind 21
Mandy 21
Charlotte 22
Thomas 24
Anne 27
Anders 28
Eirik F 28
Eirik H 28
Desiree 30
Christian 31
Michael 32
Silje 33

Del 2 med de resterende 5 artistene kommer onsdag 8. mars så følg med.

Del:
Relaterte artikler
Malmø
2024: Alle låtene
Intervjuer
2024: Bekreftede land
Vi teller ned til Eurovision 2024
Dager
Timer
Minutter
Utforsk historien