For første og hittil siste gang ble den internasjonale utsatt grunnet en streik blant det tekniske personale i BBC. Det var popgruppen Brotherhood of Man som brakte Storbritannia sin tredje seier, men siden BBC var så greie med å overta dette arrangementet flere ganger var det finale 7 på britisk jord. Finalen skulle egentlig vært avholdt 2.april, men det ble ikke før 7.mai at man kunne møtes i fremdelig sangstrid.
Flere vet antagelig ikke at Tunisia hadde meldt seg på og var egentlig start nummer 4, men de trakk seg like før showet. Det er mulig de fryktet bråk siden Israel også deltok. Regelen at man måtte synge på ett nasjonalt språk ble opphevet i 1973, men ble gjeninnført i 1977. Men, siden Tyskland og Belgia allerede hadde valgt engelskspråklige bidrag fikk de unntak fra denne regelen.
Denne fordelen til tross, kom de bare på 7 og 8 plass. Og på plassen før endte den sveitsiske gruppen Pepe Lienhard Band med sin sang om Swiss Lady. De klarte det mesterstykket å komme inn på VG-lista i Norge der en 2 plass var beste plassering i løpet av de imponerende 22 ukene de lå på listen. Til sammenligning ble vårt bidrag Casanova sunget av Anita Skorgan «bare» 14 uker på listen med 4 plass som beste plassering. For øvrig klarte ikke vinnerlåten fra Frankrike å entre VG-listen i det hele tatt for 40 år siden. Marie Myriam vant med 15 poeng over hjemmehåpet Lynsey de Paul og Mike Moran.
I finalen kom Anita på en hederlig delt 14 plass med Portugal. Og Anita gjorde faktisk litt av hvert dette året. Hun har selv sagt at hun var så nervøs før sin opptreden at hun låste seg inne på ett toalett i ett håp om at ingen skulle oppdage at hun var borte. Heldigvis klarte en av koristene Georg Keller å overtale henne til å komme ut på scenen til slutt. Og man kan ikke se på henne at hun egentlig ikke ville være der. Men, det var en annen sak som Anita gjorde som fikk større innflytelse på programmet. For de som har sett programmet vi man legge merke til at de såkalte postkortene mellom låtene glimrer med sitt fravær. Vi ser bilder at et til de grader uengasjert publikum. De fleste av dem ser ut som om de er tvunget til å være tilstede og de kan knapt nok vente til programmet er over. BBC hadde egentlig tenkt å bruke opptak fra en fest for alle artistene arrangert tidligere i uken. Men, på den festen drakk den gang 18 år gamle Anita alkohol og skal også ha danset på bordet. Tilbake i 1977 var myndighetsalderen i Norge 20 og dermed var Anita egentlig for ung til å drikke. Den norske delegasjonen nektet BBC å vise en alkoholdrikkende Anita i frykt for sterke reaksjoner hjemme i Norge så ba måtte BBC skrape de planene for postkort de hadde og ble henvist til å vise bilder av publikum mellom låtene.
Men, over til sisteplassen. Grunnet en artiststreik deltok ikke Sverige i 1976, så det var med stor optimisme de kom tilbake i 1977. Det var gruppen Forbes som sang låten, iøyenfallende nok kalt «Beatles» og det ble i grunn ikke veldig godt mottatt. Kun to simple poeng fra den tyske juryen var alt de dro i land så da endte returen med en sisteplass for våre svenske venner. Låten i seg selv er ganske kul, men teksten er ett hav av dårlige nødrim og ett åpenbart frieri til arrangørlandet med å synge om en av tidenes mest kjente pop-grupper.
Til tross for det nedslående resultatet så er faktisk Forbes en popgruppe som fortsatt er i aktivitet. Men, de skal ha skiftet navn til Varning i 1980. Og det må kanskje advares mot altfor åpenbar publikumsfrieri i låt-tittelen sin. Det går sjelden bra. Men, dette er siste gang Sverige har kommet på en sisteplass, det er da alltids noe.
