Allerede før alle delfinalene i Melodifestivalen 2025 var unnagjort, kunne du finne spådommer i sosiale medier om at Sverige ville vinne Eurovision – igjen. Med Måns Zelmerlöv som artist – igjen. Altså med en svensk artist som har vunnet Eurovision tidligere – igjen. Med en moderne, polert power-poplåt – igjen. Med store, dyre og revolusjonerende effekter og kulisser – igjen.

Dette er en blogg. Bloggen gir kun uttrykk for skribentens personlige holdninger og meninger.

Finalen i Mello 2025 nærmer seg, og det ser ut til å bli et fremragende show! Heldigvis mye mer variert enn det så ut til for en uke siden. Etter fire delfinaler var jeg svært bekymret for at dette kunne bli den minst varierte nasjonale finalen i år. John Lundvik, Måns Zelmerlöv, Annika Wickihalder, Erik Segerstedt og Klara Hammarström kunne alle ha byttet låter seg imellom, og jeg ville ikke ha hørt forskjell. Greczula og Maja Ivarsson er heller ikke langt unna, men en mer rocket produksjon skiller dem fra de andre. Det er gode låter, men de er alle bakt med den samme oppskriften, og alle har vi smakt før! Som regel i Sverige. Den eneste finalisten som til da skilte seg ut var Kaj med ”Bara Bada Bastu”. Forrige lørdag fikk vi de fire siste finalistene på bordet, og det var en lettelse å se at de som ble valgt strødde mengder av deilig krydder ut over en ellers lite spennende buffet.

Som nordmann født på tidlig nittitall, har jeg vokst opp med svensk pop – og elsket det. Jeg har gode barndomsminner med låter som ”Främling”, ”Två av oss”, ”Moviestar”, «Vill ha dig” og ”Diggiloo Diggiley”, for ikke å snakke om ABBA. Senere har artister som Veronica Maggio og Benjamin Ingrosso fylt spillelistene mine. Svensk pop er bra, det er fengende og det er kvalitet. Også i Eurovision Song Contest. Stort sett liker jeg låtene Sverige sender til sangkonkurransen, men nå er jeg faktisk lei av valgene deres. Det er den samme svenske poplåten på engelsk som året før og året før og året før. Det ligger store pengesummer i sceneshowet og svenskene tar dette særdeles seriøst. Det er vel og bra det, Eurovision er seriøst, men det skal også være gøy!

Sverige, du må gjerne gjøre det godt i Eurovision! Det har jeg ingen problemer med, for det fortjener du. Det blir bare så dørgende kjedelig når du gjør det med den samme låten hvert år. Ta for eksempel Ukraina. Det er et land som gjør det omtrent like godt som deg på resultattavlen. Forskjellen er at Ukraina viser frem ulike sider av seg selv, med det som er ekte ukrainsk. Ukraina viser seg frem for Europa med sine språk, sin historie, sin situasjon og sin kultur. Jeg er like spent hvert år på hva som kommer derfra, og jeg respekterer alltid valget fordi det er unikt og Ukrainsk. Og jeg liker det. Ukraina har hatt favorittlåten min flere ganger, og det gjør meg ingenting at ett og samme land sender så gode bidrag år etter år.

Sverige, du kjører trygt, holder deg på det samme kjørefeltet og tar svært få sjanser. Våg å slippe frem det som er annerledes, vondt, artig, historisk og ekte i landet ditt. Skill deg ut! Prøv noe nytt! Stem frem noe unikt og flott! Hva er det verste som kan skje? At Europa ikke liker det? At du ikke kvalifiserer deg til finalen? Hvorfor skal målet bare være å vinne Eurovision? Kan det ikke av og til være å vise Europa hvor mye forskjellig og unikt som finnes av musikk og artister i Sverige? Omfavn det Eurovision er og den fantastiske arenaen du har til å vise deg frem! Slutt å gjem deg bak det polerte og perfekte og vis oss hva som bor i deg av mangfold, humor og kultur! Vis oss hvem du er under fasaden, Sverige!

Min oppfordring til Sverige i år er altså: Ikke send Måns! Han har vi sett før, bokstavelig talt! Send KAJ eller Scarlet! Da sender du kvaliteten du er opptatt av, men i en helt ny og forfriskende svensk drakt som kan være morsom, gøy, skremmende og teatralsk. Jeg tror ikke Europa hadde hatt noe i mot å gi Sverige en ny seier bare to år etter den forrige, hvis KAJ var bidraget. Europa hadde elsket det og omfavnet det. Vi hadde omfavnet en ny og mer variert epoke i svensk Eurovision-deltagelse.

Jeg gleder meg til å se en storslått finale av Mello på lørdag! Og jeg kommer til å vente spent på vinneren. Velger du safe og forutsigbart? Eller våger du å bevege deg utenfor komfortsonen?