Vil vi ha «gamle» låter i MGP?

Foto: Morten Thomassen

Dette er et blogg-innlegg og representere kun skribent Morten Thomassens egne synspunkter.

Grunnoppskriften i MGP er i grunn såre enkel, noen låter fremføres, det foretas en form for avstemming over disse låtene og den låten som får flest poeng vinner og får representere Norge i den internasjonale finalen samme år.

Noen få unntak har det vært, i 1991 foregikk avstemmingen på et NRK-kontor siden de det året valgte å ikke arrangere en finale, i 1968 trakk komponisten vinnerlåten etter beskyldninger om plagiat og sist, men ikke minst i 2020 kom ikke vinnerlåten seg til internasjonal finale grunnet et visst virus som herjet.

Men, selv med en ganske så basis oppskrift på det hele må TV-programmet Melodi Grand Prix utvikle seg hele tiden, finalene i 1964, 1974, 1984, 1994, 2004 og 2014 var kule å se på det året de ble sendt, men holder ikke mål sett med 2024-øyne selv om muligens noe nostalgiske MGP-fans kanskje vil tro det.

Og er det noe jeg vil gi de siste års MGP-redaksjon heder for så er det at de stadig har prøvd nye ting og nye ideer i vårt elskede TV-program og som når man selv prøver noe nytt vil reaksjonen være alt fra «Wow dette var kjempebra» til «Tror ikke vi gjør dette flere ganger».

Tror nok de fleste kan være enige i at alt det nye NRK har prøvd de siste årene i MGP favner hele kategorien av reaksjoner, men man finner sjelden ut om hvor godt noe virker før man har prøvd det først, så de skal ha for alle forsøkene.

Så tradisjonen tro kommer det noe nytt i 2024 også og det er altså at låter som allerede er utgitt etter 1.september 2023 kan få være med i MGP og for meg høres det ikke helt OK ut, MGP har jo alltid dreid seg om ny musikk, hver vinter har vi fått X antall nye låter og håpet har jo vært at noen av dem skal bli favoritter hos en selv.

Teoretisk sett kan vi altså allerede har hørt Norges bidrag til ESC i Malmö allerede, vi bare vet ikke om det enda og for meg blir altså det ganske så feil, i hvert fall på skrivende tidspunkt.

De som måtte tro at dette er noe nytt i MGP-historien tar litt feil, vi har nemlig hatt en lignende versjon av dette allerede tilbake i 1982.

Allerede i 1978 skal NRK ha blitt kontaktet av den britiske professoren Rene Herail som påstod at han hadde oppskriften på hvordan man lagde en MGP-låt som kunne gjøre furore internasjonalt og da vi for andre gang på tre år fikk 0 poeng i den internasjonale finalen valgte NRK åpenbart å bruke hans oppskrift og så vidt jeg husker ble både Finn Kalvik og Jahn Teigen tilbudt å bruke denne professorens hjelp.

Finn Kalvik takket høflig nei, mens Jahn Teigen grep muligheten med begge hender og ut av dette samarbeidet kom låten «Adieu» som er en av de store MGP-slagerne som jeg vil påstå har fått et evig liv og faktisk betyr noe for mange deg dag i dag.

Graver jeg dypere i hjernebarken mener jeg å huske at hjelpen rådene fra denne professoren var å ha en internasjonalt klingende tittel da norsk er temmelig uforståelig for europeere flest samt å unngå harde ord i teksten, ordet «ikke» er et eksempel på et hardt ord.

Nå hadde vi jo allerede noen ganger har ESC-bidrag med forståelige titler for en utlending og vi kom «bare» på 12.plass i den internasjonale finalen, en bra plassering for Norge å være på den tiden, men ikke mer.

Sammen med Jahn Teigen sin låt ble det høsten 1981 avholdt 5 delfinaler i et underholdningsprogram kalt «Kom Inn!», to og to låter konkurrerte mot hverandre, publikum kunne stemme via postkort så da nyttårsaften 1981 kom viste vi allerede 6 av de låtene som skulle være med i den norske finalen neste år.

NRK hadde også en åpen konkurranse hvor 4 nye låter fylte opp finalekvoten slik at 10 låter skulle konkurrere om seieren, som ikke uventet Jahn Teigen fikk, muligens godt hjulpet av det faktum at han hadde hatt en professor med peiling på ESC som medhjelper.

Det mer interessante aspektet med resultatlisten i 1982 sett med 2024-øyne er hvordan de fire «ukjente» låtene gjorde det, de 4 låtene juryene i 82-finalen ikke fikk høre før deg dagen finalen ble avholdt, nemlig 20.mars.

Disse låtene endte på plassene 6 til 9 på resultatlisten, det var bare Dollie av de kjente låtene som ikke slo de nye låtene så det kan virke som en helt klar fordel at låten var kjent fra før, så det er nok her min skepsis mot neste års nye opplegg kommer litt inn.

Stig Karlsen har allerede annonsert at de har valgt ut allerede utgitte låter, i utgangspunktet sa NRK at de hadde gitt seg selv muligheten til å ta med seg slike låter, noe de altså har valgt å gjøre skal vi tro dem.

I månedene før artister og låter slippes elsker en god del fans å spekulere i hvem som skal være med og enhver mistenkelig post på sosiale medier skaper forventinger med en gang, bilde fra plate-studio der de jobber med en låt som kommer neste år og lignende er nok for at ryktemølla får fart på seg.

En av de det går rykter om er KEiiNO prøver seg igjen og de blir nok helt sikkert ønsket velkommen av fansen og de er slapp tilfeldigvis en ny låt denne høsten «Insomnia», man kan jo lure på om dette muligens er deres bidrag og om de har fått lov til å slippe låten før for liksom å teste den på publikum, muligens en litt vel flytende tanke dette, men man kan jo lure.

Uansett er jeg tvilende skeptisk til denne nye regelen i MGP, noe låter vil kunne få en urimelig fordel i sin delfinale da en del av de som stemmer allerede kjenner til denne låten i forhold til de låtene som er skinnende nye er det en fare for og dette rokker med det faktum at jeg føler at noen av det unike med MGP nettopp har vært at vi har blitt servert nye låter og ikke gamle låter.

Det er med en viss spenning jeg derfor ser frem til låt-slippet for å se hvilke «gamle» låter vi blir servert og hvordan de blir mottatt resultatmessig, for konkurransen sin del håper jeg at en av de «nye» låtene vinner og vi alle blir enige om at akkurat denne nye regelen arkiveres under kategorien «Tror ikke vi gjør dette flere ganger».

Del:
Relaterte artikler
Malmø
2024: Alle låtene
Intervjuer
2024: Bekreftede land
Vi teller ned til Eurovision 2024
Dager
Timer
Minutter
Utforsk historien