Dette er et blogg-innlegg og representere kun skribent Morten Thomassens egne synspunkter.

Årets største overraskelse resultatmessig stod utvilsomt vår latviske venn Dons for, ifølge bookmakerne skulle han endt på 16.plass i sin semifinale og med kun 15% sjanse for å nå finalen burde den vært helt utenfor rekkevidde, men skam for den som ikke har troen, for han fikk 16.plass, der fikk de rett, men det var i finalen han fikk den plasseringen.

Artūrs Šingirejs som artisten egentlig heter fikk vist at hvis man er en stødig og erfaren artist som kan det med å fremføre en låt kan man av og til gjøre om ikke akkurat gull ut av gråstein, men i hvert fall noe som skinner ganske så bra og akkurat den egenskapen tror jeg faktisk mange av de som satt odds overså.

Jeg klarer faktisk ikke huske at noen har gått til finalen med såpass dårlige odds, en liten sjekk viser at i 2019 kom San Marino seg til finalen med kun 17% sjanse til å skulle klare det, så slike overraskelser har skjedd før.

Den stødigheten som tok Dons til finalen gjentok han der, kanskje ikke helt uventet fikk han litt bedre uttelling hos juryen enn hos folket, men alt i alt hanket han inn 64 poeng og dette var faktisk første gang siden 2016 at våre latviske venner tok seg til finalen så absolutt på tide at det skjedde kan man si.

Jeg synes det som skjer på scenen er et veldig godt eksempel på hvordan man skal fremføre en ballade på en slik måte at det vi ser visuelt ikke blir kjedelig, men samtidig holder man seg nede på balladens rolige tempo og ikke overdriver visuelt og så skader det ikke at artisten er påskrudd i fremføringen og har den vokale kapasiteten til å fremføre låten i den styrken den trenger.

Sist gang Latvia var i finalen var de der to år på rad, skal man tro at dette er det de satser på neste år, i så fall send en erfaren artist som kan faget med å fremføre en låt på scenen, verre enn det er det faktisk ikke.