 |
| Alexander Rybak er vårt håp i andre semifinale under Eurovision 10.mai. Det er ingenting som skulle tyde på at Norge blir utenfor finalen i år. |
Dette er et blogginnlegg skrevet av redaktør og skribent for escNorge; Anders Martinius Tangen.
For en festdag torsdag 10. mai ligger an til å bli! For det første er fridag, siden det er Kristi Himmelfartsdag. For det andre er det andre semifinale i den internasjonale Grand Prix konkurransen, og der er Norge så absolutt med og er så avgjort en av favorittene til å kapre en av de ti finaleplassene til den store finalen lørdag 12. mai.
Dette er min gjennomgang av alle låtene i semifinale 2, og som vanlig gir jeg 1-2-3-4-5-6-7-8-10 og 12 poeng. Og mine poeng er utelukkende basert på min smak og min personlige vurdering. Mens den prosentvise vurderingen av finaleplass er et forsøk på være så objektiv jeg kan.
Vi ni åka mera? Okej, nu kör vi!
Også denne gangen vil jeg presentere låtene i den rekkefølgen som de presenteres i på Euorovision Song Contests offisielle nettside: Eurovosion.tv.
Montenegro. Vanja Radovanović : «Inje»
35 år gamle Vanja skriver sangene sine selv. Han er en av Montenegros mestselgende artister. Det er for meg noe trygt over «Inje». Jeg kan vanskelig tenke meg, eller langt mindre ønske meg, en internasjonal Grand Prix finale uten noen låter av dette slaget. Tunge, balkanske ballader. Jeg synes også å merke at det gir ekstra tyngde og troverdighet i framføringen at han har skrevet sangen selv. Når det er sagt, så er ikke dette oppe i toppen blant de balkanske balladene jeg har hørt opp gjennom årene. Det er heller ikke blant de dårligere. Men jeg kommer i skikkelig vårstemning av dette. Fordi det er noe som hører med i Eurovision, og Eurovision hører med til våren. Da blir det vårstemning.
Som det ofte er med slike balkanske ballader, så høres det ut som de synger om noe kjempeviktig og kjempesvært, og kanskje er det det også. Dette handler om, uoriginalt nok, brusten kjærlighet.
Min vurdering: 6 poeng. Prosentvis sjanse for finaleplass: 30
Sverige. Benjamin Ingrosso: «Dance you off»
Takk Sverige! Sverige sender en realitystjerne i år. Og Sverige gir meg en gylden anledning til å være i pakt med min egen alder. I min alder er det både forventet og lov å si at dette ikke er min genre. Det kan ha med alder å gjøre. Så dette er ikke inntertier hos meg, selv om jeg jo hører at dette er moderne og kunne bli spilt på hvilken som helst klubb i USA eller Europa. Samtidig er det ikke originalt i mine ører. Dette kunne vært Justin Timberlake, det kunne faktisk vært Justin Bieber sammen med en produsent som lager denne type rytmisk pop. Derfor blir det mest av alt litt kjedelig. For meg.
Min vurdering: 5. Prosentvis sjanse for finaleplass: 88%
Russland. Julia Samoylova. «I wont break»
Julia opptrådte under åpningen av para-olymics i 2014. Mye på grunn av at hun sitter i rullestol. I fjor valgte Russland ikke å delta i konkurransen siden Julia ikke fikk innreise til Ukraina etter å ha uttrykt støtte til Russlands okkupering av Krim-halvøya og opptrådt der. Nå er hun med igjen. Dette er en låt med en særdeles repeterende tekst. Den minner meg faktisk litt om en blek utgave av Agnete Johnsens «Icebreaker» i 2016. Jeg vet ikke hvordan dette blir når det framføres levende på scenen, men i videoversjon virker mimikken i ansiktet nærmest fraværende, og det blir noe kaldt og distansert over det hele.
Min vurdering: 5. Prosentvis sjanse for finaleplass: 80%
Ungarn. AWS. «Viszlát Nyár’.
Noen ganger kommer det låter som jeg ønsker å like fordi jeg har sympatier, fordi jeg hører de er dyktige, eller fordi de har et viktig budskap. AWS kombinerer forsåvidt alle tre. I mitt virke som psykoterapeut har jeg engasjert meg litt i diskusjon om sorgbearbeidelse. Jeg er blant de som mener at sinne og bitterhet etter at noen dør i fra oss er helt innafor. I alle fall er det ikke feil. AWS fortjener honnør for å ta dette sinnet opp på scenen. Men jeg sitter her med bloggen min for å vurdere ut i fra min smak, og dessverre når ikke dette fram til meg. Det er noen ledninger som gir meg en viss kobling til noe som berører meg når koret kommer mot slutten. Men stort sett er dette musikk jeg ikke ikke ville hørt hele låta av om det ikke var for at jeg ønsket å vurdere dem.
