Dette er et blogg-innlegg og representere kun skribent Morten Thomassens egne synspunkter.
Av og til kan man jo lurer på hva som skjer i vår elskede konkurranse og i denne serien skal jeg kommentere noen episoder og hendelser som så absolutt fortjener tittelen «Hvorfor».
De fleste norske MGP-låter som kan kalle seg slagere og som dermed har fått et liv etter deltagelsen i konkurransen har fått den statusen etter at de gikk hen og vant MGP-finalen det året de deltok og de fikk seg dermed en tur ut i den store ESC-verdenen.
Men, av og til er det vel sånn at «feil låt vant» og hvis man skal stemme på hvilket år dette utsagnet passer best vil nok mange tenke på det herrens år 1989.
Før finalen i 1989 tippet nok de fleste at dette skulle bli en grei parademarsj mot seieren for herr Teigen og da vi hadde hørt låtene var vel de fleste enda mer sikker på at dette burde gå veien.
Men, det gjorde det som kjent ikke, de 5 jurygruppene som var til stede i Stavanger Forum hadde muligens fått sett og hørt generalprøven og hadde et annet inntrykk av låtene enn oss som så den på TV, når 9 finalister skulle bli til 3 superfinalister var Jahn Teigen ikke blant disse.
Det fulle kaos brøt løs, vi ble servert en gedigen pipekonsert, publikum ropte «Teigen, Teigen» og kaoset ble ikke mindre når Jahn Teigen løp ut og mottok denne hyllesten og den stakkars programlederen hadde sitt svare strev med å få TV-sendingen på fote igjen.
Resten av TV-sendingen karret seg så vidt av gårde og kveldens vinner Britt-Synnøve Johansen kunnet nok i ettertid ha ønsket seg en seier med en god del mindre bismak enn hun fikk og som om dette ikke var nok var Jahn Teigen en dårlig taper denne kvelden, noen han senere angret.
Det juryene i ettertid kan angre på er at vi aldri fikk vite hvor godt Jahn Teigen kunne ha gjort det i en internasjonal finale.
Jeg er 100% sikker på at det hadde blitt bedre enn den 9-plassen fra 1983 han endte opp med som sin besteplassering, ser ikke bort fra at det kanskje hadde blitt en pallplassering og det er jo noe vi i Norge ikke er bortskjemt med akkurat.
Vel vi får aldri vite det, men man vil jo alltid lure på hvorfor de 5 juryene i Stavanger den 11.mars i 1989 ikke mente at «Optimist» fortjente en seier, for i ettertid har den vunnet de flestes musikalske hjerter.
