Dette er et blogg-innlegg og representere kun skribent Morten Thomassens egne synspunkter.

Det tre landene i finalen som startet på bokstaven I endte rett etter hverandre på resultatlisten og det var kanskje ikke så overraskende at det ble israelske Eden Golan som trakk det lengste resultat-strået av de tre landene.

Etter en overbevisende seier i sin semifinale var det uten tvil knyttet mye spenning til hvordan dette landet ville gjøre det i finalen og man må vel være ærlig å si at man fryktet for konkurransens overlevelse hvis Israel hadde gått hen og vunnet.

Hele femten 12-poengere til tross og en andreplass hos folket, låten til frøken Golan ble såpass dårlig mottatt hos juryene at totalplasseringen faktisk ble dårligere enn året før, og det i seg selv var nok litt overraskende for mange.

Det er vel liten tvil om at mange stemte på landet Israel og ikke den israelske låten, i seg selv ikke ulovlig det og siden man viste at det kunne finne på å skje kan man jo lure om de som ikke ville ha israelsk seier stemte på noen få land all den tid de låtene som kom på de 5 øverste plassene hentet inn over 50% av alle stemmer delt ut finalekvelden.

Avstemmingen til side, det er liten tvil om at til tross for sterkt press og en ikke altfor imøtekommende holdning fra publikum i salen klarte Eden å fremføre låten sin åpenbart ganske så upåvirket av alt rundt henne og hun klarte sammen med danserne sine å gi oss det budskapet man må anta at låten hadde.

Ganske så feilfri vokal selv om det er noen små feiltrinn til tider så kan jeg ikke si annet enn at jeg er imponert og slik sett kom dette landet på en helt fortjent plass på resultatlisten.

Så får tiden vise om dette landets tilstedeværelse i vår elskede konkurransen vil skape like mye støy til neste år, bare fremtiden kan fortelle oss det, påmeldte er de.