Dette er et blogginnleg skrevet av escNorge skribent: Anders M. Tangen 

Som mange andre fans har jeg i år valgt å følge prøvene til både våre hardt arbeidende, sjarmerende og dyktige KEiiNO og alle de andre artistene som skal konkurrere i Tel Aviv. Når klipp fra prøvene engang er tilgjengelige, så vil mange av oss til å se dem. De sprer seg på nettet, og vi hiver oss over tastaturer og mobilkameraer og bedømmer prøvene. Er det en god ting?

For første gang på flere år kan jeg helt uten forbehold si at jeg virkelig elsker scena! Den er ikke for stor, og skaper både en storslagen nok, men også intim atmosfære. Det blir lekkert, uten å bli gigantomanisk.

Men da jeg så prøvene fra den første runden med prøver ble jeg nesten litt trist. For det var ikke veldig mye der jeg syntes var lekkert. Heller ikke vårt norske nummer fikk skinne skikkelig, på grunn av tekniske mangler på både lyd og bakgrunn.

Jeg tenker at presse og fans ikke burde ha tilgang til denne første prøven.

Pressesenteret bør åpnes til prøvene nummer to. Så kunne eventuelt proffe fotografer levere still-bilder fra den første prøven.

Vurderinger og klipp fra prøve 1 framstår som litt meningsløse.

Bloggere gir vurderinger ut i fra prøver som ofte er mangelfulle rent teknisk. Vurderinger som påvirker oddsen, og som i sin tur kan påvirke sluttresultatet.

De med uflaks på første prøve risikerer å komme skeivt ut allerede på en første prøve.

Når vi kommer til prøve to har mye satt seg, vi får et inntrykk av hvordan TV-bildene vil bli og TV-teamet og artistene har blitt mer trygge på hverandre, og fra disse prøvene er det både underholdende og informativt å sende ut både klipp fra prøvene og vurderinger. 

Men artister, delegasjoner og crew burde få ha den første prøven i fred. Nettopp for å øve, forbedre og fikse og ordne. Det er tross alt det prøver er til for.