Dette er et blogg-innlegg og representere kun skribent Morten Thomassens egne synspunkter.

En skulle kanskje tro at et land i krig grunnet angrep fra et naboland gjorde det bra kun basert på sympatistemmer og det stemmer muligens litt også i år all den tid at ukrainske Alyona Alyona og Jerry Heil fikk litt over dobbelt så mange stemmer fra folket som fra juryene, men jeg vil likevel påstå at også musikk med høy kvalitet i mange av leddene også hjelper på når det gjelder å komme seg høyt opp på resultatlisten.

Allerede etter kun 19 deltagelser har dette landet vunnet 3 ganger og er også det eneste landet som ikke har følt på besvikelsen av å ikke kvalifisere seg til finalen og det er vel lite som tyder på at de kommer til å skje i nærmeste fremtid heller, der har en god tendens til å velge gode låter som har det lille ekstra som skal til får å samle inn nok poeng til å gjøre det bra.

I forhold til forventningene kom de kom litt høyere på resultatlisten enn forventet, men det skyldes nok at de to damene Alyona og Jerry nok en gang viste at våre ukrainske venner vet hvordan en låt skal fremføres på TV-skjermen for å gjøre seg gjeldene og denne gang gjorde den det fra den før så utsatt startposisjonen nummer 2, det eneste startnummeret som aldri ha vunnet siden ESC startet.

Det ligger en dyster melankoli over hele låten og den får de frem i opptredenen sin på en fremragende måte og når vokalen er så bra som den er her er det i grunn lite å utsette på det man får oppleve og slik sett endte de på en helt fortjent plass og det er godt å se at bra musikalsk håndverk blir premiert som det blir her.

Ingenting hadde vel vært bedre om dette landet til neste å kan delta som et land som er i fred og dermed kan se fremover i stedet for å forholde seg til den alvorlige situasjonen de er i, hvis det skjer håper jeg det skjer med en gladlåt, føler vel at den kvoten av melankolske låter de har hatt i det siste, som er forståelig, kanskje begynner å bli litt brukt opp.