Dette er et blogg-innlegg og representere kun skribent Morten Thomassens egne synspunkter.

Da skal vi til et land som må rette en stor takk til sine naboer for at de i det hele tatt kom seg til finalen, vår serbiske venninne TEYA DORA kom på 10.plass i sin semifinale og hadde den ikke altfor store summen på 6 poeng ned til landet som kom på andre plass, men gode naboer er det som kjent mange av i vår elskede konkurranse.

Med dette i mente må plasseringen i finalen ha kommet som en gledelig overraskelse, for selv om man faktisk kan mene at årets serbiske låt muligens kunne vært litt mer jurymat en telefonstemmemat så skulle det vise seg at det motsatte ble et faktum og nok en gang må det rettes en stor takk til hyggelige naboer, det er uansett en liten bragd å komme såpass høyt opp når du så vidt har kommet deg til finalen.

Det blir liksom aldri skikkelig ESC uten at det er minst en Balkan-ballade med, den typen musikk hører liksom med i kakeoppskriften for en perfekt ESC-kake og dette året tok våre serbiske venner ansvar, dog uten helt å fenge altfor mange med låten sin.

Det som skjer på scenen er vel i grunn ganske så pent og tekkelig og det er også lite å utsette på det vokale så slik sett burde dette kanskje fenget mer enn det faktisk gjorde, men det ligger en kjedsomhet over hele låten som liksom ikke vil slippe taket.

At det i tillegg ble vel mørkt på scenen til tider gjorde kanskje ikke mye for at kjedsomheten i låten skulle forsvinne og jeg føler vel også at låten ikke helt klarer å ta av på noen måte selv om det prøves for harde livet for at det skal skje.

Man vet aldri hva som kommer musikalsk fra dette landet og det kan man like og siden de begynte å delta som bare seg selv har de bare mistet finalen 3 ganger så de virker å ha inne grunnoppskriften for å ta seg til finale og det er vel liten grunn til å tro at det dermed ikke har noe på lager neste år som også blir en finale-låt.