Dom over delfinale 2

Foto: Morten Thomassen

Dette er et blogg-innlegg og representere kun skribent Morten Thomassens egne synspunkter.

Så var nok en delfinale til over, av noen kanskje sett på som den tøffeste delfinalen å komme seg videre fra, og det var jo spenning til siste slutt hvem tredje artist skulle bli for da det stod igjen 3 artister som kjempet om den siste plassen kunne i grunn alle tre blitt den ene.

Vi fikk ikke noe fancy åpningsnummer denne gangen, programlederne hadde senket skuldrene sine betraktelig, pauseinnslaget som skulle inneholde mimring var litt døll etter min smak og Markus Neby er fortsatt sikkert en hyggelig kar, men i andre program helst.

Men, hovedsaken i dette programmet er uansett låtene og de bør jo bedømmes og her kommer det:

Melodi 1 – Heartache –

Midt i vinterkulden serverer Farida oss en sommerlig og lettbent låt om det kanskje ikke like koselige temaet hjertesorg. Vokalen er vel bitte litt anstrengt til tider, men jeg synes det som ellers skjer på scenen er ganske så fyrrig og potent. Låten i seg selv er vel kanskje ikke det mest originale vi har sett på en MGP-scene, men jeg synes Farida klarer å leve seg såpass bra inn i låten at det blir originalt så det holder til slutt. Og hun skal ha kudos for å stille med noe helt annet enn den første gangen hun var med. Og hun er en artist vi gjerne ser igjen i vårt sirkus.

Melodi 2 – You’re Mine –

Vi ble lovd en litt creepy fremføring av Mileo og ingen kan si at han ikke leverte akkurat de varene. Vel, egentlig var vel dette mer crazy en creepy, men vi fikk sett noe vi sjelden ser på en MGP-scene og alt i alt ble varene levert her. Helt grei vokal innsats og showet vi fikk se stod veldig godt til låten og det er jo slik vi ønsker at alle MGP-artister skal levere. Og jeg tror jo de fleste skjønte at selv med en tekst som noen mente hadde litt drøye tekstlinjer til tider så var det innenfor når det ble presenter i den settingen det ble. Og kanskje karen prøver å bli med for sitt andre hjemland Australia en annen gang?

Melodi 3 – Touch Of Venus –

En operadiva-med navn Eli Kristin hadde åpenlyst bestemt seg for å stille med en låt i Bond-låt-segmentet. Et musikalsk segment som gjør at de fleste skjønner hvor der bærer hen musikalsk. Ikke uventet ble det levert vokalt her, kanskje litt i overkant vokal-onani til tider, vi hadde forventet at denne damen kunne synge. For meg er det arrangementet av låten som blir det svake punktet her, det føles som ganske så tynne greier og med et mye fetere arrangement hadde dette blitt så mye bedre. Nå ble det litt for mye skrik og altfor lite ull i mine ører, synd for dette var kveldens beste vokalist som jeg føler skuslet bort seg selv litt.

Melodi 4 – My AI –

Noe for kidsa vil nok mange si denne om denne låten som Erika Norwich og Super Rob serverte oss. Det svingte som bare rakker’n av denne låten og tyggegummi-pop kan faktisk inntas i sånn passe store mengder og være levelig. Det som ikke var levelig var en av vokal som var langt under den standard man kunne forvente. Vi fikk i hvert fall bevist at autotune ikke kan redde en vokal fremføring hvis den bærer helt feil av sted og noen må så absolutt øve ganske så mye på det vokale før de igjen står på scenen i Trondheim. For dette var nesten total krise. Men, jeg ser fram til denne rosa sjarmbomben på scenen nok en gang jeg.

Melodi 5 – Judge Tenderly Of Me –

Endelig fikk vi litt musikalsk spa-behandling, sånn cirka akkurat når vi trengte det som mest. De som behandlet oss het Dag Erik Oksvold og Anne Fagermo og de tildeles herved livslang bevilgning til å gjøre dette. To deilige stemmer som passet perfekt sammen og de leverte låten med den inderlighet en slik låter fortjener og de klarte også å være såpass avslappet at man kunne se at de koste seg på scenen. Det enkle er oftest det beste heter det og det er også en perfekt forklaring på hvorfor det norske folk stemte disse frem til en finale mener nå jeg. Og vi får i hvert fall tre rolige minutter under finalen nå og det skal bli deilig.

Melodi 6 – Ulveham –

Jeg brukte litt tid før jeg ville hive meg på Gåte-toget, jeg måtte se opptredenen først før jeg ville gå om bord, men nå kan jeg love at jeg er fast passasjer og vil nekte å gå av dette toget som meget vel kan ha Malmö som endelig destinasjon, det må bare en omvei til Trondheim først. Dette er noe av det råeste og mest heftige jeg har sett på en MGP-scene noen sinne og det stod så perfekt i stil med låten og den råe energien som finnes i den. Og med den vokalen som sitter stålstøtt kan man ikke annet enn å la seg imponere. Jeg elsker at bandet kan stå inne for dette 100%, det er ekte og det vil man få betaling for hvis dette sendes ut i Europa, men det er noen få hindre for å komme dit enda da.

Nok en gang var det de tre siste ut som kom seg til finalen, så første høydepunkt neste uke blir faktisk når startrekkefølgen avsløres, vil vi vite hele finalefeltet allerede da?

Del:
Relaterte artikler
MGP
2024: Alle låtene
Intervjuer
2024: Bekreftede land
Vi teller ned til Eurovision 2024
Dager
Timer
Minutter
Utforsk historien