Dette er et leserinnlegg skrevet av Christoffer Gunnestad.
Innlegget gir uttrykk for skribentens egne holdninger.
Årets Melodi Grand Prix-låter er nå ute for offentligheten og folk har fått muligheten til å lytte og fordøye et par dager. Og ja, hva skal man si? Jeg tror ikke NRK trenger å bekymre seg for å arrangere Eurovision i 2026.
La meg først bare få sagt dette; det er ingenting jeg personlig ønsker mer enn at Melodi Grand Prix skal lykkes. Lykkes med seertall, hits, plasseringer i Eurovision, og utvikling av konseptet. NRK har, som allmennkringkaster, et ansvar om å fremme norsk musikk. Derfor er MGP et veldig viktig program for kanalen, som jeg håper de vil satse på enda mer de neste årene.
Selv om det ikke er noen katastrofalt dårlige låter med i år, slik jeg mener det var i fjor, er veien til ordentlig toppmateriale dessverre lang. Som flere fans har påpekt; Det er ingenting som er helt krise å sende til Eurovision – men jeg tror det er få av årets låter som har sjanse til å nå Eurovisionfinalen. Det får meg til å undre.
Av kanskje 600-1000 innsendte og innhentede låter, er dette virkelig de 9 beste låtene? Og hva sier det om rekrutteringen blant de norske artistene at NRK må ty til hele seks av ni comebacks blant årets gjeng? Joda, jeg fullt klar over at det egentlig bare skulle vært fem comebacks, og at to solide navn er ute av konkurransen rett før lansering. Men allikevel, originalt 50% comebacks i et år hvor det kun er 10 artister som får muligheten til å vise seg frem på MGP-scenen. Burde det ikke vært flere nye navn i MGP-sammenheng som fikk sjansen?
Bobbysocks, Kyle Alessandro, Sondrey, Tone Damli, Nora Jabri og Wigwam gjør comeback i MGP 2025
Samtidig vil nok flere si det er for liten sjangerbredde i årets MGP. Selv er jeg en del av den gjengen som ikke nødvendigvis mener at Melodi Grand Prix MÅ ha en stor sjangerbredde. Jeg mener det aller viktigste er at vi får de 9 beste låtene tilgjengelig. Men i år er det hverken sjangerbredde eller umulig de 9 beste låtene som er plukket ut.
Et annet overraskende faktum er at det i år ikke er en eneste låt på norsk. Ble NRK så skremt av Gåtes prestasjon i fjorårets Eurovision? For at MGP skal klare å appellere til en bredere masse, både blant tv-seere og artister, er vi avhengig av at NRK klarer å levere hits både på radio og strømmetjenestene. Ser man på topplista til Spotify i Norge er det norsk på norsk som regjerer uten sidestykke fra norske artister. Hvorfor gjenspeiles ikke dette i det som kalles Norges største musikkonkurranse?
Apropos topplista til Spotify, her glimter MGP-artistene med sitt fravær. Greit nok, låtene har kun vært ute et par dager, men det er i disse første dagene de skal markere og posisjonere seg. Etter første dag med strømming var Tone Damli høyest av årets artister på en 49. plass, mens Bobbysocks (82), Nataleen (116) og WigWam (138) fulgte etter. Etter dag to var det kun Tone som klarte å holde seg inne på Topp 200 med en 77. plass. Det vil si at alle de andre MGP-låtene strømmet dårligere enn 10 900 ganger i Norge den dagen. Nå blir det utrolig spennende å se hva NRK og artistene selv har planlagt for å vekke oppmerksomhet og strømmetall i forkant av finalen.
Men hvem kommer til å vinne finalen 15. februar? I år tror jeg sceneshow og opptreden blir enda viktigere enn tidligere. Det er, enn så lenge, ingen soleklare storfavoritter slik vi har sett de siste årene, selv om et par-tre begynner å markere seg.
Med tanke på at det norske folk i aller største grad kommer til å bli introdusert for artistene og låtene for første gang i selve finalen vil det være det de gjør der og da som blir helt utslagsgivende. Hvem klarer å sjarmere i intervjuene? Hvem treffer en nerve med sceneshowet sitt? Hvilket startnummer får man? Hvem synger rent og bra? Hvem har det ekstra lille giret på scenen?
Det er en åpen finale i år, og jeg er utrolig spent på hvordan showet blir. NRK har nå hatt kun én sending å fokusere på og bygge opp til. Det er LED-skjerm, det skal bli pyro, og forhåpentligvis en forrykende finalesending. Jeg har hørt prat om de ulike pauseinnslagene – og det er bare å glede seg.
Selv om jeg personlig ikke er solgt på årets startfelt hva gjelder låter og artister, håper jeg å bli positivt overrasket og omvendt under finalen 15. februar. Ingenting ville vært bedre enn det. Heia, heia, heia!
