I 2012 sa Tyrkia takk og farvel til Eurovision og har ikke latt seg høre siden. Utallige årlige rykter siden har nettopp vært det, rykter, men for 2018 kan det se lysere ut for en tyrkisk deltakelse.

Tyrkias TV-selskap TRT ser i alle fall seg selv som rimelig mektig, og det ble stor oppstandelse i hjemlige rekker da landet i 2011 ikke kvalifiserte seg til finalen – for første gang siden semifinaler ble innført i 2004. Tyrkia stilte allikevel i det påfølgende arrangementet i Aserbajdsjan, men det skulle bare mangle siden både folk og land er nært beslektet.

Fra 2013 fikk EBU klar beskjed: Gå tilbake til full telefonavstemning ellers blir vi ikke med, noe EBU selvsagt ikke gikk med på. Selv om en 50/50-ordning med juryer kan fremstå urettferdig og noe spekulativ, har ordningen tross alt demmet opp for både nabostemmer – og såkalte «utflytterstemmer». Det siste tjente Tyrkia stort på, og i 2012 var det også juryen som felte dem.

En annen grunn til TRTs motvilje mot konkurransen skal ha vært den stadig mer frigjorte og synlige toleransen mot skjeive og homofile, men trolig også et spark bak til EBU selv som de har ment ignorerer TRT intert i organisasjonen som en stormakt innen mediebransjen i sørøst.

På forsommeren ble imidlertid hele ledelsen i TRT byttet ut, og nå har både Tyrkias enslige vinner Sertab Erener og produsent Sinan Akçıl (2009) meddelt gjennom flere medier at Tyrkia nå står klare til å gjøre comeback i konkurransen.

Ingenting er imidlertid offentlig fra den nye ledelsen, men slike utskiftninger har snudd negative holdninger tidligere i historien. Vi ikke ikke lengre enn til Danmark, der en konservativ ledelse holdt landet borte fra Eurovision i over ti år fra midten av 60-årene til slutten av 70-tallet.