Dette er et blogginnlegg og representerer kun skribent Magnus Bredesen Bergs synspunkter.
Endelig er dagen her! Vi får kanskje ikke en vinner i kveld, men vi kan endelig blåse i gang konkurransen vi alle er så glade i. Hvilke ti går videre? Hvilke land må vente et helt år på en ny sjanse? Jeg har satt meg til rette for å synse litt om nettopp det.
Når det kommer til semifinaler, er vi eurovisionfans like nådeløse som en ulveflokk. Vi simpelthen elsker å single ut de svake og de sterke, både når det kommer til bidrag i seg selv, og semifinalene som en helhet. I år må jeg si at jeg synes dette er vanskelig. Kanskje fordi det etter min mening ikke er noen virkelige storfavoritter i år og det er heller ingen låter som er begredelige heller. Allikevel er det definitivt denne første semifinalen som for oss nordmenn er den mest spennende av de to, ettersom vi i kveld får svaret på om Kyle Alessandro tar seg videre til lørdagens finale.
Og spoiler alert; det blir absolutt finale på oss på grunnlovsdagen. Norge er definitivt på listen min over hvilke land jeg er sikker på at tar seg videre i kveld. Klokkeren vokal, fantastisk karisma og ikke minst en utrolig fengende låt fører som regel til en enkel finalebillett.
En annen sikker finalist er Sverige. Humorgruppen KAJ har spredd sin saunavarme over Europa på et vis som ingen aufguss har klart tidligere. Oddsen har Sverige som vinnerfavoritt, og det er kanskje ikke så usannsynlig at svenskene i år klarer og klatre opp på tronen som det mestvinnende landet i Eurovisions historie. «Bara Bada Bastu» er definitivt en publikumslåt, og når KAJ ikke trenger å imponere en jury for å ta seg videre, er det liten tvil om at det blir finaleplass på svenskene.
Polen tar seg nok også enkelt videre til finalen på lørdag. Personlig kunne jeg klart meg uten, men jeg ser absolutt at det er kvalitet og rutine i det Justyna serverer oss på scenen. Polen har også en stor diaspora, som absolutt hjelper på når det er 100% publikumsstemmer i semifinalene.
Finaleplass blir det også på Ukraina. Landet har aldri måttet stå over en finale, og selv om årets bidrag kanskje ikke er det beste vi har sett, så er det absolutt ikke dårligere enn å være en finale verdig. Låta skiller seg ut og står alene, i positiv forstand.
En annen låt som jeg er sikker på at vi får se igjen i finalen, er Nederlands «C’est La Vie». En låt jeg synes det snakkes litt for lite om, men som allikevel alltid nevnes som en favoritt blant mange. Dette er årets silent killer, og hvis de får ryddet opp i det som var et ganske kavete og hektisk klipp fra prøvene, kan denne brått havne høyt på resultatlisten på lørdag.
De sikre kortene fortsetter, og neste kort er Estland. Humor møter politisk kommentar innbakt i fengene musikk og koko dansetrinn. Til tross for en noe ustødig vokal på prøvene, så kommer Europa til å sluke dette rått.
Ni bidrag igjen, men bare fire finaleplasser, og fra nå blir jeg mer usikker i min synsing. Derfor er det lettere å starte med de låtene jeg dessverre ikke tror vi får se i finalen på lørdag.
Det blir nok ikke finale på Slovenia i år. Det blir rett og slett for kjedelig, selv om det ser utrolig pent ut på scenen under prøvene. Kroatia kommer seg nok heller ikke til finalen etter fjorårets andreplass. Selv om «Poison cake» definitivt er inspirert av «Rim Tim Tagi Dim», betyr ikke det at de tar seg finale av den grunn. Og til vårt kjære broderfolk på sagaøya: Jeg beklager, men jeg tror ikke VÆB tar seg til finalen. Jeg håper virkelig jeg blir motbevist, for jeg elsker nemlig «Róa», men på prøvene virker det som at gutta drukner mer i alt som skjer, enn at de holder seg roende i båten sin. Og til sist: Aserbajdsjan tar seg nok heller ikke videre. Klippene fra prøvene virker totalt kaotiske, uten at jeg tror det er meningen. Det virker rett og slett som de har gitt litt opp de siste årene, og det bærer også årets bidrag preg av.
Fem bidrag igjen. La oss gå tilbake til hvilke jeg tror går videre. Neste land ut, som for mange egentlig er en sikker finaleplass, er Albania. Personlig har jeg null forståelse for akkurat dette, men jeg skal ikke være vrangere enn at jeg unner de en tur til finalen. Selv om låta ikke passer min smak, så ser jeg absolutt at den har bred apell blant mange. Sceneshowet ser veldig spennende ut, og Albanerne har det med å snike seg med til finalen år etter år.
Et annet land som har det med å snike seg med til finale er Kypros, og de slekter nok ikke utur i år heller. Som vanlig virker det som at middelhavsøya har tatt med seg et tight sceneshow i bagasjen, med både dansere og stillase. Det slår sjelden feil hos publikum.
Et annet land som ut fra prøvene virkelig har skjerpet seg når det kommer til scenografi, er Belgia. Dette ser utrolig fresht ut! Og når Red Sebastian drar på på de høyeste tonene, bærer han nok belgierne greit videre til lørdagens finale.
Så var det de to siste da. San Marino og Portugal. Rolig indiepop eller italiensk party. Kan jeg få med begge? Portugal lever definitivt farlig når de ligger mellom Sverige og Norge i startordningen, allikevel er det noe ved låta som er sårt tiltrengt i en ganske heseblesende finale. San Marino på sin side skaper definitivt fest, og slår nok i større grad an i de tusen hjem. Og når det er nettopp folket som har all makt i kveld, så tror jeg derfor det er San Marino som trekker det lengste strået.
Så der har vi det altså. De ti bidragene jeg tror går videre i kveld er: Norge, Sverige, Polen, Ukrainia, Nederland, Estland, Albania, Kypros, Belgia og San Marino. Og jammen ser det ut til at oddsen og jeg for en gangs skyld er helt samstemte. Men det endelige svaret får vi i kveld når konkurransen vi alle er så glade i endelig braker løs. Fra hele meg, til alle dere; Ha en glitrende høytid!
