Dette er et blogginnlegg skrevet av skribent Anders M. Tangen

I går varmet jeg opp publikum fra scenen, på vegne av fansen, sammen med Morten Thomassen. President i den norske Grand Prix-klubben. Så heiv jeg meg i bilen hjem for å se delfinalen på TV sammen med familien. Jeg rakk det med nitti sekunders margin. Og det var en hyggelig opplevelse, denne gangen også. Men det er plass til litt mer show og fest synes jeg,

Det virker som apparatet rundt MGP er veltrimmet og skjerpet nå. Det er få klager på avstemningsmåten, seertallene er jevne og ut ifra forholdene høye, mottakelsen av låtene er jevnt god, og MGP-lokomotivet tøffer med stø kurs mot finalen i Trondheim. Men i neste delfinale håper jeg på noe som puster ny energi inn i motoren på toget. Før dette blir ren rutine.

Det var noe tydelig trøndersk over gårsdagens sending. Alle var kledd som rockere, også de som skulle synge pop. I sort. Selv om Alexandru etterhvert fikk på seg den evindelige rosa jakka. Det uten tvil kuleste antrekket tilhørte Kristin Husøy, som stilte i en sexy, stor dress som var redesign av Dagsrevy-dressen til Christian Borch. Håper han så på. Nå var det ikke bare dressen til Kristin som var kulest i går, det var også hennes nummer. Disiplinert, sexy, moderne og tøft. Her fikk vi se hvor effektive små bevegelser kan være på scena når de får plass, og er bevisste. Her var bevegelsene en pekefinger her og der, en håndbevegelse her og der og et kor som tok noen skritt. Tøft, og enkelt. Kristin Husøy leverte vokalt helt prima, og løftet framføringen enda et hakk fra første duell til gullduellen.

De andre artistene leverte også sine varer, men scenisk minnet flere av opptredenene i går om opptredener i «God morgen Norge». Det var ikke så mye som et lite stjerneskudd som pyro, det var ikke en led-skjerm, og heller ikke noe «props» på scena utover et par «filtre» som koret og Erika sto bak under «Vertigo».

Særlig tydelig synes jeg det var under Akuvis opptreden med direkte-kvalifiserte «Som du er». Akuvi danset og sang helt strålende, selv om dansen her og der hemmet vokalen bittelitt. Danserne rundt gjorde da også en tight og god jobb. Men her savnet jeg noe mer kreativt lys, pyro, eller noen andre show-effekter. Det ble veldig enkelt, som i et studio. Ja, for eksempel «God morgen Norge». Solli-Tangen brødrene vet jeg har hatt møter med NRK for å endre sitt sceneshow. Akuvis team bør ta samme praten, og bestille noe mer scenisk. Showet som sådan trenger de etter min mening ikke gjøre så mye med.

Så et lite hjertesukk til slutt. I de to neste delfinalene håper jeg på i alle fall én, eller kanskje to artister som har det bra! Og som har har levd et godt liv. I disse video-presentasjonene synes jeg det virker litt konstruert at samtlige artister ser ut til å ha blitt oppmuntret til å si noe om noe som har vært litt tungt og vanskelig. Nei, livet er ikke alltid en dans på roser. Alle vet at det går opp og ned, og vi har nok alle en side ved livet vi kunne trekke fram i en slik videopresentasjon. Men på disse to minuttene tenker jeg at at det ikke må være en «plikt» å løfte fram dette hver eneste gang. Det hadde vært befriende om en artist bare var glad, og viste den siden av livet. Likevel, dette er virkelig ikke en stor sak. Jeg ville bare ha det nevnt.

Vi hadde et godt aldersspenn foran skjermen i går, og formatet til MGP treffer. Det er godt driv i sendingene nå. Det er jevnt over gode låter, i alle fall gode nok for en delfinale. Så er det etter min mening de rette som går videre. Så klaps på skulderen til NRK så langt for en god satsing. Nå håper jeg på mer sprakende jubileumsfeiring i Trondheim Spektrum 15.februar enn vi har sett hittil. Det er moro med arkivklipp og anekdoter, men jeg vil se de ekte MGP-divaene og kongene på scenen for å markere 60 år med moro. Og da vil jeg ha farger, fest og energi. Og et lite stjerneskudd.