Dette er et blogg-innlegg og representere kun skribent Morten Thomassens egne synspunkter.

Nå som ESC-vinden har stilnet og man er vel hjemme igjen passer det vel med en aldri så liten oppsummering fra hele oppholdet og hva jeg synes generelt om det jeg opplevde.

Det svirrer en del tanker gjennom hodet når man går til sengs etter en finale så hodet ville rett og slett ikke sove spesielt mye, litt dumt når man ikke har mange sovetimer til rådighet, men en natt til med søvn har gjort susen.

Siden flyet hjem fra Basel ikke gikk før 18:55 slo jeg meg sammen med Jim fra Adresse-programmene som har bodd på samme hotell som meg og tok en siste bytur til gamlebyen i Basel før vi satte nesen mot flyplassen og flyturen hjem gikk helt greit, borte bra, men hjemme er uansett best.

Det var ikke helt uten en viss dose spenning man dro av gårde til Basel med fjorårets litt mer rufsete opphold i Malmö var man jo litt redd for en gjentagelse og her er en liten oppsummering om hvordan jeg synes årets utgave av ESC var.

Forskjellen fra i fjor til i år var vel egentlig bare at man var forberedt denne gangen og man unngikk å gå i de fellene som skapte bråk i fjor, enklere enn det var det vel ikke.

Dog gikk spenningsnivået til helt nye høyder når vinneren skulle kåres og vi lurte på om Østerrike fikk nok poeng til å slå Israel, noe de heldigvis fikk.

Egentlig er det helt feil at man blir like glad for at et land ikke vinner som man blir av det landet som vinner, men jeg føler vel at EBU har malt seg inn i et hjørne med å tillate Israel sin deltagelse, hadde Israel vunnet på lørdag er jeg redd ESC sin fremtid hadde spøkt for.

Bare så det er sagt, melodimessig hadde det vært helt greit at Israel hadde vunnet, men jeg tenker her først og fremst på konkurransens fremtid og renomme og den trenger ikke flere riper i lakken enn den allerede har og en seier til Israel hadde kunne gjort store skader i ESC-karosseriet og det hadde neppe vært et pent syn.

Men, man fristes nesten til å si at når enden er god er allting godt, men EBU bør seriøst prøve å gjøre noe med disse greiene som nå skaper uro hvert år.

Som arrangørby var Basel et perfekt valg, sjelden ser man at en by omfavner et arrangement på den måten Basel gjorde og det var rett og slett genialt å ha slike samlingspunkter som Eurovision Village og det fotballstadionet der 36.000 fikk se finalen sammen, da fikk innbyggerne noe igjen for alle pengene Basel har investert i dette.

TV-showene var flott, selv om kanskje finalen ble litt tom og langdryg mot slutten, alt tyder på at Celine Dion skulle vært høydepunktet i stedet ble det brukt altfor lang tid før avstemmingen kom i gang.

Årets avstemming gjør jobben som ESC-ekspert til et mareritt, makan til spredning av stemmer hos juryen og hvordan ingen av televoting-landene fant det i sitt hjerte å gi Sveits noen poeng atter at de lå på 2.plass etter at juryen hadde sagt sitt en uforståelig.

Kyle gjorde en kjempejobb og fikk gjort det maksimale ut av sin låt, vi gjorde det bedre enn oddsen skulle tilsi, men isolert sett håper vel vi nordmenn på en plassering uten to tall i sifferet.

Alt i alt en ESC-sesong på det jevne vil jeg påstå, litt synd at vinnerlåten har såpass lite hit-potensiale over seg, ingenting hadde gjort meg mer glad om jeg tok feil her, men tror nok jeg får rett gitt.

Neste år må man fortsett å holde tyskkunnskapene i orden, alt annet enn Wien som arrangørby ville overraske meg og jeg kan henge nok et akkrediteringskort på veggen

Takk til alle som har fulgt denne bloggen, kanskje er jeg tilbake før dere aner.