Endelig, etter mange måneders intens ventetid, er ESC 2019 i gang. I går gikk den første semifinalen i årets konkurranse av stabelen, og selv om Norge ikke sto på startstreken, var det like fullt knyttet stor interesse til utfallet av gårsdagens sending.

Fra Expo Center i Tel Aviv åpnet programmet med en opptreden av fjorårsvinner Netta Barzilai, som gjorde en remix av vinnerlåten Toy før programlederkvartetten Erez Tal, Bar Refaeli, Assi Azar og Lucy Ayoub kunne ønske mange titalls millioner seere over hele Europa velkommen. Deretter braket det løs med de 17 deltakerbidragene.

En ganske intim scene med mange tekniske finesser dannet rammen rundt låtene, og tross lang tids øvelser var det opptil flere av artistene som slet med å holde kontroll på stemmebåndene. Verst ut i så måte var kanskje San Marinos Serhat og belgiske Eliot Vassamillet, mens i andre enden leverte australske Kate Miller-Heidke og Nevena Božović fra Serbia de vokale varene så det holdt – uavhengig av hva man måtte mene om selve låtene deres.

Etter flere recaps, et potpurri av korte klipp fra tidligere deltakerlåter og et pauseinnslag av 1998-vinner Dana International var det så klart for å avsløre hvilke ti låter som gikk videre til lørdagens finale. I rekkefølgen de ble annonsert gikk følgende land videre:

• Hellas
• Hviterussland
• Serbia
• Kypros
• Estland
• Tsjekkia
• Australia
• Island
• San Marino
• Slovenia

I den grad man kan snakke om forhåndsfavoritter i det som av mange blir stemplet som en usedvanlig svak semifinale, gikk nok de forventede landene videre. Australia og deres Gravity leverte et særdeles minneverdig sceneshow, og landet er dermed i sin femte finale av fem mulige (det første året var de dog direktekvalifisert). Kun Ukraina kan matche Australias 100% kvalifiseringssuksess, og de har jo en del flere deltakelser også. Australia har steget jevnt og trutt på oddsen siden prøvene startet og ligger nå på en uhyre sterk 3. plass på bettingen, noe som kan tyde på at landet går mot et av sine beste resultater noensinne.

Hellas og Katerine Duska kunne også juble for finaleplass, etter at grekerne har måttet stå over to av de tre siste finalene. Etter en rekke sterke resultater på 2000-tallet må vi helt tilbake til 2013 for å finne deres siste topp 10-plassering, og spørsmålet er om Katerines sofistikerte poplåt med Annie Lennox- og Florence and the Machine-vibber kan ta Hellas tilbake til gamle høyder.

Fjorårets andreplassvinner Kypros tok seg til finale for femte år på rad og sikter høyt også i år med Tamta og hennes Replay. Vårt naboland Island gikk derimot videre for første gang på fem år med sitt kontroversielle bidrag Hatrið mun sigra. BSDM/punkbandet Hatari hadde ymtet frempå om at de ville protestere mot vertslandet Israels politikk fra scenen, men det så vi i hvert fall ikke tegn til under gårsdagens sending.

Fire land kunne juble for finalebillett for andre år på rad – Serbia, Estland, Tsjekkia og Slovenia. Av disse var kanskje Serbia og Tsjekkia ganske som forventet, mens Slovenias usedvanlig stillestående bidrag og Estlands mer tradisjonelle poprock muligens kom som en større overraskelse for noen. Aller størst oppstandelse vakte nok imidlertid San Marino, som tross Serhats vaklende vokal klarte å ta seg til finale for andre gang i historien – og første gang siden 2014. Gleden var utvilsomt stor i lilleputtstaten etter den prestasjonen.

Syv land hadde på den annen side langt mindre å juble for da gårsdagens sending var over. Finland, Ungarn, Polen, Portugal, Makedonia, Georgia og Belgia ble slått ut og må stå over lørdagens finale. Mest overraskende av disse var sannsynligvis Ungarn og Polen, som av mange ble spådd en finalebillett. Siden de røk i semifinalen i 2009 og sto over konkurransen i 2010 har ungarerne nærmest hatt klippekort til finalen, men i år ble det altså bråstopp – og Joci Pápais comeback til konkurransen skulle altså vise seg å ikke bli vellykket. For Polen er det andre år på rad utenfor finalen etter at de gikk videre hvert år mellom 2014 og 2017.

Finland kunne juble for finalebillett med Saara Alto i fjor, men årets forsøk fra Darude ble ingen suksess. Finnene røk i semien også de tre årene før Monsters og er inne i en tung stim. Belgia hadde derimot en sterk treårsperiode med Loïc Nottet, Laura Tesoro og Blanche, men må i likhet med Polen stå over finalen for andre år på rad etter at Sennek røk i fjorårets semifinale. Portugal var, som vertsland, direktekvalifisert i fjor, og ser vi bort fra Salvadors vinnerlåt i 2017 må vi helt tilbake til Filipa Azevedo i Telenor Arena i 2010 for å finne sist gang landet gikk videre fra en semifinale. Georgia på sin side røk i semien for tredje år på rad, mens stakkars Montenegro mislyktes i å gå videre for fjerde år på rad.

Ryktene går som alltid etter semifinalene, både om hvem som vant og hvem som kom sist. Via Twitter har EBU-sjef Jon Ola Sand meddelt at det kun skilte to poeng mellom 10. og 11. plassen i går (den minste differansen i ESCs historie), og at juryene og folket var enige om åtte av ti bidrag som skulle videre.

Ellers er det vanskelig å lese noen tydelige trender ut av gårsdagens resultat, noe som gjør utfallet av den andre – og i manges øyne betydelig sterkere – semifinalen desto mer spennende. Fem av låtene som gikk videre fremførte i første halvdel (1-9) og fem i andre halvdel (10-17), og selv om fire låter som ble fremført på sitt morsmål røk ut (polsk, ungarsk, georgisk og portugisisk), gikk både Slovenia og Island videre uten å bruke engelsk.

Hva vi kan forvente i torsdagens sending – der Norge stiller på startstreken – er dermed et åpent spørsmål. Derimot kan vi ganske sikkert gå ut fra at TV-selskapet KAN og EBU kommer til å snekre sammen nok et helproft show til glede for publikum både i salen og foran TV-skjermene.