Likefullt vil jeg si heia AWS for at dere kompromissløst gjør greia deres og åpner opp for andre følelser rundt det å miste noen enn den rene, stille tristheten.
Min vurdering: 3. Prosentvis sjanse for finaleplass: 36%
Malta. Christabelle. «Taboos»
Jeg synes det er er en stor misforståelse at konkurransen om hvem som kan skrive Europas flotteste melodi og bli vinner av prisen Grand Prix kun skal handle om party og lette tekster om flyktige forelsker og å kjenne seg bing bang bong i hodet av forelskelse. For meg handler en god melodi selvsagt om melodien, men det handler også om følelser. Derfor er det for meg en god ting at Christabelle synger en sang om å lide av psykisk lidelse. Og at vi må bryte tabuer i møte med våre indre demoner for ikke å bli som dyr. Så, her, som med Ungarn har jeg sympati med målet med melodien og budskapet. Men det er ikke en sang jeg har lyst til å sette på og høre igjen og igjen. Til det vekker ikke teksten sterke nok følelser, og melodien er ikke spennende nok.
Min vurdering: 3. Prosentvis sjanse for finaleplass: 26%
Latvia. Laura Rizzotto «Funny girl»
Jeg tror nok at jeg også etter årets internasjonale Grand Prix finale vil få assosiasjoner til mat når jeg hører navnet Rizzotto. For sjansen, eller risikoen om du vil, for at at Laura Rizzotto vil prege norske hitlister med denne låta i månedene som kommer, er minimal. Jeg tror det er større sjanse for å vinne birkebeineren ved å sette ski på henda i stedet for på beina.
Jeg skjønner ikke noe av dette. Det er noen kule tuba-detaljer i arrangementet her. Det gir ett poeng.
Min vurdering: 1 poeng. Prosentvis sjanse for finaleplass: 20%
Serbia. Sanja Ilić & Balkanika. «Nova deca»
Norge vant i 1995 hele sulamitten med melodien «Nocturne». Der var det 24 ord som ble sunget i løpet av låta. I den engelske oversettelsen av årets serbiske bidrag slår de oss med ett ord. Det er 25 ord i den engelske oversettelsen av denne lyriske teksten. På norsk er teksten omtrent slik: «Våre nye barn, verden er vår, bare fortsette å drømme. Se på sola, glede er oppnåelig. Grip gleden. Den starter i dag, for oss».
Jeg liker på mange måter dette. Jeg forstår at dette bandet har oppnådd en stor stjerne i det internasjonale World Music-miljøet. Det er moderne, samtidig som det er troverdig etnisk.
Min vurdering: 7 poeng. Prosentvis sjanse for finaleplass: 52%
Danmark. Rasmsussen. «Higher ground»
Budskapet ville trolig fått våre mer voldelige vikinger til å gjøre cheer-leading i grava. For Rasmussen kommer med et fredens budskap. Stopp pilen i lufta, snu deg og finn et høyere nivå. Hillary Clinton sa i valgkampen mot han som fikk flest valgmannsstemmer i presidentvalget i 2016: «When they go low, we´ll go high». Så igjen har jeg sympati med budskapet. Men det er noe som skurrer her. Melodien, som for øvrig er skrevet av mye av det samme teamet som skrev Stella & Alexandras låt «You got me» i vår MGP, er litt gammeldags. Uten at det pleier å plage meg. Men her låter det irriterende utdatert for meg. Kanskje er det derfor at denne ble refusert både i den svenske og den norske finalen. Og jeg tror melodien hadde stått seg på om Rasmussen ikke prøve å være så inmari tøff. Han har en helt okey tenorstemme, og det er helt fint. Men vi forventer noe med litt mer trøkk i denne settingen.
Min vurdering: 4 poeng. Prosentvis sjanse for finaleplass: 43%
Georgia. Iriao. «For You»
Bare det å ha med litt jazza etnisk musikk i finalen er store pluss for meg. Jazzy harmonier og etniske låter er noe jeg har savnet litt i de siste årene. Og dette er virkelig vakkert for meg. Det er litt synd at denne musikken ikke vekker mer følelse hos meg, for jeg liker dette og hører det er veldig dyktig satt sammen. Det er også befriende med en så orkestral produksjon, midt i alt det digitale fra de fleste andre land.
