MGP 2020 er for lengst historie, og arbeidet med å finne nye låter og artister til 2021-utgaven, er for lengst i gang. Men selv om fansen lengter etter ny sesong, så prates det ennå om det vi fikk se og høre i årets konkurranse.
EscNorge har vært så heldige å få ta en prat med noen av artistene som debuterte på MGP-scenen i år. Vi har fått høre litt om deres opplevelse av å få være på innsiden av dette fantastiske sirkuset.
Her kan dere lese om praten vi har hatt med Maria og Kim, som deltok i Øst- norges delfinale, den 18. januar, med låten «Fool for love»
Tekst og melodi: Torbjørn Raae, Arve Furset, Kim Wigaard og Maria Mohn.
Det ble en sprudlende samtale, om musikk, vennskap, livet generelt og om Melodi Grand Prix spesielt. Maria og Kim er engasjerte, ler mye, prater litt i munnen på hverandre, og avslutter hverandres setninger innimellom. Det er tydelig at de deler historikk, da de er veldig samstemte. Begge er vokaltrenere, de er bestevenner, og har sunget mye sammen og hver for seg. Dette var førte gang de deltok i en konkurranse, sammen.
Begge har hatt interesse for MGP omtrent så lenge de kan huske. Kim husker han ble blodfan da han som tiåring hørte «Viva La Vida» med Dana International, for den låta var så veldig bra.
For meg var MGP ett av de hyggeligste barndomsminnene, mimrer Maria, for da satt vi alle og så det sammen. Mamma digga Carola og det var stor jubel de gangene hun var med. Jeg var mest fan av Whitney Houston og ville helst at hun skulle delta. Jeg la merke til at de voksne nevnte at noen av artistene var nervøse, men jeg visste ikke hva det betydde, men det forsto jeg etter hvert. Da jeg selv deltok i MGP opplevde jeg å bli mer nervøs enn jeg har vært noen gang, jeg trodde jeg skulle svime av.
Ja, det var helt annerledes enn alt annet, skyter Kim inn. Vi prøvde å tenke at det var en vanlig jobb, vi var sammen om det, og skulle bare gjøre det vi elsker. Men så, rett før vi skulle på, så kom nervene for fullt.
Det ble litt sårt for min del, innrømmer Maria. Det er ikke like lett å tape og vinne med samme sinn, alltid. På mandagen fikk vi vite hvem vi skulle konkurrere mot, og vi fikk slippe nyheten om at vi skulle være med. Og allerede på lørdag var vi sannsynligvis ute, det var vinn eller forsvinn. Det var helt sjukt! Jeg klarte ikke å slappe av og nyte det fullt ut. Vi hadde jobba for det så lenge, og det var så viktig for oss. Vi ville ikke at de 6 dagene vi fikk kose oss med det, skulle ta slutt.
Kim er enig og trekker frem at de fikk tid sammen på en helt annen måte enn før. Vi delte til og med dobbeltseng, forteller han. Det var mer press enn jeg har opplevd i andre konkurranser. Det var som å være i en sentrifuge, for det sto på hele tiden. Vi sov lite, og alt gikk så fort. Det var vanskelig å ha fullt fokus, og jeg gikk inn i mitt eget hode og fikk litt sånn: jeg er ikke bra nok, og den greia der. Så jeg mista litt futten, ett par dager før. Men vi ville ikke vært det foruten, understreker han. Det var utrolig gøy, og vi er veldig glade for å ha fått dele denne store opplevelsen.
Ja, legger Maria til, for en får jo erfaring, da. Og den uka ble litt virkelighetsflukt for meg. Jeg har jo fått unger med en gang, noe jeg er veldig glad for, selvfølgelig. Så jeg har aldri hatt den romantiske greia med å være i Tigerstaden, bo i kollektiv, og bare kunne gå til venner. Det var helt spesielt, og fint, på så mange måter. Det var vondt å ta farvel med alt sammen. Ikke bare med selve MGP.
Vi snakket om det, at uansett hva som skjer, så skal vi synge mer. Det er mye som skjer i livet som er fint, så det er bare å prøve å nyte denne perioden her. Men for å være helt ærlig, så var det nedtur å ryke ut, innrømmer Kim. Ja herlighet, samtykker, Maria, jeg var så deppa at det var helt utladning etterpå.
Å delta i Melodi Grand Prix har vært en stor drøm for Maria. Hun har trofast sendt inn låter i 10 år. Når hun nå ser tilbake, så var det egentlig greit at ikke noen av de andre bidragene kom med. Hun ler litt, og fantaserer om hvor kleint det kunne blitt. Vi ble jo veldig fornøyde med «Fool for Love» sier Maria. Den representerte litt hvem vi er, samt passa stemmene våre.
