Dette er et blogg-innlegg og representere kun skribent Morten Thomassens egne synspunkter.

Av og til kan man jo lurer på hva som skjer i vår elskede konkurranse og i denne serien skal jeg kommentere noen episoder og hendelser som så absolutt fortjener tittelen «Hvorfor».

I denne serien tillater jeg meg å bry meg om ting som egentlig er bagateller, noen fordeler må man kunne ha.

Sånn cirka blir en ESC-låt påmeldt konkurransen 2 måneder før finale finner sted, så i grunn god tid å finne ut hvordan man skal te seg på scenen og ikke minst hva man skal ha på seg.

Stort sett så har vel de fleste i ESC-historien vært ganske så godt koordinert når det gjelder valg av klesplagg og det har vel også gjaldt korister og det er en korist som ikke helt var det jeg tenker å trekke frem i dag.

9.mai i det herrens år samlet man seg i Brussel og hele 22 nasjoner skulle kjempe om seieren, ny rekord i deltagerantall var det og vi husker vel godt at vår egen Kate Gulbrandsen åpnet showet og hun huskes ikke bare for sangen, det var en høytstående hårfrisyre som også fikk sin andel av oppmerksomheten.

Sin absolutte andel av oppmerksomheten fikk også Johnny Logan som vant ESC for andre gang som artist og dermed ble historisk han også.

En annen snål sak dette året var at det faktum at Belgia har to TV-stasjoner som alternerer med å sende artist til ESC-finalen og siden det var den franskspråklige TV-kanalen som vant året før endte det opp med at de arrangerte finalen og det ikke uten en del bråk for de skulle egentlig samarbeide med den flamsk-språklige TV-kanalen, men det samarbeidet skar seg.

Dog, det var sistnevnte TV-kanal sin tur å sende låt, noe de også gjorde, så for eneste gang så vidt jeg vet stilte ikke den TV-kanalen som arrangerte og avholdt den internasjonale finalen med egen artist.

Dog, den jeg skal setter søkelys på er den sveitsiske artisten Carol Rich og sangen hennes «Moitie Moitie», eller jeg skal vel egentlig sette søkelys på koristen og det hun hadde på seg.

Halvparten av hver betyr låttittelen og den hadde siste startnummer og var dermed den første som hadde startnummer 22 i ESC-historien, uten at det hjalp så mye på plasseringen, som ble en beskjeden 17.plass.

Carol Rich som egentlig heter Anne-Lyse Caille stilte i noen jeg vil kalle amerikansk-inspirert jeans-drakt og gutta i bandet fulgte godt opp med typisk klær for 80-tallet, helt på høyde med hva som var vanlige dagligdagsklær på 80-tallet.

Men, koristen faller helt gjennom kostymemessig da kjolen hun har på seg vel i grunn passer bedre i 1880-tallet enn i 1980-tallet og man kan jo lure på om hun leste memoet om hva man skulle ha på seg feil.

Mye mulig hun kanskje tenkte at det de andre hadde på seg var vel ungdommelig og at hun ville fremstå som en smule mer voksen, men i stedet for å gå i morens klesskap havnet hun i oldemorens klesskap.

Uansett en liten morsomhet er dette og hvorfor denne navnløse koristen endte opp med den kjolen hun gjorde får vi vel aldri svar på, låten er uansett kul den.