Blogg: MGP2020: For den er Jo jo jo jo jovial

Programledere skapte en jovial stemning i MGP. Foto: Mandy Pettersen / escNorge

Dette er et blogginnlegg skrevet av skribent Anders M. Tangen

Så er jubileumsfeiringa av MGP godt i gang! Det er mye jeg gleder meg over, noe jeg stusser over, og litt jeg irriterer meg over.

Gårsdagens delfinale var 80 minutter lang, av dette var sånn ca 21 minutter musikk. Det var altså én time med verbal underholdning. Jeg lurer på om det muligens er i meste laget. Selv om det skaper en nærhet til artistene å bli bedre kjent med deres kjærester, besteforeldre eller venner. Jeg synes også at video-presentasjonene av årets artister var rett og slett vakre. De koblet hver og en artist til den låta de skulle framføre, å sangen ble mer enn bare en sang. Det ble noe artisten ønsket å formidle. Sendinga ble ti minutter lenger enn planlagt. Jeg tror det hadde vært lurt å gå litt gjennom alt verbalstoffet, og se om det er mulig å kutte her og der. Selv om jeg forstår at det er mye logistikk mellom låtene som tar den tiden den tar. Særlig når startrekkefølgen trekkes tilfeldig. Da kan en ikke planlegge alle skiftene i detalj.

Så til musikken. De aller fleste leverte til gull i går. De leverte så bra alle sammen at jeg for min del nesten mistet noe av engasjementet og adrenalinkicket. For meg var det nesten sånn at det ikke spilte avgjørende rolle hvilken av låtene som skulle få plass i finalen i Trondheim 15.februar. Dermed sto det nesten litt lite på spill. Men, misforstå meg rett. Jeg ønsker ikke at NRK skal legge inn låter med høy «hat/elsk» faktor, bare for å skape adrenalin kjør og engasjement. Det er tross alt et luksusproblem at jeg føler at alle fire låtene fortjener en finaleplass.

Når vi nå først måtte velge mellom disse så er jeg veldig fornøyd med valget som ble tatt. Raylee hadde det mest «ferdige» nummeret. Sammen med sine venner på scena i danse-crewet pumpet de musikalske rytmer inn i seernes årer. Jeg satt ved siden av tre unge jenter i 15-16 års alderen, som ikke hadde noe forhold til hverken MGP eller låtene fra før. Jeg spurte pent om de kunne fortelle meg underveis om hvilke låter de likte aller best. Og de var helt samstemt med resultatene gjennom hele sendingen.

Ved at samtlige som stemmer nå hadde kun ni stemmer til disposisjon gjennom sendingen så tror jeg fansen får litt mindre å si. Før satt kanskje fansen og stemte på sine favoritter for hundrevis av kroner. Mens «vanlige» folk stemte kanskje bare én gang. Derfor tror jeg at resultatet denne gang er mer i takt med hva et snitt av det norske vil ha i årets MGP.

Også i år ble det noen saker i media om «stemmetrøbbel». Det er ikke noe nytt. Uansett metoden en bruker for avstemning, så er slik «stemmetrøbbel» ganske vanlig. Det vitner egentlig aller mest om stor pågang! I 2009 husker jeg at jeg ikke fikk noen stemmer registrert på Alexander Rybak. Når jeg ringte nummeret fikk jeg bare opptatt, og forsøkte jeg sende SMS fikk jeg beskjed om at jeg ikke kunne stemme akkurat nå, men måtte prøve senere.

Så lenge resultatene i hver duell er såpass tydelige at det ikke er noe tvil, så har ikke slike feil noen betydning. Og de som reviderer resultatene her, enten det er Veritas eller andre, vil vel se gjennom dette. Dersom det da viser seg at problemene var større enn antatt, så sier de vel i fra om det. NRK på sin side har nok både møter og hard arbeid foran seg i uka som kommer for å sikre avstemningssystemet. Jeg for min del har heldigvis en følelse av at resultatet er i tråd med folkemeningen, oddsen og anmelderne. Så da har kanskje ikke en stor skandale skjedd. Verst er det for de som satt og var så engasjert at de ville stemme, og ikke får stemt. Det er fryktelig irriterende.

Programlederne gjorde en strålende jobb. Med varme, humor og ro. Det var nesten så det var litt for lite nervøsitet. For nervøsitet skaper også nerve. Men det er befriende med programledere som har det å være programleder som fag. Enhver skuespiller eller artist kan lede et program ut i fra manus. Men en programleder greier å lese en situasjon, ta inn informasjon fra flere steder samtidig og ajerer deretter, uten at sendingen stopper opp eller noe blir pinlig. Ronny Brede Åse er bare så velkommen inn i dette selskapet, med sin…..ja…..jovialitet. Men kunne programlederne kle seg litt mer fargerikt. Også denne gangen falt NRK for fristelsen til å lage en ganske mørk og sort produksjon, tross hvite ballonger.

Alt i alt framsto dette som en jovial finale. Litt mer nedpå enn vi er vant til i MGP. Det tror jeg er fint! For denne litt nedskalerte og koselige varianter skaper en kontrast til den større og sannsynlig mer fargerike finalen i Trondheim. I de forrige rundene med delfinaler så syntes jeg at finalen ofte bare ble en reprise av delfinalene. Det blir det ikke i år. Så det er noe å glede seg til gjennom hele sesongen.

For eksempel til mandag morgen. Da kan du på escNorge sin Facebook-side følge en livestream der vi skal avsløre og møte artistene som er med i neste ukes delfinale. Da med artister fra østlandet.

Jeg gleder meg!

Del:
Relaterte artikler
MGP
2024: Alle låtene
Intervjuer
2024: Bekreftede land
Vi teller ned til Eurovision 2024
Dager
Timer
Minutter
Utforsk historien