For andre gang dette tiåret skulle vi få oppleve at landet som arrangerte finalen skulle gå hen og få en hjemmeseier.
Gali Atari og de tre gutta i Milk & Honey sang «Hallelujah» og skapte akkurat den stemningen rundt på mange hitlister i Europa.
Egentlig skulle en annen gruppe deltatt for Israel men det var sykdom hos den kvinnelige artisten der som gav Gali og gutta den opplevelse av å vinne hjemme.
Og den opplevelsen satt langt inne, for da hovedmotstanderen om seieren Spania som siste land skulle stemme, ledet de med ett poeng over Israel.
Spenningen var til å ta og føle på, men da Spania raust gav Israel 10 poeng kunne de slippe jubelen løs.
Den spanske låten huskes kanskje best for at de hadde fire barn på scenen.
Vår egen Anita Skorgan fikk en flott 11.plass og inndro også Norges første 10-poenger fra våre gode naboer Sverige.
I jubelrusen over disse 10 poengene rakte Anita armene opp i været og avslørte manglende armhulls-barbering.
Andre som gjorde seg bemerket dette året var vinneren Anne Marie David fra 1973 som denne gang deltok for hjemlandet Frankrike og innkassert en 3.plass.
På plassen bak kom det som trolig er ett av de mest kjente tyske bidragene noensinne, nemlig Dschinghis Khan.
Danske Tomme Seebach startet sin internasjonale ESC-karriere og sveitsiske Peter, Sue & Marc kom med sin tredje av i alt fire bidrag.
Nederst på resultatlisten fant vi nok en gang mer enn ett land.
Det ene av dem var Østerrike med artisten Christina Simon som sang låten «Heute Im Jerusalem».
Underlig nok har det i begge de internasjonale finalene arrangert i akkurat Jerusalem vært med en låt med stedsnavnet Jerusalem i seg.
Første forsøk gikk dårlig resultatmessig, mulig det var mer at dette var en jazz-låt som ødela mer enn at man kunne tro at dette var en slags smiskelåt.
Men, den låten jeg vil fremheve er den andre som kom på siste plass belgiske Micha Marah og låten «Hey Nanah».
Når du ser på fremføringen til Micha skulle man tro at hun elsket låten til døde, for her er det sjarme og masse koreograferte bevegelser.
Sannheten er at hun hatet låten og simpelthen nektet å spille inn låten på plate.
Belgisk TV hadde en veldig underlig utvelgelse av sin låt dette året.
Micha hadde blitt valgt til å være artist, men låten skulle velges med hele fire semifinaler før man endte opp 3 låter i finalen.
Fra hver semifinale skulle en låt elimineres og i siste semifinale skulle de tre beste låtene konkurrere mot en den av de utslåtte låtene Micha ville ha tilbake.
Ett helt uforståelig opplegg siden det var de tre samme låtene som var alle fire semifinalene.
I semifinalene var det publikum som stemte, men når man kom til finalen endret man på opplegget og lot 20 eksperter stemme.
De overså elegant det faktum at låten «Comment Ca Va?» hadde vunnet alle semifinalen overlegent og stemte i stedet frem «Hey Nanah» for å representere Belgia.
Dette til publikums og frøken Marah’s store miss-behag og det var det muligens bare rett og rimelig at låten endte siste.
Det er ikke lett å finne ut mer om Micha, hun ble født i 1953 og heter egentlig Aldegonda Leppens.
Kanskje ikke så rart hun fikk seg et litt lettere klingende artistnavn og hun har hatt en karriere både innen musikk, programledelse og skuespill.
Hun deltok i flere belgiske nasjonale finaler på 70-tallet, hun har gitt ut masse musikk og har faktisk vært med i en gruppe kalt SoulDivaZ der ett av de andre medlemmene var Sandra Kim.
Men, ESC-låten sin har hun ikke sunget siden 31.mars i 1979, det er da svært så flau man kan bli over en låt.
