Dette er et blogg-innlegg og representere kun skribent Morten Thomassens egne synspunkter.

Trekningen av hvilken semifinale de landene som ikke er enten de 5 store eller arrangørlandet skal være i er også den dagen dette årets arrangør-by formelt overtar ESC-ansvaret fra foregående arrangør-by.

Denne trekningen er ikke bare for å få vite hvilken semifinale det enkelte land skal delta i, hvilken halvdel de skal synge i avgjøres også. Dette er enkelt og greit en logistikk-greie, da vet nemlig hvert lands delegasjon når de har første øvingsdag og dermed hvilken da de må bestille hotellrom fra. Ikke uventet ønsker alle TV-stasjoners økonomisjefer siste halvdel av andre delfinale som for eksempel Norge fikk, mens samme person i dansk TV som starter i første halvdel av første semifinale må belage seg på tre flere dager på hotell og kostnaden det skaper.

I tillegg til dette trekkes det hvilken semifinale de 6 allerede finaleklare landene skal få stemme i og for Norge sin del var kanskje ikke den trekningen så heldig. Vår vinnerlåt skal bedømmes av Spania, Italia og Frankrike, land som vanligvis ikke er altfor rause mot oss.

Ellers er de 31 landene som skal delta i semifinalene fordelt slik, men den endelige rekkefølgen i finale avgjøres når alle landene har valgt sine låter. Det eneste som stemmer her er hvilken semifinale de er i og hvilken halvdel av denne semifinalen de synger i.

Før semifinale-trekningen startet ble det opplyst at Israel hadde bedt om å komme i andre semifinale da datoen for første semifinale kolliderte med en helligdag i landet. Med andre ord er det ingenting som tyder på at Israel har noen som helst planer om å trekke seg og EBU har tilsynelatende ingen planer om å nekte det samme landet adgang til årets arrangement.

Det er spesielt fire land der diskusjonene om Israel bør få være med eller alternativ om man bør holde seg unna konkurransen har vært høylytt og det er Finland, Irland, Island og Norge. Heldig nok for de tre førstnevnte endte de i semifinale 1 og slipper dermed å møte Israel der. Hvis Israel ikke skulle klare å kvalifisere seg til finalen, noe som kan skje, slipper de unna å møte dem i finalen, for de av disse landene som kommer seg dit.

Norge derimot møter Israel i sin semifinale og siden begge skal opptre i siste halvdel kan vi risikere at vi synger etter hverandre. Dermed er en ting er sikkert, de som vinner på lørdag får i tillegg til premien å få dra til Malmö i mai hele Israel-problematikken rett i fanget så og si.

Det har vært demonstrasjoner utenfor NRK under hver delfinale. Demonstrantene har forholdt seg rolige, men har slik jeg har sett i media brukt ganske sterke visuelle virkemidler for å tale sin sak. Vi kan neppe forvente at de tar seg pause til helgen og må forvente at de vil finne på noe i Trondheim også.

Noen av årets MGP-finalister har kommet med uttalelser om Israel-situasjonen og den vil nok ligge som en slags klam hånd over arrangementet er jeg redd. Tror faktisk noen av artistene er litt redd for å vinne for de vet hvilket press som vil bli lagt på dem når de utropes til årets norske ESC-bidrag på lørdag.

Her skal egen samvittighet måles opp mot den verdien det faktisk er artistmessig å få delta i et slik stort arrangement og samme hva man setter høyest her vil det være noen som reagerer på det valget man tar. Hvis det utenkelige skulle skje at den artisten som vinner på lørdag velger å boikotte, vil da de som stemte på denne artisten føle seg lurt og ført bak lyset av denne artisten? Føles litt som om at artistene må gå rundt med en liten klump i magen for å vinne og det kan umulig være en god følelse.

Mange mulige utfordringer her med andre ord, men jeg tenker å la dette hvile denne helgen og skal bare nyte en flott norsk finale med 9 kule låter som representerer et stort mangfold innenfor norsk popmusikk. Måtte den beste låten vinne, hverdagen kommer fort nok tilbake og da får vi ta oss av det som kommer da.