Dette er et blogg-innlegg og representere kun skribent Morten Thomassens egne synspunkter.

Hele 31 år etter at de deltok sist gang kom våre luxembourgske venner tilbake, dette landet som faktisk var en stormakt i vår konkurranse med hele 5 seire, den siste helt tilbake til 1983 riktignok, men uansett kjempehyggelig at de er tilbake.

Alle seire til dette landet har skjedd med «utlendinger» som artister og på mange måter både Luxembourg og også Monaco egentlig Frankrike 2 og Frankrike 3 i konkurransen så da var det veldig bra at de når de endelig returnerte var bevist på å sende noen med statsborgerskapet i orden.

Det hadde åpenbart Tali selv om hun også hadde klare koblinger til Israel, et faktum hun slapp altfor mye komplikasjoner med, for i sin semifinale fikk hun poeng fra alle land.

I selve finalen ble koblingen til Israel mye mer åpenbar, full uttelling fra de landet både fra folket og juryen gjorde at over 20% av de 113 poengene hun samlet inn kom fra dette landet og ellers fikk hun nesten 4 ganger så mye poeng fra folket som fra juryen så åpenbart en låt med folkelig appell.

Jeg vil kalle dette en ganske så standard rytmisk pop-låt som veksler mellom fransk og engelsk tekst uten at det forvirrer spesielt mye og med en nesten irriterende fengende rytme og en vokal det er lite å utsette på er det forståelig at passe mange syntes dette var noe å stemme på.

Sammenlignet med de virkelig gode på slike fremføringer fremstod kanskje det vi fikk se litt puslete, men det ble fremført på en trygg og grei måte og heldigvis at dette landet allerede opplyst at de stiller neste år også, man kan jo håpe at denne vellykkede tilbakekomsten lokker andre land tilbake som vi ikke har sett på en stund.