Vårens vakreste eventyr bringes til deg i mange former, og i år som i fjor kommer vi i ESC Norge med våre intervjuer av artistene Eurovision. Vi har samlet alle for deg, så her har du eurovisionperler på rekke og rad!

Vi starter med Slovenia, som i år stiller med gruppa Joker Out og låta «Carpe diem». En fengende indie låt med et budskap om nettopp å følge drømmen, leve som om det ikke var en morgendag. Her ser du den fine gjengen:

Ukraina er neste land. Vertsnasjonen som dessverre ikke kan holde finalen selv, men får god drahjelp fra Storbritannia i år. Duoen som representererer Ukraina består av to kamerater, som egentlig er farmasøyter men som fant ut at det var morsommere å lage musikk sammen. Kollega Alexander Gjørøy og jeg fikk treffe dem etter at de var på «God morgen Norge» og vi spurte om hva de ville si med låta, og de ville at den skulle reflektere det ukrainske folks vilje og at den sier noe om samholdet i folket, tross krigens herjinger

Frankrike, landet med croissants og ost – og deilig chanson! I år representeres de av La Zarra, Canadisk artist med marokkanske aner, som stiller med en låt som heter «Evidement» skrevet av bl.a artisten selv. Vi snakket om mye, bl.a eurovisionfavoritter, og jammen delte vi ikke en favoritt fra 1977, Marie Myriam sin L’ousiau et l’enfant (fuglen og barnet) . La Zarra har i disse dager lansert en coverversjon av denne.

San Marino – den lille staten inni Italia, og faktisk verdens eldste republikk. De produserer jammen mye god musikk og vår kollega Endre Fagervold fikk en prat med gruppa Piqued Jacks som deltar med låta «Like an animal». Låta handler om sterk tiltrekning og seksuelle undertoner

Østerrike, som sist vant i 2014 – de er klare igjen! I år er det duoen Teya og Salena som deltar med låten «Who the hell is Edgar?» som ikke handler så mye om poeten Edgar Allan Poe som man skulle tro, men mer om hvor vanskelig det er å være kvinne i musikkinsdustrien – bl.a. Jentene er venninner og de lagde låten på en låtskriver camp litt sånn på skøy, men så ble det en låt ut av det og de håper at dette kan ta trofeet hjem. Intervjuet ble holdt på selveste kvinnedagen da de slapp låta, ingen tilfeldigheter der i gården, nei!

Tsjekkia var neste land ut. I år stiller de med gruppa Vesna, og jeg hadde en prat med vokalisten Patricie. Det ble en interessant samtale, og da jeg spurte om låta kunne defineres som feministisk fikk jeg et ja – med forbehold. Grunntanken er at alle har en krone på hodet, og vi søstre må passe på hverandre og hjelpe til å holde kronen på plass

Portugal – landet som er som katten. Går alltid sine egne veier og lander alltid på bena. I år stiller de med Mimicat med sangen «Ai Coração», en fyrrig låt om hjertesorg og desperasjon. Noe vi alle kan kjenne oss igjen i. Presentert på en måte som bare Portugal kan.

Sveits var nestemann ut. De har mer enn ost og nøytralitet – de har unge Remo Forrer, en av årets yngste deltakere og med en nydelig stemme. Sangen handler om at man skal være takknemlig for fred og til tross for et litt sensitivt tema vil han spre budskapet om fred.

Malta. Den vakre øya i Middelhavet, som elsker Eurovision nesten mer enn noen andre. I år er det gruppa «The Busker» som deltar med låta «Dance (our own party)» – som handler om å komme unna de store folkemengdene og heller samles med venner i en litt mer intim setting. Vår kollega Endre tok praten:

Tyskland – som ikke har vært i nærheten av seier siden de tok det hjem i 2010. Det er bratt i oppoverbakker, men kanskje kan årets bidrag med rockegruppa «Lord of the Lost» gjøre at de får med seg i det minste noen flere poeng enn de har gjort de siste årene. Vår kollega Kristian Sognli fikk prat med bassisten i bandet om låta «Blood and glitter» og det ble en fin prat

Serbia stiller i år med artisten Luke Black. Han er en ung og suksessfull artist og kreativ som bare det. Han er den første serbiske artisten som ble signet av Universal og har så langt hatt en stor karriere både i hjemlandet, samt Kina. Han er ferdig med en master i musikkproduksjon og gleder seg til å delta i Eurovision med sin låt «Samo mi se spava» – «jeg vil bare sove»

Israel – landet som mange lurer på hvorfor deltar i Eurovision. Vel, de betaler for det er det korte svaret. Og de gir oss mange gode musikalske opplevelser. I år stiller de med en ung ringrev (ja de finnes), som heter Noa. Hun har gjort det meste i en alder av bare 21 år, men har fortsatt mye igjen. Låta «unicorn» handler om utholdenhet og å frigjøre din indre styrke

Latvia stiller i år med gruppa Sudden Lights. En gjeng på fire stk unge musikere som har skrevet låta «Aijā». De vil at den skal være en vuggesang for verden, ment til å gi trøst i tunge tider. Og det er det mange av oss som kan trenge nå

Azerbaijan – dette landet langt der borte, litt mystisk og fremmed men akk, så vakkert. I år stiller de med en brødreduo, Tural og Turan som har med seg låta si «Tell me more». Jeg sa de minte meg om The Everly Brothers, og da sa den ene at «ah it’s old people» og lo godt. Vel, sånn er det når man passerer en viss alder, da har man greie på gamle ting 🙂 brødrene er stort sett enige om alt, og harmoniserer godt også utenfor scenen

Island – sagaøya der ute i havet, stiller i år med en kraftfull artist som heter Diljá. Hun bidrar med sin egenkomponerte låt «Power». Den handler bl.a om å ta tilbake makten over seg selv, og ikke gi den til andre. Diljá er et fyrverkeri på scenen – så dette kan ende ganske bra for Island.

Belgia var neste på lista vår, landet som kun har en seier, fra 1986. Kan det skje igjen? Ja, hvorfor ikke. Gustaph, som i år stiller med låta «Because of you» ville ikke hatt noe i mot det. Han har deltatt i Eurovision før, som både vokalcoach og korist. Ingen nybegynner der, altså. Kristian fikk æren av å prate med han

Polen – debuterte i Eurovision i 1994 men har enda ikke tatt trofeet hjem. I år stiller de med artisten Blanka og låta «Solo». Blanka er en ung og sjamrerende jente som dro til Usa for å forfølge drømmen om å bli popstjerne. Og med deltakelsen i Eurovision er hun godt på vei

Storbritannia – verdens popnasjon nr. en og med en god karriere i Eurovision – selv om det begynner å bli en stund siden. Det var nesten i fjor med Sam Ryder – men de holder ikke tilbake og har i år artisten Mae Muller som sin deltaker. Hun har vært med å skrive låta «I wrote a song» som er en delvis selvopplevd hendelse med litt kjipe forhold. Hun gleder seg veldig til å representere hjemlandet sitt og er klar for en opptur for Storbritannia

Kypros stiller i år med artisten Andrew Lambrou, som er halvt kypriot og halvt australsk. Han stiller med låta «Break a broken heart»