Dette er et blogg-innlegg og representere kun skribent Morten Thomassens egne synspunkter.

Vår portugisiske venninne Mimicat var faktisk på plassen bak Norge når juryen hadde sagt sitt, men hos folket lot man seg ikke fascinere veldig mye av hennes opptreden så med kun 16 poeng fra dem endte hun totalt opp med 59 poeng, noe som da tilsier at juryen mente låten «Ai Coração» fortjente 43 poeng.

At damen i tillegg fikk det håpløse startnummer 2 i finalen gjorde nok ikke saken bedre, låter med akkurat det startnummeret har en tendens til å forsvinne litt og blir fort en ventelåt for de låtene man ser frem til å se og høre.

Bortsett fra det faktum at den greske juryen mente dette var kveldens nest beste låt og den moldovske mente den var tredjebest var poengfangsten heller laber og mye mulig at det folkelige i låten gjorde at akkurat disse to juryene likte den.

Nå var vel kanskje låter mer kabaret enn folkelig og det har vel aldri vært en musikk-stil som helt har gjort det store i vår kjære konkurranse.

For det vi fikk servert var et akkurat så bra show som man burde forvente seg av denne typen musikk, veldig fyrrig, veldig rødt og glødende på sin måte og i motsetning til Norge fikk danserne være en viktig del av showet, ikke bakgrunns-pynt.

Vokalt holder det i massevis og Marisa som damen egentlig heter klarer å ha en flørtende stil, så egentlig ikke mye å utsette på det vi fikk se.

Problemet lå nok at dette ikke helt var en låt i tiden og da går det fort slik på resultatlisten, man får stort sett strøpoeng og man endre mye nærmere sisteplassen enn det innsatsen på scenen skulle tilsi.

Men, jeg slutter aldri i digge det faktum at dette landet stort sett sender ganske så unike låter og holder seg til noe som lyder verdig portugisisk og ekte, noen ganger gjør det det bra på resultatlisten og andre ganger blir det litt smått poeng, det tror jeg de lever godt med.