Dette er et blogg-innlegg og representere kun skribent Morten Thomassens egne synspunkter.

Mello-turneen reiser ufortrødent videre rundt Sverige og man kan konstatere at det er all grunn til å misunne svenskene det engasjementet de har om denne konkurransen, men er det like stor grunn til å bli musikalsk engasjert mon tro.

Melodi 1 – Maria Sur –

Låten begynner svakt vokalt, men klarer etter hvert å ta seg opp på det området og hele låten klarer vel å ta seg opp sånn utover i låter. Det er en utvikling i låten jeg kan like, men føler vel at den store høyden du forventer skal komme ikke helt dukker opp. Det blir en litt slitsom energi her som jeg kan spare meg for. Og som sagt, litt bedre vokal kunne løftet denne låten en god del

Melodi 2 – Engmanns Kapell –

Mello har blitt litt forutsigbart, det er en del forskjellige musikalske uttrykk som liksom må få med seg minst en representant og nå er det glad-køntri på svensk vi blir servert. Det synges bra, dette er nemlig karen som opptrer ganske så ofte vil jeg tro og ikke bare på en slik scene. Låten er festlig nok den, men her føler jeg vel at dette er noe som jeg har hørt før så originalitets-graden er ikke spesielt høy her nei.

Melodi 3 – Dear Sara –

Vi roer ned musikalsk, og jeg finner faktisk dette ganske så tiltrekkende musikalsk faktisk. Det leveres helt greit vokal og det er den melankolske undertoner jeg blir fanget av her. Kunne kanskje tenkt meg at det skjedde litt mer på scenen, artisten klarer ikke helt å eie scenen alene, men det er jo deilig å se at vindmaskinen er med på denne turneen. Aldri et år uten den liksom.

Melodi 4 – C-Joe –

Så skal vi til fargerik musikk med heftige og glade rytmer og jeg lar meg sjarmere av både karen som synger og det heftige showet han serverer oss. Vokalt er det på grensen til tider, men akkurat når det er slik musikk er det til å leve med, selv om noen kanskje burde hatt litt bedre kondisjon for en slik fremføring. Og så kan man krysse av i skjemaet for at musikk med afrikansk tilsnitt her blitt fremført i Mello. Som sagt dette begynner å bli litt forutsignbart.

Melodi 5 – Liamoo –

Av og til bare skjønner man at man skal få høre en låt som fort kan finne på å ha noe storslagent ved seg. Og denne unge karen svikter ikke forventningene mine her. Flott vokal på en dramatisk og melankolsk låt som oser styrke og ekthet i det som skjer på scenen. Blir nesten litt i fyr og flamme her gitt, her snakker vi muligens om en låt som kan vinne hele greia.

Melodi 6 – Fröken Snusk –

Bruk av maske er åpenbart en greie for noen artister, blir litt malplassert for meg da, men dem om det. Mulig det hadde blitt litt bedre vokal uten maske, for vokalt er det slitsomt å høre på. Showet er litt dansband goes rosa sjokk, og melodien er vel noen som 90 tallet muligens ikke vil ha tilbake om vi ønsket å gi dem det. Festlig, men ikke plagsomt originalt musikalsk dog.

Ikke overraskende gikk Liamoo og Maria Sur videre, helt greit det og Dear Sara og Fröken Snusk får en ny sjanse, helt greit det også vil jeg si.