Dette er et blogginnlegg skrevet av skribent Anders Martinius Tangen, og innholdet representerer hans egne meninger.

Etter nærmere tre år med pandemi skulle 2023 være MGP- og ESC-sesongen hvor alt nå skulle være fest, fart og framtid. Slik blir det ikke. Europa er i krig. Det er krigsøkonomi i hele Europa. Det er naivt å tro at det ikke vil prege neste års MGP- og ESC-sesong. Det blir MGP og ESC i en krise. Men det trenger ikke være noen krise. 

Alt blir dyrere

Norge er et av landene i verden som har lavest pris-stigning. Men også her hjemme har alt blitt dyrere. Likevel vil neppe NRK få mer midler. Den norske stat har en regning på 100 milliarder som skal betales. Da må nok også NRK kutte. Jeg har derfor ingen forventning om at vi får en MGP-sesong som er upåvirket av dyr-tiden. 

Hvordan det vil påvirke sendingene vet jeg ikke. Men det er kanskje ikke i MGP 2023 vi kan forvente de dyreste og største danse-numrene, de mest moderne og spektakulære led-skjermene eller den ekstragavante pyroen. 

Slik vil det nok bli i Liverpool under ESC-finalen også, i et land som er hardere rammet av krigsøkonomien enn Norge. Siden Russland har trukket seg fra EBU og er utestengt, så er det mindre penger i Eurovision-systemet. Dette har presset deltakeravgiften opp, og tre land har trukket seg. Men det er like mange deltakere som f.eks. i 2014.

Det gamle uttrykket «nød lærer naken kvinne å spinne» gjelder fortsatt. Mye innovasjon og kreativitet kommer ut av at en MÅ gjøre ting litt annerledes. 

Kanskje må i år de som lager MGP og ESC satse enda mer på artistenes utstråling og formidling, låtskrivernes evne til å skape følelser med musikken sin og på fellesskapet mellom sal, scene og seere. 

I så fall vil ikke det være noen krise for MGP og ESC.

Det er nettopp noe av det mange har savnet litt de siste åra, midt oppe i de gigantiske og spektakulære sceneproduksjonene. Et par øyne, en kropp og et hjerte proppfylt av formidlingstrang er det billigste og beste sceneshowet som er å oppdrive.

Helvete eller paradis

Å arrangere et Eurovision i en krise stiller også krav til produsentene med tanke på selve innholdet. 

Hvilket Ukraina skal de vise fram? Skal vi ha postkort fra Ukraina slik det var før krigen, eller skal vi ha postkort fra de ødelagte stedene og krigens redsler? 

Den ukrainske finalen arrangeres et bomberom-lignende sted 17. desember. Ti låter skal konkurrere om å få representere Ukraina på en slags hjemmebane i Liverpool. 

At ti artister må stå i et bomberom for å framføre sine låter understreker bare hva det vil si å ha et Eurovision i en krise. 

MGP blir mer enn stort nok

Årets første delfinale av MGP sendes lørdag 14. januar. Så blir det en finale 4. februar. MGP-general Stig Karlsen har sagt til oss i «Grand Prix Podkasten» at det blir en forskjell i størrelsen på delfinalen og finalen 4. februar. Alt tyder på at finalen blir i Trondheim Spektrum, slik det var i 2020. Da ble det satt publikumsrekord. 

I en krisetid trenger vi store samlingspunkter som samler mange folk både i salen, og foran TV-en.

Og tross krise, så ligger det an til at MGP 2023 blir mer enn stort nok.
Men det vil nok på flere måter framstå som litt annerledes enn de siste årene.

I den nye staben til MGP er det mange medarbeidere med bakgrunn fra P3 Gull. Et show som har vært vant til å satse på kreativitet framfor gigantomani. 

I skjæringspunktet mellom kreative, innovative og pussige påfunn som vi har sett på P3 Gull, og den «larger than life»-følelsen MGP og Eurovision representerer, tror jeg vi står foran en både spennende, kontroversiell og livsbejaende sesong. I krise. Låter og artister lanseres rett over nyttår. Og opplegget for neste års MGP og informasjon om billettsalg kommer trolig denne uka.

Jeg gleder meg! Selv skal jeg overnatte på en billig kirkebenk i Liverpool, og bo to netter på hotell i nabobyen Preston for en billig penge. Krisen har også tvunget meg til å tenke kreativt. Og det er i seg selv ingen krise. Tvert imot.