En eller annen klok fyr skrev en gang: Eurovision har kanskje fulgt trendene innen populærmusikken, men har aldri heller ignorert dem.
Slikt er det definitivt også i år, da det nesten kan gjenkjennes vibber i låtene helt tilbake fra 50-tallet frem til dagens listemusikk. Det unike (selvfølgelig …) er at det står skrevet «2017» i mye av det vi vil høre i Kiev i mai, og det kan både være en fordel og ulempe. En fordel fordi det tross alt viser at at ESC har blitt en moderne konkurranse, tross alle tidligere myter. En ulempe, kanskje fordi selve det fengende – det umiddelbare – forsvinner litt i typiske «radiolåter». Et stort pluss er at en slik sjangerendring, kan få den yngre generasjonen også inn i konkurransen. En god låt lever alltid lenge på våre dagers streaming-lister.
I ekte Eurovision-ånd finnes selvfølgelig alt fra reale bakfyll-smeller til regelrett (veldig) bra låter i årets heat av 43 land. Det er tydelig at at man har lagt merke til at to forholdsvise rolige låter, inntok de to øverste pallplasseringene i fjor. Men heldigvis, eller kanskje litt uheldigvis, har mange land endt opp med å sende midttempo-låter – i stedet for forsøkesvise helt seige ballader, selv om de finnes de også. Det er et område jeg trives helt utmerket i, selv om det underholdningsmessig gjerne kunne vært mer et par-fire-åtte flere utptempo låter.
Konkurransen om både finaleplasser og seier blir knallhard. Jeg finner nemlig ikke en opplagt vinnerkandidat i årets startfelt. Oddsen – og mange fans – sier Italia. Det tror jeg ikke helt på. Låten, som absolutt er bra, blir nok og dessverre for umiddelbar nord for Verona (…).
Norge? Glir glatt inn i trenden av 2017-trenden. Jeg spår en finaleplass, og ser ikke bort fra at den kan overraske der – som i MGP-finalen. Noe veldig stor fan av årets norske bidrag er jeg imdlertid ikke, men vi er tross alt blant de to bedre i Norden – som samlet sett også i år skuffer.
Vurderingene under er med få unntak basert på førstegangs gjennomlytting av låtene (unntak i *). Dvs, jeg har ikke sett verken liveopptak eller videoer.
ALBANIA
Lindita – World
2/6
Albania … Kunstpopens hjemland. Der ingen regler gjelder. «Where no (wo)man hears you scream». Refrenget er egentlig ikke så ille, men alt her er like dystert som en svart-hvitt film fra et NRKs reisebrev fra Tirana anno senvinteren 1984. Jeg lurer bare på, eksisterer det noen happy-go-round-låter i dette landet? Jeg tviler.
ARMENIA
Artsvik – Fly with Me
2/6
Artistnavnet tyder på opphav i ukjente Artsvik, en liten grend gjemt langt inne i en dyp vestlandsfjord. Som i mange andre ukjente vestlandsbygder, har man selvfølgelig et yrende kulturliv og landets beste kuturskole. Her klekker man ut kulturelle låter og utøvere, som forblir og vil forbli like ukjente som lille Artsvik – gjenglemt dypt inne i denne vestlandske sidearmen. Armenias låt er omtrent slik, lettere håpløs for de som verdsetter det mer umiddelbare. De etniske elmentene, trekker derimot opp.
ASERBAJDSJAN
Dihaj – Skeletons
3/6
Skjeletter er tydeligvis ikke forbudt i Baku – ennå. Dette er en forsøksvis tidsriktig ballade med spennende lydbilde, som feiler totalt i refrenget. Jeg klarer ikke på noen måte å se at dette er akkurat den låten som skal bringe aserne tilbake til topp-plasseringene. Vokalmessig er dette potensielt en katastrofe live, og ikke har damen verken kontroll på verken fraseringer eller engelsk. Imidlertid er det noe spennende inne i dette kaoset, som gjør at jeg faktisk gir hele greia en liten sjanse.
AUSTRALIA
Isaiah – Don’t Come Easy
5/6
Min favoritt etter gjennomhøringen. Dette er en stor, men vokalsterk og gjennomført ballade som gikk rett hjem. Klassisk, men absolutt up-to-date – og med en melodi som fester seg i det som finnes ovenfor halsgropen. Blant de beste ESC-låtene jeg har hørt de siste årene. Veldig lovende!
BELGIA
Blanche – City Lights
5/6
Fascinerende. Annerledes. Suggerende. Moderne. Dette var et av de bidragene som virkelig festet seg i øregangene mine etter gjennomhøringen. Og jeg måtte høre den en gang til. Og enda en gang … Belgia har omsider knekket en eller annen kode i denne konkurransen, og denne bør og skal nå langt. Det store spørsmålet her er imidlertid: Vil dette fungere i levende live?
BULGARIA
Kristian Kostov – Beautiful Mess
4/6
Den purunge (i denne sammenhengen) vokalisten, tar oss med i rundtur av vokal og fraseringer som ikke er helt umiddelbart. Totalinntrykket er litt delt, da melodilinjene kanskje ikke er blant de som fester seg rett i øregangene. Den unge Kristian har derimot en svært tiltalende stemme, og klarer i alle fall gjennom studioversjonen å gjøre dette til sitt helt eget. Troverdig, men som med flere låter i år: Vil dette fungere på scenen?
DANMARK
Anja Nissen – Where I Am?
3/6
