Om få dager benker det norske folk seg foran TV-skjermene for å stemme fram årets bidrag til Eurovision Song Contest i Kyiv. I fjor samlet finalen 1,3 millioner seere. Årets finale samler trolig også opp mot millionen. Flere av disse sitter med mobilen i hånda og stemmer på den låta de liker best. Jostein Pedersen, Per Sundnes og andre har ikke villet si noe om hvilken låt som er deres favoritt. Begge sier at alt kommer an på hvordan liveframføringene blir på lørdag. Jeg er enig. Men MGP og ESC er fortsatt en låt-konkurranse. Det har blitt ekstra tydelig de siste årene, siden de scnenumrene vi ser i de norske finalene ikke er de vi kommer til å få se når låtene opptrer i Kyiv. Derfor er det også viktigere enn noen gang å stemme på låtene, og ikke på spektakulære scenenumre. 

I 2012 opphevet NRK reglene for scenenumre i MGP. Da, og siden er egentlig alt lov. Inntil da ble MGP gjennomført ut i fra de samme reglene som for den internasjonale finalen. Her står det blant annet at det ikke er tillat med mer enn seks personer på scena samtidig. Det er ikke tillat med bruk av autotune, som gjør at alle kan synge mer eller mindre rent, eller innspilt vokal. Det er også regler mot støtende ord som banning, og mot reklame i låtene. 

Siden den gang har NRK laget MGP som et selvstendig show med alle tilgjengelige virkemidler for å gjøre dette til en best mulig TV-sending. I 2012 så vi masse ungdommer sammen med Yazeen og Julie Mara på scenen i låta «Sammen». Tooji stilte med kor innspilt på tape, slik at danserne kunne konsentrere seg om å danse. Ikke synge. I fjor så vi Hungry Hearts opptre på scena med nærmere tjue mennesker på scenen. Dette er bare noen eksempler på sceneframføringer i MGP som ikke lar seg gjennomføre i den internasjonale finalen. 

Bare en gang siden MGP innførte frislipp i sine finaler har vi måtet tilpasse og minimalisere nummeret fra MGP til den internasjonale finale. I 2012 da Tooji hadde innspilt kor og flere dansere enn maksgrensen.

Men i Toojis tilfelle gikk det fint å tilpasse nummeret fra MGP til ESC ved å sende ved en «skjult korist», Hans Esben Gihle, som ga støttevokal, og litt færre dansere men som var gode på å synge og danse samtidig. I 2013, 2014 og 2015 var det numre i MGP som ikke trengtes tilpasning, siden de alle var innenfor EBUs regelverk for Eurovision-finalen. Bortsett fra at Margaret Berger mått droppe innspilt kor i «I feed you my love»  og bruke live-korister på scena. 

NRK er ikke alene om å ha friere regler i sine nasjonale finaler enn i Eurovsion. I Sverige har det vært slik lenger enn i Norge, og i Albania bruker man stort orkester og har ofte lengre låter enn de tillate tre minuttene. San Remo festivalen i italia likeså, selv om den finalen er mye noe annet, og mye mer enn en nasjonal uttaking til Eurovision.

På lørdag har flere artister varslet store numre. Ulrikke har sagt hun har med seg seks dansere på scenen, og i den låta er koristene også viktig. Så om hun skulle vinne må hun ha med seg dansende korister, eller færre dansere. Åge Nilsen and the ammunition har sagt de stiller med en liten hær av orangekledde damer med slegger på scenen, i tillegg til bandet som består av seks personer. Så her må de velge å enten droppe damene i Kyoiv eller droppe bandet og sende Åge alene. Rune Rudberg band er også seks personer i seg selv. Jeg har ikke hørt Rune Rudberg antyde noe om sceneshowet. Men med seks mann i bandet er det ikke rom for f.eks dansere. Elin & The Woods har i flere intervjuer sagt at det blir både joikekor og gospelkor. 

Jeg støtter NRK hundre prosent i valget de har tatt om å satse alt på å gjøre MGP til et så godt TV-show som mulig, uten å begrense seg selv av regler for en internasjonale finalen. Det er ti sanger som deltar, og ved å gi alle mulighet til å «pøse på» så får alle vist seg fram på best mulig måte, og problemet med en tilpasning til Eurovsion angår bare et av numrene, og sist vi måtte gjøre tilpasninger i Toojis tilfelle gikk det helt fint. Det samme gjaldt Margaret Berger. 

NRK har showmessig bare løftet seg og løftet seg de siste årene. Som regel har åpningen vært en tørr stemme som sier: Velkommen til den norske finalen i Melodi Grand Prix, ta godt imot programelder den og den. Så har åpningsnumrene blitt mer og mer spektakulære, og det samme har sangnumrene. Det er ikke bare lett å forestille seg hvordan Staysmann og Lass sitt nummer «En godt stekt pizza» ville fungert uten innspilt vokal og flere titalls festglade mennesker som fylte scenen, men det hadde nok gått fint det også. 

Prosjektleder Stig Karlsen sa til meg da jeg spurte han om dette at de ønsker å gi det norske folk full showpakke i Oslo Spektrum, og at de har en god plan for hvordan tilpasse låtene for ESC.

Som sagt har Sverige hatt frie regler for sin nasjonale uttaking lenger enn Norge. I 2009 sendte de den verdenskjente opersangeren Malene Ernman med hennes «La Voix». I den svenske finalen var det mye og kraftige mannsstemmer  i et operakor. Det var mange som var urolige for hvordan et slik mektig nummer skulle bli på scenen i Moskva. Det viste seg også å gå helt fint med tilpasning. De gjorde noe i musikkproduksjonen som gjorde at det låt fyldig nok, uten det innspilte koret.

Frankrike løste sin «N´oubliez Pas» med å ha masjerende soldater på videoskjerm, i kombinasjon med levende «soldater» for å gi et mektigere inntrykk. 

Jeg er ikke urolig for at numrene vi ser i MGP vil bli «ødelagt» av å tilpasses til EBUs regler for ESC. Og jeg er glad for at vi under Melod Grand Prix finalen får et storslageng, spektakulær show uten disse begrensningene.

Men jeg synes det er viktig at de som skal stemme er klar over at det sceneshowet de ser i MGP ikke nødvendigvis er det vi får se i Eurovision.