Dette er en blogg. Bloggen gir kun uttrykk for skribentenes personlige meninger. I dette innlegget synser Endre, Anders og Mandy om det vi fikk se og høre i denne ukens Sistesjanse.

Dette syns Endre:

Så har vi vært gjennom fire delfinaler, og nå sistesjansen. Finalefeltet er satt, og disse ukene har gått så ekstremt fort.

Sistesjansen startet allerede på mandag, der Mari Bølla, Maria Mohn, Kim Wigaard og TrollfesT gikk til lørdagens sending. Og med tanke på at akkurat disse fire gikk videre føler jeg at vi fikk i går en sistesjanse som ga oss sjangerbredde fra opera til balkanmetall, samt store stemmer til show på scenen.

Personlig er jeg glad for sistesjansen. Det skaper engasjement, også synes jeg at det er en fin ting å ha til artistene som har sagt at de ønsker å være med i konkurransen. Når formatet er slik det er så kunne eventyret bli fort over når man har en uke å gjøre alt på. Når en skal gå videre fra hver delfinale er nåløyet ekstremt lite. Sistesjansen gir håp, og at man ikke skal gi opp!

Til sendingen som var mandag synes jeg personlig det var vanskelig å stemme. Jeg stemte. Men å ha tre stemmer på 12 låter synes jeg fort kan bli for lite.

I sendingen i går var alle fire mot hverandre, der to gikk videre til gullduell. Delfinalistene skinte, og ga alle sine beste opptredener til nå. Det eneste jeg ble overrasket over og synes var dumt var at artistene ikke fikk opptre i gullduellen, for å gi det siste om den siste finalebilletten.

Jeg er veldig fornøyd med at Maria Mohn tok den siste finaleplassen. Hun har et sterkt budskap, og har en så sterk vokal. Og i går klaffet det virkelig. Gratulerer så mye til Maria!

Til den forhåndskvalifiserte så viste Anna-Lisa Kumoji låta «Queen Bees». Og stemmen er det jo ingenting å klage på. Det jeg synes er synd er nummeret. Flere i ESC Norge har sagt det før, og det er at NRK kan gå fort i fella ved å lage et show som er for bokstavelig. Med tanke på hva låta heter, så gir vi bie-mønstret farger. Dette kunne jeg forutse. Uansett, er det nå deilig å ha sett alle låtene live, slik at man kan peile seg inn mot den store finalen neste lørdag.

Tross kamera i monitor noen ganger synes jeg lørdagens program var veldig bra. Det virker som at programlederne har blitt trygge på rollene sine, og leder sendingen veldig bra.

Dette syns Anders:

Den siste av årets del-finalesendinger nøt jeg i god-stolen marinert i Omikron-virus. Viruset gjør meg litt slapp, litt trøtt og med hodepine. Kanskje var denne sistesjansen som skapt for min situasjon? For jeg koste meg enda mer denne gang enn under de forrige delfinalene.

For det første synes det var befriende å ikke få sendingen stykket opp med så hyppig stemme-mas som vi har hatt med dueller etter to låter. Når vi nå fikk de fire låtene etter hverandre, og så en stemmerunde, så ga det en helt annen og bedre rytme i sendinga.

Jeg, med min Omikron-reduserte form ble ikke stressa på samme måte jeg noen ganger har blitt av delfinalene. Delfinalene med duellene har noen ganger føltes som en budrunde  ved leilighetskjøp. Du må bestemme deg NÅ, og du må gjøre det kjempefort!

Nå kunne jeg kose meg med framføringene, se sceneshowene og den flotte scena før jeg måtte på jobb.

Låtene har jeg jo kommentert før. Selv stemte jeg på Mari Bølla og hennes «Your loss», fordi finalen så desperat trenger noe energi og glede. Men Maria Mohn leverte denne gangen med sterk innlevelse, trygghet og med en ekthet som gikk gjennom marg og bein. Og det er virkelig ikke hennes eller låtas feil at jeg føler finalen hadde trengt en annen låt for å få en bedre balanse mellom ulike typer låter. Så lykke til i finalen, Maria!

Så var det «Queen Bees» da. Og for en lettelse! Endelig en låt hvor det er naturlig å smile, danse og stråle av glede! Låta er et ganske originalt og kreativt stykke arbeide, med denne litt melankolske saksofonen som ligger under og lurer. I en finale uten særlig mye trøkk og energi, kan denne nå et godt stykke opp tror jeg.

Dette syns Mandy:

Det er så utrolig bra at NRK har valgt å fortsette med Sistesjansen. På den måten er artistene fremdeles med i kampen enten de ryker ut første uka, eller senere i løpet.

På mange måter følte jeg gårdagens sending var en mye mer behagelig en, der vi slapp de innledende duellene. Det gjorde sendingen mer smidig og mindre oppstykket, og dette tror jeg med fordel kan videreføres til neste års MGP-sesong, hvis det fortsatt skal være delfinaler. Det eneste jeg virkelig savnet var å se gullduellantene få fremføre sangen sin på nytt.

Nå som resten av Europa er så godt i gang med sine utvelgelser blir det bare mer tydelig at MGP-sendingene har vært ekstremt mørke og på kanten til dystre. Der man blir fenget og sprudlende glad av å se på nasjonale finaler i Latvia, Ukraina og Sverige, så sitter man litt med følelsen av at MGP har gått på sparebluss. Det mangler farger og lys. Håper dette blir skrudd opp et hakk i finalen neste lørdag.

Og etter fem ukers ventetid fikk vi se Anna-Lisa fremføre sin låt! ENDELIG fikk vi både lys, farge, og masse sprudlende energi, men så er det alltids noe å pirke litt på. Her har man gått for en veldig bokstavelig og forutsigbar tolkning av bier, altså kostymene i gule og sorte striper samt hexagon-former i backdropen. Jeg hadde kanskje håpet på noe litt mer spennende, noe som utfordret oss, på samme måte som låta sin oppbygging. Men alt i alt en veldig god fremføring som vil skille seg ut fra alt det blå og mørke i finalen.

Alle mine stemmer gikk til Maria Mohn i går, og derfor er jeg naturlig nok veldig fornøyd med resultatet. Hun virket å slappe mer av og hadde en litt annen trøkk i stemmen sin gjennom hele låta. De første tonene hun synger gir meg gåsehud og jeg er spent på hva hun skal finne på for å gi låta enda et lite løft inn mot finalen.

Og med det er hele finalefeltet klart, og vi kan se frem til neste helg der da blir klart hvem som får reise til Torino med det norske flagget på bryset. Jeg gleder meg!