Dette er et blogg-innlegg og representere kun skribent Morten Thomassens egne synspunkter.
Et land som virkelig har slitt de siste årene er våre tyske venner, før årets konkurranse så hadde de siden 2015 bare et år de ikke har kom på 25.plass eller dårligere, så slik sett må jo årets 12.plass rett og slett føltes som en aldri så liten seier.
En må jo bare undres hvorfor et såpass stort land med så stor musikk-industri gjør det så dårlig i denne konkurransen, tror vel kanskje at man sliter med å få tak i de artistene og opphavspersonene til låter som kunne gjort fra seg i denne konkurransen, har vel dessverre også en følelse at når det stemmes i deres nasjonale finale klarer noen å tiltrekke seg såpass store deler av de poengene som deles ut, det skyldes nok rett og slett at den nasjonale finalen har såpass få som stemmer at slike ting kan skje.
I utgangspunktet var det nok ikke mange som hadde all verdens tro på Isaak, men med en scene i full fyr og flamme tente han noe, først og fremst hos juryene som varmet dem såpass at de gav hele 99 poeng til ham og da får vel vår tyske venn heller leve med at folket bare mente at han fortjente 18 poeng.
Vil vel tro at det som gjorde at spesielt juryene lot seg fenge av denne låten var en artist med en rett og slett rå stemme som på en flott måte gjorde at låten ble fremført med den innlevelsen og styrken en slik låt krever, i tillegg synes jeg at det som skjedde på scenen med alle flammene klarte å gjøre dette til en severdig låt også, selv om låten i seg selv kanskje ikke er den aller mest spennende.
På det personlige planet føler jeg at artisten kostymemessig kanskje kunne stått litt mer ut, det ble mye svart her, men akkurat slike ting lar kanskje jurymedlemmer ikke seg så lett affisere av som meg.
Er våre tyske venner kanskje på et rett spor nå, eller vil de være tilbake i bunnstriden igjen neste år, det er alltid en spenningsmoment med dette landet.