Min vurdering: 7 poeng. Prosentvis sjanse for finaleplass: 36%
Romania. The Humans. «Goodbye»
Nok en sang om å slite med å takle livet. Her sliter jeg litt med budskapet, i alle fall slik jeg forstår teksten. Dette virker som en avskjed til noen som har vurdert å kutte båndet til sitt liv på en eller annen måte. Så blir teksten en rekke velmente råd om å se det vakre i det små rundt seg. Men det blir for meg beklemmende anklagende også. Det virker som hun enkelt og greit sier: Ta deg sammen, og se alt det fine.
Men det er ikke alle som evner å se det fine. Dessverre.
Når melodien ikke gir meg noe, så blir dette labre greier for meg.
Min vurdering: 3 poeng. Prosentvis sjanse for finaleplass: 30%
Australia. Jessica Mauboy: «We got love»
Jessica Mauboy er en av Australias mest kjente artister og i 2014 var hun artist under et pausenummer i Eurvision. Så helt ukjent med dette gedigne konseptet er hun ikke. Dette er etter min mening en av årets aller beste låter. Det er kanskje ikke mye originalt over dette, men likevel har denne låta kvaliteter som løfter den utover det middelmådige. Et litt spennende melodisk mellomparti og en nesten umerkelig stigning i intensitet gjør at disse tre minuttene blir en behagelig reise. Dessverre var ikke hennes vokale prestasjoner helt overbevisende i pausenummeret i 2014, men jeg tror jeg vil putte det på kvoten for nerver. Og det var jo på ingen måte dårlig det hun gjorde. Se opptredenen her. Det er slett ikke usannsynlig at det er Australia som blir vinneren av årets internasjonale finale.
Min vurdering: 12 poeng. Prosentvis sjanse for finaleplass: 93%
Polen. Groome feat. Lukas Meijer. «Light me up»
Også Polen satser sterkt på svenskehjelp i år. Uten at det er så mye musikalske likheter med «Grab the moment» fra i fjor så tror jeg kanskje at produsenten Groome har kikket litt på og latt seg inspirere av JOWST i fjor, og Lukas har jo tjuvlånt Alexander Walmanns hatt også.
Dette er for meg rett og slett kvalitetspop av ypperste merke. Svenske Lukas Meijeer har en behagelig stemme og en litt spesiell sceneutstråling som kler låta godt og som gjør at den står ut fra hopen.
Jeg kan egentlig bare si, heia Polen jeg og ønske lykke til!
Min vurdering: 10 poeng. Prosentvis sjanse for finaleplass: 45%
Slovenia. Lea Sirk: «Hvala, ne»
På en litt merkelig måte henger alt sammen her. Dette er en av årets særeste låter, med en merkelig oppbygging av låta og en noe spesiell sceneopptreden. Men hun synger da også om å være kompromissløs og ikke selge sjela si til hvem som helst eller hva som helst. Som hun synger i teksten her: «Ekte kunst har ingen prislapp».
Men der stopper egentlig min bittelille begeistring for dette bidraget. Dette blir for meg mest en groove som de har lagt vokal på, uten at det er en veldig god melodi som er lett å få tak i noe sted inni der.
Min vurdering: 2 poeng. Prosentvis sjanse for finaleplass: 8%
Alexander Rybak: «That´s how you write a song»
Rybak har etter min mening så sterk signatur på sangene sine at det er vanskelig å skille artisten fra låta, og låta fra artisten. Denne melodien er ikke noe unntak. Det er ikke lett å tenke seg denne framført av så mange andre. Derfor er dette mer en totalpakke som må vurderes fra scenekanten, mer enn fra øreproppene fra mobilen. Dette er mer en slik låt du må se og oppleve, mer enn det er en slik låt som spilles masse på radioen eller strømmes fra Spotify.
For meg fikk nummeret et klart løft når jeg så og hørte det live i MGP. Det er en original melodi med noen spennende harmoniseringer. Den er også produsert og arrangert så kløktig at dette vil være en låt som juryen sannsynligvis vil trykke til brystet sitt. Dessuten har den både tekstmessig og uttrykksmessig en sterk apell til familier rundt om i Europa, og familier er kjernepublikummet i Melodi Grand Prix. Dette uttrykket gjør da også at sangen står veldig ut fra de andre.