Kim forklarer at Maria skrev sangen som en sololåt til ham, og at den har vært i systemet en stund, for NRK ville gjerne ha den med. Det ble litt sjokk da Stig foreslo at vi skulle gjøre den som en duett, men det funka jo bra det. Sangen ble faktisk bedre av å være to. Vi fikk fram en annen dynamikk og den ble mer spennende.
Ja, plutselig måtte vi skrive om teksten, poengterer Maria. Det ble på en måte en helt ny sang å gå i studio med, som vi ikke hadde fått øvd særlig mye på. Det ble litt stress. Men vi er vant til å hive oss rundt og tenke annerledes, så vi følte at vi kom i mål.
Maskineriet i NRK var veldig imponerende og proft, understreker Kim. Det var sikkert 10 stykker med ansvar for hvert sitt felt i det første møtet, samt en assistent som skulle hjelpe oss å passe på alt. Og kjole, nesten synger Maria. Jeg var i himmelen. Det er jo en prinsessedrøm å få en kjole sydd til seg. Hælle måne, så moro det var. Kåre Johnny fant frem det flotte mørkeblå stoffet, som passa veldig bra. For det ble litt seriøst, på en måte.
Jeg hadde et scenario i hodet om at går det ikke veien, så blir vi slått av Rein, ler Kim. For da vi hørte låta og så sceneshowet hans, forsto vi at han kom til å bli vanskelig å slå.
Og vi ville også ha sånn flamme i hånda, humrer Maria, og legger til: det er jo egentlig umulig å sammenligne opptredener, og det er kanskje det som gjør det spennende også.
Det er sant, samtykker Kim, for hvordan kan man egentlig måle kvaliteten på bra musikk? Det er jo opp til øret som hører. Mange sa at vi hadde så fine stemmer, og en stor flott sang, som var pompøs og musikalsk. Vi trengte ikke noe ekstra dill og dall. Og den var mye mer krevende å synge, og det var Rein Alexander enig i også, bemerker Maria.
Maria og Kim har sunget opera, klassisk, musikal, pop, og eget materiale. Men «Fool for love» var det vanskeligste jeg har sunget på en scene, slår Kim fast. Det høres lett ut, men var helt annerledes med alt det presset enn det oppleves å synge i studio.
Jeg gråt forresten da Eurovision ble avlyst, konstaterer Maria litt trist.
Ja, uff, jeg er veldig glad for at jeg slapp å forholde meg til det, understreker Kim. Men det er jo sånn i denne bransjen. Man må tåle mange nei og at ting ikke blir noe av. Det svir litt en stund, så må man bare fortsette. Man går inn i det med ett smil over det man er stolt av, så skjer det som skjer. Jeg prøver egentlig å ikke forvente for mye, for å ikke bli for skuffa. Men det var vanskelig å ikke ha for høye forventninger til deltagelse i MGP, da.
Vi ante ikke at Melodi Grand Prix er så stort og at man kunne få så mye oppmerksomhet også utenfor Norge, bemerker Kim. Det var litt gøy å kjenne på.
Ja, og det som var ekstra kult er at ungene syns det var så stas når en youtuber de følger, sa at de måtte sende oss videre forteller Maria.
Takket være Koronaen har vi ikke fått mer oppmerksomhet i etterkant av MGP, påpeker Maria. Bortsett fra at lokalavisa skriver litt mer om meg enn før, og det er jo morsomt. Men det skjer aldri at jeg blir gjenkjent på gata. Jeg tror det er en litt unorsk ting. Det virker som at folk ikke liker å innrømme at de syns det er gøy å treffe en kjent person, så de later som de ikke helt vet hvem det er, sier Kim. Og det er fint med Norge, kjendiser får gå i fred og trenger ikke livvakter. Jeg føler uansett ikke at MGP er sånn wow, nå er man kjempekjent. Men jeg kjenner at jeg er aktuell, og at jeg er aktuell på grunn av musikken. Det er viktig for meg.
Om jeg skulle blitt «sånn derre» kjendis vil jeg fortsette å være nedpå jorda, presiserer Maria. Man må liksom være det når man har bæsjebleier som må skiftes.Det hender at når jeg er på en fest, så ter jeg meg som jeg lever ett jetsetliv, og så er det tilbake til vanlig hverdag, dagen etter. Og det er greit, jeg liker det sånn. Man er jo bare seg selv, sånn innerst der inne. Jeg tror det er slitsomt å spille en rolle, hele tiden.
Jeg er enig, fastslår Kim, vi er trygge på hvem vi er, og derfor er det ingen grunn til at vi skal forandre oss. Jeg tror det å være ærlig, og å være seg selv er ett smart livsmotto.
Jeg hadde ikke tenkt på om jeg kom til å få mer oppmerksomhet etter MGP. Jeg ville bare ta det som det kom. Og nå har vi jo gjort det. Ingen av oss har så mye imot å gjøre det igjen. Jeg tenker i hvert fall at hvis jeg får en idè, så sender jeg den nok inn, avslutter Maria.
