Sist, men ikke minst for 45 år siden

Egentlig var det tidenes minste vinner-land Monaco som skulle arrangert Eurovision i 1972, men siden de ikke kunne finne ett passende sted å ha det ble det BBC som overtok arrangementet og de valgte å ha det i Edinburgh.

Kanskje en smule merkelig at monegaskisks TV ikke kunne be sin nabo Frankrike om hjelp, men BBC hadde for vane på den tiden å overta Eurovision fra de som ikke kunne/ville arrangere det. Dette var tredje gangen de gjorde det. Teknisk sett var den store greia at man for første gang hadde en videoskjerm som var megastor sett med 1972-øyne. Allerede i 1972 var Melodi Grand Prix ett verdensfenomen siden fjerntliggende land som Japan, Thailand, Filippinene, Taiwan og Hong Kong viste begivenheten.

Vinneren ble Luxembourg med Vicky Landros og sangen «Apres Toi». 5 år tidligere hadde hun kommet på 4 plass, men fikk en megahit med låten hun sang da. Låten hun stilte med ble ikke noe mindre hit rundt omkring i Europa og er vel en av de vinnerne i balladekurven folk flest husker best. En annen låt vi husker er hjemmehåpet The New Seekers med sangen «Beg, steal or borrow». Den snurret på mange platespillere det året. Men, den ble slått med 14 poeng av vinneren så seieren var forholdsvis klar.

Fra Norge sendte vi «Småting» som Grethe Kausland og Benny Borg sang. En 14.plass med 18 deltagere ble ansett som en passe bra plassering i de dager.  1972 var for øvrig andre året med nytt poengsystem. Da sendte hvert deltagende land 2 dommere hvorav en av dem måtte være under 25 år som gav mellom 1 og 5 poeng til alle låtene unntatt sin egen låt da. I 1971 bodde artistene og dommerne på samme hotell  noe som førte til spekulasjoner om at det kunne ha vært litt snusk omkring hvordan noe poeng ble gitt. For å unngå dette bodde de som stemt i 1972 på et hotell helt på annen side av byen i forhold til artistene.

Sisteplassen ble besatt av samme land for andre år på rad. Og det var Malta som debuterte også året før som klarte den bedriften. Og ingen land har vel noen gang klart å komme sist de to første årene når de har deltatt. Hovedgrunnen til det var nok at de valgte å synge på maltetisk, ett språk som er meget uforståelig for de fleste. Det var duoen Helen og Joseph som sang «L-imhabba». Det betyr kjærlighet, et ganske så mye brukt tema i denne konkurransen kan man kanskje si. Og ifølge denne duoen er kjærlighet å få ett kyss. Så vet dere det. Ellers er det passe vanskelig å finne mer info om denne duoen, men det kan virke som om i hvert fall Joe har noen plateutgivelser på samvittigheten. Og de fremførte låten sin i den maltesiske finalen i 2000, så de ble ikke glemt til tross for en dårlig plassering.

Etter to sisteplasser på to forsøk, dro Malta seg tilbake fra konkurransen, slikket sine sår og kom tilbake en gang til på 70-tallet, og da hadde de lært, da sang de på engelsk som også er offisielt språk på denne lille øya. Og det har de gjort siden, med unntak av 2000 da de sang en av linjene sine i sangen på maltesisk.

 

Del:
Relaterte artikler