Norge ligger bra an hos de fleste bookmakeres lister, og tar vi et snitt av flere av dem ligger vi rundt en åttende plass, mens f.eks PaddyPower har oss oppe på en fjerdeplass. Jeg har sagt fra dag én da låtene ble kjent at denne låta har potensiale til å være med å snuse på seieren. Det står jeg ved, forutsatt at vi har litt flaks med startnummer og at vi får en enda mer «tight» sceneopptreden enn i MGP. Blant annet må Rybak få en bedre mikrofon som ikke fanger opp så mye pusting og som spraker så mye som det den gjorde i MGP.
Jeg har forresten en sterk fornemmelse av at vi får startnummer én i vår semifinale. Noe som ikke vil være så gæernt med tanke på at vi jo skal opptre i første halvdel.
Min vurdering: 12 poeng. Prosentvis sjanse for finaleplass: 92%
Ukraina. Melovin «Under the ladder».
Dette er litt skuffende fra et av de landene i Eurovision som flere ganger at de både har baller til å sende de merkeligste ting, til virkelig høy kvalitet både i framføring, budskap og låt. I år svikter det meste for meg dessverre. For det første tar det altfor lang tid til jeg føler meg trygg på a Melovin er en guide gjennom den reisa låta er som jeg kan stole på kommer helskinnet i mål. Den bygger seg opp denne låta til et slags klimaks, men det blir mest bare mas. Oppbyggingen av låta henger ikke sammen med oppbyggingen av melodien. Derfor blir intensiteten, og det som kan høres ut som en tempo-økning litt utenpåklistret.
Min vurdering: 4 poeng. Prosentvis sjanse for finaleplass: 63%
Moldova. DoReDos «My lucky day»
Bare kjør på Moldova! Etter å ha besøkt hovedstaden deres på ferie har jeg lagt igjen en del av hjertet mitt i dette vinelskende, matelskende og gledesfylte landet. Jeg elsker den underliggende balkanrytmen her med de særegne blåsearrangementene.
Så er det noe i refrenget som ikke gjør at det holder helt inn, det blir ganske nært en helt vanlig discolåt. Også er det noe med at rett før låta er slutt så begynner det å bli skikkelig gøy. Men da er altså festen over. Jeg tror Moldova kanskje er noe undervurdert i år. Men det spiller ikke så stor rolle for meg. Jeg elsker dette og danser på bordene mens jeg slurper i meg moldovisk vin og spiser grilla svineknoke.
Min vurdering: 10 poeng. Prosentvis sjanse for finaleplass: 50%
San Marino. Jessika featuring Jenifer Brening: «Who we are».
I år skulle virkelig San Marino frigjøre seg fra Ralph Siegels jerngrep. Mannen som skrev «Dsjenghis Khan», «Ein bisschen frieden» og haugevis av andre Eurovision-klassikere. I tillegg til en håndfull bidrag for San Marino. I år ble låtskrivere fra hele verden invitert til en finale som ble avholdt i Bratislalva i Slovakia. 20 av de 22 bidragene var skrevet av blant andre Zoe Straub, som for øvrig satt i juryen. Ganske bisarre greier med andre ord. Jeg synes robotene er litt søte der de står oppå instrumentkassene i studio. Det var vel egentlig det hele.
Min vurdering: 2. Prosentvis sjanse for finaleplass: 4%
Nederland. Waylon: «Outlaw in `Em»
Som alltid når Nederland stiller med country, skiller det seg jo ganske kraftig ut. Slik det gjorde forrige gang denne artisten sto på scenen for Nederland også.
Jeg synes Waylon og co fortjener honnør for ikke å ha modifisert en eneste tone, eller en eneste takt med tanke på takt og tone som vanligvis har plass i Melodi Grand Prix.
Dette er musikk jeg helt fint kunne drikke øl til på Norwegian Wood, eller festival av typen Down on the farm.
Men slik musikk appellerer ikke til meg når jeg er utenfor festivalgjerdene eller etter at festivalen er over.
Selv om jeg hører at dette er kompetent, kompromissløst og køntri av god kvalitet.
Min vurdering: 4. Prosentvis sjanse for finaleplass: 75%
Dermed blir min oppsummering at det utifra studioversjonene er disse som grabber til seg en finaleplass fra denne semien:
Nederland, Ukraina, Norge, Australia, Russland, Sverige, Moldova, Polen, Serbia, Danmark.
