Blogg: Sterkest alene

Foto: Mandy Pettersen / ESC Norge

Dette er et blogginnlegg skrevet av Anders Martinius Tangen og representerer kun hans egne synspunkter

«Touch of Venus» er skrevet av Eli Kristin Hanssveen selv sammen med Ronny Graff Jansen, og handler ifølge Eli Kristin selv om det hun kaller et utenforståendeskap. Hun sier til oss i escNorge:

– På mitt mest sårbare oppdaget jeg hvor sterk jeg egentlig er. Den indre styrken ønsker jeg å gi videre. Den ligger i oss alle.

Lørdag står hun på scena for å formidle styrken til alle som følger delfinale to i MGP.

I en serie blogginnlegg tar jeg for meg alle tekstene til låter i årets MGP, og nå er turen altså kommet til «Touch of Venus»

Venus-kraften

Venus har en sterk posisjon i astrologien, i litteraturen og som et symbol for den kvinnelige kraften. En kraft som styrer sensualiteten, evnen til å knytte bånd og kjenne lidenskap, men også styrken. Særlig den kvinnelige. Da den i enkelte alternative krefter også sies å påvirke særlig østrogenet, som er det feminine kjønnshormonet. I tittelen «Touch of Venus» skildres i refrenget hvordan en alene kan både kjenne og bruke Venuskraften. Kanskje til sin egen og andres store overraskelse. Dette er en veldig enkel og ikke en veldig god språklig oversettelse av refrenget:

Venus
Et snev av Venus
Hvem skulle ha trodd?
Hvem kunne ha visst
At jeg kunne være min egen?
Snev av Venus

Jeg leser dette som en erkjennelse av at en kanskje lenge har trodd at en var avhengig av noe eller noen, for å kjenne på den sterke Venuskraften. Men at en kjenner at en greier det alene. Og kanskje bedre alene.

Her kan vi også trekke inn Stockman fra Ibsens «En folkefiende» og sitatet:

«Den sterkeste mann i verden, det er han som står mest alene»

Hvorfor skulle ikke det også gjelde en kvinne?

Undertrykkelse

Selv om styrken skildres i refrenget, tas vi i sangen «Touch of Venus» med på en reise fra å føle seg trykket ned og snakket ned av andre til å ikke bare reise seg igjen. Man faktisk fly høyere, og med sterke vinger enn før.

Du burde ha visst når du dyttet meg ned 
Jeg ville begynne å fly 
Du burde ha visst det da du sa at jeg ikke var god nok 
Jeg visste at du løy 

Det skildres i teksten hvordan en blir dyttet ned i gulvet, men gulvet forsvinner. Og det gir frihet. Jeg har en følelse av Eli Kristin er ganske personlig her i denne teksten. Det tror jeg også vil prege framføringen. Denne vil kanskje stå veldig ut med sin inderlighet, sin formidlingstrang og allmennmenneskelige budskap.

Del:
Relaterte artikler
MGP
2024: Alle låtene
Intervjuer
2024: Bekreftede land
Vi teller ned til Eurovision 2024
Dager
Timer
Minutter
Utforsk historien