Dette er et blogg-innlegg og representere kun skribent Morten Thomassens egne synspunkter.

Litt av en overskrift vil nok mange si, men dette er ting man risikerte å bli kalt hvis man hadde en sterk mening eller gjorde noe som kunne oppfattes enten mot eller for Israel sin deltagelse i årets ESC.

En konkurranse som faktisk har forent Europa og i senere tid Australia i nesten 70 år, ble grunner til uvennskap, skikkelig høylytte og til tider direkte ufine kommenterer og ja generelt dårlig stemning, dette i sin tid har skremt mange fra å ha en mening og enda flere til å rett og slett sette spørsmåltegn med om dette var en hobby og pasjon de ønsket å ha med videre.

Selv har jeg fått veldig bra erfaring med å være på debatter og andre direktesendte sendinger om temaet Israel i ESC, er tema jeg etter hvert gikk ganske så lei av, men heldigvis har jeg åpenbart holdt tungen ganske så rett i munnen siden jeg bare har fått en henvendelse fra «publikum» og han endte jeg å bli sånn passe forlikt med etter en fin samtale.

Så heldig har ikke alle vært, og det virker spesielt som om de som var direkte involvert i ESC som årets artister og delegasjonene som var med dem har fått sin andel av drittslengingen og det som skulle være er stor og viktig hendelse i deres karriere ble et aldri så lite mareritt.

Når man vurderer til like før opptredenen før man bestemmer seg for å synge eller drar hjem fra det som burde vært et høydepunkt i en artist karriere med en følelse av å ha vært gjennom noe bedritent har det gått galt et sted på veien og selv vår egen Alessandra som bare skulle lese opp 12-poenger’n vår trakk seg bare et døgn etter at hun hadde fått jobben, da kan man bare tenke seg hva hun har fått av ufine meldinger på den tiden.

Som tidligere nevnt er det deltagelsen av Israel som skapte masse av disse problemene, joda etter regelboka var Israel i sin fulle rett til å delta og akkurat det faktum virket det som om eieren av denne konkurransen EBU ikke hadde tenkt å vike fra et eneste sekund.

I går lærte jeg at det står i regelboken til ESC at hvis et lands med sin deltagelse kan sette konkurransen i vanry kan man hive dem ut, dog kan det virke som om den regel sov ganske så godt og EBU fant ikke noen åpenbar grunn til å vekke den til live.

Og med den holdningen gikk det som det gikk, de aller fleste som var til stede i Malmö følte på det på en eller annen måte og det kan ikke ha vært lett å fokusere på sine kanskje 3 viktigste minutter på en scene med alt det andre som forstyrret og jeg er faktisk fra meg av beundring at de som opptrådde på scenen klarte å fokusere på sin opptreden.

Denne beundringen gjelder også Eden Golan som alene måtte stå som mottageren av de mishagsytringene noen i publikum mente hun fortjente som representant for sitt land, å gjøre noe slikt er ikke meg, men ytringsfrihet gjelder også slike ytringer uansett hvor mye på sin plass eller ufint man måtte mene dette er.

Det er mulig israelerne så det som en seier at de stod på scenen, de fikk en 2.plass hos publikum og en 5.plass totalt, flotte plasseringer det, men for mange føltes vel bare alle de negative følelsene dette landets deltagelse medførte som et stort tap.

Lettelsen at et annet land enn Israel vant var stor og den lettelsen har vært så stor at den diskusjonen som gikk høylytt i fjor faktisk har blitt glemt, for på denne tiden i fjor var raseriet over at juryens førstevalg, men «bare» folke-stemmenes andreplass tok seieren, Finland burde ha vunnet mente mange.

For jury-vinneren Sveits som gikk hen og vant alt endte «bare» på 5.plass hos folket og aldri har noen vunnet som har gjort det såpass «dårlig» hos folket, nå skal det riktignok sies at topp-5-landene i år hanket inn hele 322 poeng mer enn i fjor og Nemo hanket faktisk inn mer poeng fra folket enn Alessandra gjorde i fjor, uansett den store klagestormen på dette faktum har stort sett uteblitt.

Det føles rett og slett som om fans og publikum ønsker å glemme hele 2024-årgangen grunnet alt som skjedde og da har jeg jo ikke snakket om dramaet med den nederlandske deltageren som vil få sin endelige avslutning i en svensk rettsal til sommeren, det gjorde ikke stemningen bedre uansett hvor skyldig eller uskyldig vedkommende måtte være.

Jeg vil hedre svenske TV som i den stormen som skjedde bak scenen ledet tre sendinger veldig trygt i land, flotte programledere og ikke minst fikk de alle deltagerlandene til å se ut som en million dollar på skjermen og med unntak av noen pipekonserter føles det som om de tre TV showene produksjonsmessig var skikkelige fulltreffere.

Den litt skadede ESC-skuta skal nå seile videre til et land uten egen kyst, men jeg håper at sveitsisk TV som etter rapportene å dømme har tenkt å avsløre arrangørbyen en gang i september i seiersrusen legger ballene på bordet ovenfor EBU i tiden fremover.

For hvorfor skulle de ønske å arrangere noe som mange av artistene som deltar drar jeg fra med en god del negative følelser, jeg håper derfor at EBU tar til seg de mange tilbakemeldingene de vil få fremover og gjør sitt ytterste for at fremtidige arrangement skal foregå på en mye mindre smertefull måte enn det gjorde i år.

For jeg ønsker at ingen skal bli kalt de samme tingene som står i min overskrift igjen, det er bare ufint og uverdig, men ESC-gærning må du gjerne kalle meg, det lever jeg godt med.