Damene i ESC befinner seg stort sett foran mikrofonen, og de første 25 årene var de i overveldende flertall blant vinnere og blant topp fem. De aller fleste land som deltok frem til og med 1980, hadde kvinnelige solister i flertall, og var det popgrupper involvert, var det oftest kvinnelig vokalist der også.
Av de 28 vinnerbidragene som ble fremført i tiden fra 1956 til den 25. konkurransen i 1980, var 18 av dem fremført av kvinnelige solister, blant duoer og grupper hadde fire av seks kvinnelig hovedvokal. Samtidig var bare fire bidrag skrevet av kvinner, alle i tospann med menn.
Den aller første opphavskvinne som vant ESC, var også den yngste som har vunnet til nå.
Lenny Kuhr hadde fylt 19 år en måneds tid før hun ble utropt til en av fire vinnere av ESC i 1969. Hun skrev melodien til sitt eget bidrag, «De Troubadour», mens David Hartsema skrev teksten. Hun ble også den første kvinne som vant med både som vokalist og opphavskvinne.
1973 skrev Vline Buggy tekst, og i 1978 ble Nurit Hirsh andre, kvinnelige komponist som vant en ESC-finale. I 1979 sørget Israel for å høyne kvinneandelen ytterligere, da Shimrit Orr skrev teksten til «Hallelujah». I 2002 ble Marie N første kvinne som vant både som komponist og vokalist, men en mann var involvert som tekstforfatter. Først da ESC-vinner nummer seksti skulle kåres i 2016, sto en kvinne bak både tekst og melodi og fremføring. Jamala fra Ukraina vant med «1944.»
Året etter var det også en kvinne bak både tekst og melodi, da storesøster Maria Sobral skrev Portugals vinnermelodi til lillebror Salvador.
Blant de 67 vinnermelodiene til nå, har kun to av dem hatt både tekst og melodi skrevet av en kvinne alene.
Men, det startet bra. For i 1956 sto det en kvinne bak teksten til det aller første bidraget som ble fremført i konkurransens historie. Nederland fikk æren og bidraget, «Der vogels van Holland» , ble fremført av Jetty Pearl. Komponist for bidraget, var Cor Lemaire, mens Anna Maria Gertrudia Schmidt sto bak teksten. Hun forenklet forfatternavnet sitt til Annie M. G. Schmidt.
Annie var Nederlands svar på Astrid Lindgren, og hennes forfatterskap bringes stadig videre til nye generasjoner av barn. For det var dikt og barnebøker hun likte aller best å skrive. Hun ble født i Nederland i 1911. Hun tok bibliotekarutdanning i Tyskland, og begynte å skrive rim og regler. Etter hvert ble det satt melodier til disse, og hun fikk stadig flere oppdrag som tekstforfatter, både til slagere, cabaret og musikkspill.
Hun ble flittig benyttet på film, i TV og radio og skrev spalter i flere aviser. «Der vogels van Holland» er egentlig en liten PR sang om Nederland og om den vakre naturen og hvor søte de hollandske pikene er, og det er derfor fuglene ønsker seg tilbake. De skvitrer lystigere enn fugler fra Kina, Frankrike og Kina. En ganske naiv tekst som like gjerne kunne vært et barnerim. Annie M.G Schmidt ga ut sin siste bok i 1982, og døde i 1995.
I 1959 deltok den første kvinnelige komponisten i ESC. Monaco skulle debutere, og «kjøpte inn» komponist, tekstforfatter og artist fra Frankrike. Komponisten de bestilte sitt bidrag fra, het Eliane Meyer og jobbet under pseudonymet Florence Veran.
Hun ble født i Frankrike i 1922, og tok utdanning i komposisjon og sang og fikk sitt gjennombrudd som komponist med sangen «Gigi», som ble en stor slager med André Claveau. (Han vant ESC som vokalist i 1958.)
Hun skrev også melodier for Juliette Greco og Edith Piaf.
Sistnevntes eksmann, Jacques Pills, ble valgt til å fremføre Florence Verans bidrag «Mon ami Pierrot» under finalen i Cannes i 1959. Teksten til bidraget var av Raymond Bravard. Sangen kom sist, men til trøst for Jacques Pills, vant datteren Jaqueline Boyer hele sulamitten året etter, og reddet dermed familiens ære. (Familien var oppløst for lenge siden, men hadde bestått av han selv, hans ekskone Lucienne Boyer og datteren Jaqueline.)
Florence Veran fusket innimellom i sangerinnefaget, og ga ut sin første plate i 1955. Den besto av tolv av hennes egne komposisjoner, alle med tekster av Rachel Thoreau, som var den hun oftest samarbeidet med. Rachel Thoreau deltok som tekstforfatter for Frankrike i ESC i 1956. På plata sang Florence Veran sine versjoner av sine største hits for andre. Bl.a. «Je hais les dimanches» fra 1951. Denne melodien komponerte hun originalt for Juliette Greco, og teksten var skrevet av Charles Aznavour. Denne versjonen vant førstepris ved en stor, fransk sangkonkurranse i Deauvillle. Hun spilte også inn sin egen plateversjon av «Mon ami Pierrot.» Florence Veran døde i 2006.
Hvis vi tar for oss Norge og Melodi Grand Prix fra 1960-85, så var 13 bidrag fremført av kvinnelig vokalist, mens det blant duoer fant vi Dollie de Luxe og Bobbysocks, mens Anne-Karine Strøm var frontet som solist med Bendik Singers som korister i 1974. Så 16 av 25 bidrag hadde kvinnelig hovedvokal.
Første kvinne dukket opp som tekstforfatter i 1963, det var krimforfatteren Edith Thronsen Ranum. Hun skrev tekst til «Drømmekjolen» til Bjarne Amdahls melodi. Første kvinnelige komponist var Kari Nergård, (senere Kari Diesen d.y) som skrev tekst og melodi til «Jeg vil aldri bli så glad i noen som deg» i 1968. Men på grunn av ymse viderverdigheter ble sangen trukket og deltok ikke i den internasjonale finalen. Først kvinne som fikk med bidrag og skrev egen melodi, var Anita Skorgan med «Oliver» i 1979. Phillip Kruse skrev tekst.
16 norske Grand Prix-vinnere har kvinner som enten komponister eller tekstforfattere. Fire av dem har kvinner på både tekst og melodi. Dollie de Luxe er eneste bidrag der to kvinner står bak både tekst og melodi.
Ønsker du å grave deg ned i uendelige mengder med MGP-historikk kan du besøke bloggen til Ole Christian her: https://ocmgp.blogspot.com/
