Ved utgangen av det tiåret som gav Norge sin første seier ble finalen hold i samme land som den første finalen ble avholdt i.

Alle husker nok at det var selveste Celine Dion som hadde «skylden» for at Lausanne fikk besøk av artister fra hele Europa.

Selv fikk hun åpne showet både med sin vinnerlåt og en låt som skulle gi henne sin første hit i USA og siden da har hun vært en verdensstjerne.

Det samme kan man ikke si om gruppen som vant, jugoslaviske Riva med låten «Rock Me».

Deres berømmelse varte knapt nok til mandagen etter finalen og det skyldes kanskje at de vant denne finalen så overraskende.

For her var det mange låter som kjempet om seieren og da ble det enkle gladlåten som falt aller mest i smak.

Nok en gang ble Storbritannia slått med få poeng, bare 7 poeng, men de gav selv 12 poeng til vinneren, så da har de vel seg selv å takke?

Andre som gjorde seg bemerket var blant annet 3 nordiske land.

Flotte plasseringer til både danske Birthe Kjær, svenske Tommy Nilson og finske Anneli Saaristo.

Deltagelse av barna Nathalie Paque for Frankrike og Gili for Israel gjorde at det ble innført en aldersregel året etterpå.

For Norge var det Britt Synnøve Johansen som sang «Venners Nærhet».

Men, det manglet med stemmende venner så det ble bare 17.plass på oss.

Da mangler det bare rett nordisk land og det endte på siste plass.

Siden debuten i 1986 hadde de faktisk fått 16 poeng tre år på rad, men nå var det rett til bunns.

Ikke ett eneste poeng mente juryen at låten til Daniel Agüst Haraldson var verdt.

«Það Sem Enginn Sér» sang han og det betyr «Det Som Ingen Ser».

Og ingen så altså vitsen med å stemme på denne låten.

Daniel var 20 år da han deltok og dette var en litt humpete start på karrieren hans.

Han tok ikke stor skade av sisteplassen for senere har hatt stor suksess som vokalist i gruppene GusGus og Ny Dönsk.

I tillegg har han vært soloartist og også vært med på kjente musikaler på Island.

Hiv inn at han også er produsent og man skjønner at en sisteplass likevel kan føre til så mangt.